Bygge terrasse? Sjekk dette først

Det er deilig med sommer og sol. Kanskje har du planer om å nyte livet på en selvbygget terrasse?

– Eller er det en platting du planlegger? Bygningsreglene setter et skille mellom terrasse og platting, selv om begrepene ofte går litt om hverandre, sier advokat Annita Magnussen i Huseierne.

En terrasse er unntatt søknadsplikt – gitt en rekke forutsetninger.

• Den kan ikke bygge mer enn én meter over bakkeplan
• Den må være forbundet med en bygning – og stikke maksimalt fire meter ut fra bygningens yttervegg.
• Hvis den har rekkverk, kan det være inntil 1,2 meter høyt
• Den kan ikke være overbygd
• Avstanden til nabogrensen skal være minst én meter

En platting er en terrasse som ligger maksimalt 0,5 meter over bakken. Du kan bygge den uten å søke først – og uten at du må ta hensyn til størrelsen og hvor den skal ligge. En platting kan faktisk ligge helt inntil nabogrensen.

– Men for naboskapets del er det alltid greit å ta en prat over gjerdet når du bygger tett inntil tomtegrensen. Det bør du gjøre selv om planene dine ikke medfører formelle krav om søknad eller nabovarsel, er Magnussens råd.

Terrassen dekkes av forsikringen

Terrasser og plattinger er inkludert i husforsikringen. Enten regnes de som en del av huset, eller som en del av hageanlegget.

– Men hvis du begynner å pakke inn terrassen med tett tak og vegger, vil vi høre fra deg. En vinterhage som er bygget inntil boligen skal regnes med i husets areal i bygningsforsikringen. En frittstående bygning med et bruttoareal på mer enn ti kvadratmeter skal forsikres som en egen bygning, sier rådgiver Simon Vigeland i Gjensidige. 

Gjensidige får ikke veldig mange saker om skader på åpenbart feilkonstruerte terrasser og plattinger, forteller Vigeland.

– Kanskje tenker mange, med rette, at det ikke er noen forsikringssak at terrassen de bygde selv har blitt skjev. Kanskje handler det også om stolthet. Jeg har gjort noen tabber selv, og da føles det ofte bedre for egoet å bare fikse det enn å lage en sak ut av det, sier han med et smil.

Basert på sakene Gjensidige har fått inn og Vigelands egne observasjoner, er dette noen av feilene som går igjen blant terrassebyggere:

Underdimensjonering av bjelkelag:

Mange som har holdt i en hammer har et (litt for) kjært forhold til dimensjonen 48x98 («to-fire» eller «totoms fire») Den er solid nok til stolper, stendere og lignende, men som bærebjelke egner den seg kun på ganske korte. Dessuten skal mange terrasser ikke bare bære folk, møbler og grill, men også store mengder snø.

Snø som raser ned på terrassen fra taket kan veie mye og ha enorm bevegelsesenergi. Flere terrasser har blitt knust av dette. Hvis dette kan skje hos deg, bør du montere snøfangere på taket. Husk da at det kan oppstå skjevbelastning hvis det bare er snøfangere på en del av taket. Da er det faktisk bedre med jevnt tung belastning.

På nettet kan du finne tabeller for utvendige bjelkedimensjoner og snølast. Du kan også spørre teknisk avdeling i kommunen hvilken snølast som gjelder for deg, eller snakk med en lokal byggmester.

Rekkverk og terrassegulv må lede smeltevann unna – ikke lage dammer som i verste fall kan krype inn i stua. Is og snø kan lage effektive demninger, og husvegger er ikke bygget for å være tette mot stående vann.

Rekkverk:

Mange fester rekkverksstolpene med et vinkeljern, men du bør velge noe mer solid. La rekkverksstolpene gå helt ned langs bjelkene som danner rammen til terrassen. Fest stolpene høyt og lavt på bjelken med kraftige skruer eller (helst) gjennomgående bolter.

Andre typiske feil er for store åpninger på rekkverket, at det er for lavt eller at det fungerer som et klatrestativ for barn. Dette finner du info om hos Direktoratet for byggkvalitet.

Bygger du en levegg eller annen litt større konstruksjon på en terrasse bør den stives av med skråsverter i hjørnene (med mindre den er festet til en husvegg som stiver av tilstrekkelig). Ellers kan konstruksjonen lett forskyve seg sideveis når den blir utsatt for vær og vind.