Dette betyr levealdersjustering for deg
Når det blir snakk om pensjon, vil begrepet «levealdersjustering» fort dukke opp. Hva betyr det, egentlig?
Det ligger i ordet: Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert på bakgrunn av den forventede levealderen din. Men denne definisjonen åpner for nye spørsmål. For hva innebærer denne justeringen?Og hva eller hvem avgjør hvor gammel du kan regne med å bli?
Vi spør Asbjørn Mo, som er fagsjef i Gjensidige Pensjonsforsikring og har jobbet med pensjonsspørsmål i 35 år.
– Det at pensjonen din blir justert, betyr i praksis at den årlige utbetalingen blir redusert fordi du etter statistikken skal leve litt lenger enn de som er født før deg. Det er ikke den totale pensjonen som blir redusert. Men pengene blir fordelt over flere år, sier Mo.
Pensjonen avhenger av forventet levealder
Et eksempel: Du er født i 1965. Du har en venn som er 1964-modell. Dere har hatt lik lønn gjennom hele karrieren. Når vennen din har fått lønnstillegg, har du fått det samme. Begge blir pensjonister etter 40 år i yrkeslivet.
Da vil dere ha den samme pensjonsbeholdningen hos Nav. Det totale beløpet som dere skal leve av som pensjonister, er altså likt for begge. Likevel vil du hvert år få litt mindre alderspensjon enn hva vennen din får.
– Ettersom forventet levealder øker i snitt én måned for hvert årskull, blir den årlige utbetalingen litt mindre for hvert årskull, sier Mo.
Han illustrerer sammenhengen med et regnestykke:
Total alderspensjon delt på forventet levealder er lik årlig pensjon.
Levealdersjustering skal sikre pensjonssystemet
Eksempelet over er forenklet for å vise hvordan levealdersjustering fungerer. I virkeligheten skal det godt gjøres å finne en «1964-modell» og en «1965-modell» som tjener nøyaktig det samme gjennom hele karrieren.
– Men poenget står: Når vi ser på befolkningen som helhet, vil nye pensjonistkull få litt mindre i årlig alderspensjon enn de foregående, sier Mo.
Hvorfor skal én generasjon «straffes» for at den lever litt lenger enn de foregående?
– Myndighetene har innført levealdersjustering fordi alternativet ville være at pensjonssystemet vårt på sikt skulle kollapse. Det hadde ikke vært nok penger til pensjonistene, som blir stadig flere og eldre. Levealdersjusteringen skal bidra til et bærekraftig pensjonssystem, sier Mo.
Hva skjer når levealderen fortsetter å øke?
En konsekvens av levealdersjustering er at ett årskull må jobbe litt lenger for å få like mye i årlig alderspensjon som det forrige. Endringene blir ikke store fra ett år til det neste. Over tid, hvis vi for eksempel sammenligner en som er født i 1965 og en i 2005, blir utslagene større. Det virker opplagt at de som er unge i dag ikke kan gå av når de blir 67 år, ifølge Mo.
– Bare siden årtusenskiftet har forventet gjenværende levetid for en 67-åring økt med mer enn to år. Hvert år med ekstra pensjon skal betales av «noen». Dagens system ble innført i 2011, men mange mener at det vil bli nødvendig med ytterlige tiltak for å sikre alderspensjonen til fremtidige generasjoner. Vi kan gå ut fra at det blir mindre «lønnsomt» å være pensjonist i fremtiden, sier Mo.
Egen sparing og pensjon gjennom jobben
Én mulighet er å spare til pensjon på egen hånd. Ifølge Mo venter mange med å sette av penger til de er i 40-årene eller eldre. Unge mennesker har tradisjonelt sett ikke vært spesielt opptatt av pensjon. Sannheten er jo at de i etableringsfasen har nok av andre ting å bruke penger på.
– Men nå ser vi at stadig flere begynner å sette av penger til pensjon tidlig i livet. Noe som isolert sett er smart med tanke på avkastningen de kan få som følge av jevn sparing over mange år, sier fagsjefen.
Arbeidsgiverne sparer også til pensjon for sine ansatte. I det private heter ordningen obligatorisk tjenestepensjon (OTP). De siste årene har arbeidsgiverne fått mer ansvar for de ansattes pensjon.
– Det er blant annet innført pensjon fra første krone av alt du tjener fra du er 13 år gammel. Og mange bedrifter har begynt å spare mer til de ansatte som ledd i arbeidet med å rekruttere og beholde folk, sier Mo. Han anbefaler at du setter deg inn i ordningen på arbeidsplassen din – og på den nye arbeidsplassen hvis du skal skifte jobb.
– I tillegg kan du selvfølgelig gjøre det som på mange måter er hensikten med levealdersjusteringen: Jobbe litt lenger for å få høyere årlig pensjon, sier Mo.
Verdt å vite om levealdersjustering
- Nav fastsetter antatt levealder på bakgrunn av beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antatt levealder (med tanke på alderspensjonen) blir fastsatt det året et gitt kull fyller 61 år.
- Levealdersjustering regulerer alderspensjon. I tillegg blir offentlig tjenestepensjon levealdersjustert.
- Når du setter deg inn i pensjon, vil du møte begrepene delingstall, forholdstall og justeringstall. Disse blir brukt i beregningen av pensjonen til ulike årskull tilknyttet forskjellige ordninger. Du kan lese mer om dette på Navs nettsider.
- Den årlige alderspensjonen blir påvirket av flere faktorer, som for eksempel når du begynner å ta den ut.
- Alderspensjon er livsvarig. Du mister ikke pensjonen om du skulle leve lenger enn antatt levealder for ditt årskull. Dør du «før tiden», vil pensjonsbeholdningen din gå tilbake til fellesskapet og bidra til å finansiere pensjon for de som lever lenger. Alderspensjonen er altså et solidarisk system.
- Pensjonen som arbeidsgiver har spart gjennom OTP er ikke livsvarig. Den blir fordelt på minst ti år. Hvis det er penger igjen når du dør, går de til dine etterlatte. Det samme er tilfellet for private sparepenger.
Sist oppdatert: