Færre branner i landbruket: Dette er suksessoppskriften
I 2022 ble det meldt inn 562 driftsbygningsbranner. Det er en halvering sammenliknet med tre år tidligere.
– Mange bønder er flinke og tar brannvern på alvor. Samtidig er landbruket en brannutsatt næring. Av og til kan det virke som om folk forventer at installasjoner og utstyr skal vare nesten evig, men det er det ingenting som gjør, sier Jon Henrik Leere.
I mer enn 20 år har lederen i Norsk Elektro Kontroll jaktet på feil i elektriske anlegg. Og i landbruket har det vært nok å ta tak i.
Om lag to av tre branner i næringen skyldes feil på elektrisk anlegg eller utstyr, viser tall fra forsikringsbransjen. Og i flere år gikk utviklingen i feil retning.
– 2014 var verst. Da var det 2 844 branntilfeller i driftsbygninger på norske gårdsbruk. Bøndene mistet store verdier, husdyr inkludert. Dette fikk bokstavelig talt alarmen til å gå. Trenden måtte snus, sier Fedad Gonilovic, senior risikorådgiver i Gjensidige.
Skadeforebyggende tiltak gir færre branner
De siste årene har det blitt utført mer enn 20 000 risikosjekker i Gjensidiges regi. Det har gitt svært gode resultater, forteller Gonilovic.
– De siste årene har vi sett en nesten sensasjonell nedgang i antallet branner i driftsbygninger. Flere tusen feil er avdekket og utbedret. Dette har reddet enorme verdier og spart tusenvis av dyreliv. Det faktum at 2022 ble et år med flere storbranner i driftsbygninger, der også dyreliv dessverre gikk tapt, må ikke ta fokuset bort fra de skadeforebyggende tiltakene vi vet har reddet dyreliv og livsverket til mange bønder, sier Gonilovic.
El-kontroll med termografering – feilsøking med varmesøkende kamera – er det viktigste skadeforebyggende tiltaket. Under fjoråret lanserte Gjensidige sensorteknologi, som sørger for overvåkning av temperatur i sikringsskapene og varsling ved unormal temperaturstigning.
– Det er ikke slik at feil i elektriske anlegg oppstår med treårs-intervaller, så sensorer vil opprettholde økt sikkerhet i perioden mellom el-kontrollene. I tillegg er det selvsagt avgjørende at brannalarmen fungerer hvis det likevel oppstår et branntilløp, understreker Gonilovic.
Færre branner i driftsbygninger, flere i bolighus
Mens antallet branner i driftsbygninger gikk ned, var situasjonen en annen når det gjaldt bolighus på gårdsbruk. Her gikk utviklingen i feil retning i flere år, ifølge Gjensidiges statistikk.
– Oppmerksomheten var ikke i samme grad rettet mot boliger som mot driftsbygninger. Det har endret seg, og nå er det krav om at våningshus og kårboliger skal inngå i el-kontrollen. Det ser allerede ut til å lønne seg, sier Gonilovic.
I 2021 var trenden tydelig: Det var færre branner i bolighus i landbruket. I 2022 tok antallet seg noe opp igjen. Statistikken vil alltid svinge noe fra år til år, påpeker Gonilovic.
– Likevel er vi sikre på at det forebyggende arbeidet vi har gått i bresjen for er en viktig årsak til utviklingen, sier han.
Gonilovic roser også samarbeidspartneren Norges Bondelag og bønder rundt om i landet for snuoperasjonen.
– Norske bønder har vært flinke til å ta i bruk el-kontroll med termografering på driftsbygninger. Det fortjener næringen honnør for. Derfor er det svært viktig at bonden får utført kontrollen også på bolighus, sier han.
Fortsatt mange alvorlige branner
Selv om antallet stadig blir færre, fører branner fremdeles til mange store skader på driftsbygninger og bolighus.
– Når det gjelder driftsbygningene, kan det henge sammen med at produksjonsenhetene vokser og får stadig flere strømførende tekniske installasjoner, sier Gonilovic. Han forteller at Gjensidige har gjennomgått alle branner med skader tilsvarende fem millioner kroner på driftsbygninger og én million kroner på bolighus.
– En fellesnevner for alle disse brannene var feil og avvik fra våre risikokrav, både når det gjaldt el-kontroll og brannalarmanlegg. Gjensidige krever at man kan dokumentere at det er utført el-kontroll og at brannalarmanlegget virker, sier Gonilovic.
Brannvern i hverdagen
Om lag halvparten av brannene i bolighus starter i elektrisk anlegg og utstyr, ifølge forsikringsselskapenes statistikk. Gonilovic peker også på betydningen av gode hverdagsrutiner. Telefoner og lignende skal lades på et brannsikkert underlag mens man er våken. Vask av klær og koppestell bør skje på dagtid mens man er hjemme.
– I den mørke årstiden, spesielt i forbindelse med julefeiringen, må man være påpasselig ved matlaging og bruk av ildsted og levende lys, understreker han.
Jon Henrik Leere forteller at de ofte finner vi feil på, eller feil bruk av, elektriske apparater. I tillegg er kortslutninger og overbelastning av anlegg en stor kategori.
– Mange våningshus og kårboliger får strømmen sin fra sikringsskap som er plassert i uthus. Her vil belastningen fra fukt og kulde lett kunne føre til korrosjon på brytere og koblinger, samt at sikringene «tåler mer» før de kobler ut. Feil type overspenningsvern og for lav spenning fra netteier kan også gi fatale konsekvenser, sier Leere.
Mange håndverkerfeil
Leere legger til at kontrollørene avdekker mange installasjoner som ikke er gjort etter boka.
– Det finnes nok en del hobbyelektrikere der ute, men mye skyldes håndverkerfeil. Det at arbeid blir utført av fagfolk, er dessverre ikke en garanti for at det blir gjort riktig. Blant annet blir mye utstyr montert uten at monteringsanvisningen følges. Resultatet kan bli brannfarlig, understreker Leere.
Erfaringene hans samsvarer med forsikringsselskapets funn.
– 60 prosent av de alvorlige feilene som er avdekket i kontroller med termografi kan spores tilbake til elektrikerfeil. Vi kan anta at andelen også er høy når vi snakker om bolighus, sier Gonilovic.
Manglende kvalitetssikring og røket overspenningsvern
I andre tilfeller oppstår branner på grunn av manglende kvalitetssikring av målerinstallasjoner, som AMS-målere, hevder brannetterforsker Leere. Det er netteiers ansvar å kontrollere og avdekke eventuelle feil i målerne. Han peker også på eldre installasjoner som ikke har overspenningsvern av nyere dato (før 2005). Disse fungere ikke på langt nær så godt som vernene som benyttes i dag.
– Plutselig ryker overspenningsvernet uten at abonnenten registrerer det. Da har du ikke lenger et funksjonelt vern, men et ikke-funksjonelt vern. Store spenninger kan ødelegge elektroniske komponenter som igjen kan føre til store kostnader, sier Leere.
Et overspenningsvern skal sørge for at dette ikke skjer – at utstyr ikke blir utsatt for høyere spenninger enn de er beregnet for. Når det ikke fungerer, vil ikke lenger strømmen ledes bort fra funksjonen. Isolasjonen på ledningene kan da bli såpass svekket at de ikke ivaretar sikkerhetsfunksjonene de er ment å ha, og krypstrøm kan oppstå.
– Dette kan medføre åpne flammer i isolasjonen. Risikoen er ekstra høy i områder med mye tordenvær og luftledningsnett. Vi vet at tordenvær gir økt brannfrekvens i installasjoner.
Dette er termografering
En termografering utføres med et infrarødt kamera. Slik kan kontrolløren sjekke overflatetemperaturen i utstyr med strømkoblinger, for eksempel et sikringsskap. Metoden avdekker feil det ellers er vanskelig å oppdage i elektriske installasjoner.
– Dårlige koblinger kan føre til varmgang og lysbuer. Dette er en vanlig feil, og årsaken til mange branntilløp, spesielt i sikringsskap. For den enkelte bonde er det selvsagt helt avgjørende at slike feil blir utbedret. I tillegg viser våre beregninger at forsikringsselskapene sparer «erstatningskroner» i hundremillionersklassen, sier Leere.
Fakta om el-kontroll
- Skal utføres hvert tredje år
- Omfatter alle bygg på gården
- Gårdeier har ansvar for at kontrollen blir utført og avvik (feil) utbedret
Fordeler med el-kontroll
- Redusert risiko for brann eller driftsstans
- HMS-forskriftens krav til dokumentasjon av el-sikkerheten blir oppfylt, og elektroforskriftens krav til eier om hans ansvar for trygt elektrisk anlegg oppfylles i stor grad
- Opptil 35 prosent rabatt på brannforsikring for alle kontrollerte bygg når kontrollen utføres av en sertifisert kontrollør og inkluderer termografering (NEK 405-1 og NEK 405-3).
Dette er sensorteknologi
Mange branner kan unngås med enkle midler og ny teknologi. Med sensorer i el-skapene dine får du beskjed ved unormale temperaturendringer, slik at du enkelt kan oppdage og rette el-feil før det er for sent. Mange branner har sitt arnested i sikringsskap, og med sensorer varsles man før det utvikler seg til åpen ild og røyk – som brannvarslingsanlegget er ment å varsle.