Fallskader tar mange liv
– Slike ulykker må forebygges hvis helsetjenestene skal kunne holde hodet over vannet, sier overlege.
Skader etter fall utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall, viser statistikk samlet av tidsskriftet Sykepleien.
– Det skjer ofte om natten i forbindelse med dobesøk. Inntrykket er at mange faller i det de skal reise seg fra doskålen. I tillegg skjer mange uhell på veien mellom sengen og toalettet, sier overlege Ruth Aga ved Skadelegevakten på Oslo universitetssykehus.
Det er mange årsaker til at eldre faller, og ofte spiller flere faktorer sammen.
– Med alderen svekkes muskelstyrke, syn, balanse, koordineringsevne og reaksjonstid. Diagnoser som demens, hjerte- og karsykdommer, epilepsi og Parkinsons kan gi økt risiko for fall. I tillegg kan en rekke medisiner føre til eller forsterke svimmelhet og ustøhet, sier Aga.
De fysiske omgivelsene har også betydning for ulykkesrisikoen.
– Mange er utsatt for snublefeller i hjemmet: trapper, høye dørterskler, teppekanter, ustabile møbler og glatte gulv. Utendørs utgjør ting som ujevnheter i bakken, snø og is en fare, påpeker overlegen.
Beinskjørhet gir alvorlige skader
Når vi snakker om fallskader, kommer vi ikke utenom beinskjørhet. Mange eldre har et skjelett som ikke tåler fall. Svært mange hofte- og håndleddsbrudd skyldes redusert beinmasse, opplyser Aga.
– I Norge er antallet brudd blant de høyeste i verden. Vi har for eksempel 9 000 hoftebrudd årlig. Samtidig ligger vi i verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, som særlig rammer kvinner, sier hun.
En tredjedel av dem som faller og skader seg er over 65 år. Halvparten av disse er over 80 år. Mange betaler en høy pris for uhellet, viser statistikk samlet av tidsskriftet Sykepleien. Fallskader utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall.
- I 2016 døde 885 personer som følge av fallulykker.
- 24 prosent av pasientene med hoftebrudd dør innen ett år etter skaden.
- I Norge er fallskader en større årsak til helsetap enn hjerte- og karsykdommer.
- 40 prosent av sykehjemsinnleggelser kommer i etterkant av fallskader.
En fallulykke får altså ofte svært alvorlige konsekvenser for den det gjelder og de pårørende. I tillegg viser statistikken at omkostningene for samfunnet er svært høye.
– Fallskader utgjør en stor belastning på helsetjenestene. Et hoftebrudd er beregnet å koste omlag én million kroner. Beløpet omfatter akutt behandling, men den største andelen er knyttet til kommunenes tilbud om hjemmetjeneste, rehabilitering og sykehjem, sier Aga.
Forebygging av fall
I årene som kommer vil det bli stadig flere personer over 80 og 90 år. Selv om dagens eldre jevnt over er friskere og sprekere enn tidligere generasjoner, vil situasjonen medføre en betydelig belastning på helsevesenet, påpeker Aga.
– Vi kan for eksempel ikke forvente at antallet plasser og ansatte ved sykehjemmene kan øke i takt med utviklingen. Forebyggende arbeid kommer til å bli veldig viktig for at helsetjenestene skal kunne holde hodet over vannet, slår hun fast.
Aga peker spesielt på fire forebyggende tiltak mot fall og skader:
- Trening av styrke og balanse.
- Kartlegging og tilpassing av hjemmet gjennom å fjerne snublefeller og montere utstyr som antisklibelegg, forhøyere til doseter, håndtak og gelendre, trygghetsalarm og annen velferdsteknologi.
- Medisinsk utredning for behandling av tilstander som øker risikoen for fall, for eksempel hjerterytmeforstyrrelser og grå stær.
– Samtidig bør man få hjelp til å gjennomgå medisinlisten sin. Se om man kan fjerne, redusere eller erstatte medisiner som for eksempel er sløvende eller fører til at det svartner når man reiser seg, sier Aga.
- Behandling av beinskjørhet. Dette er enkelttiltaket som har størst effekt med hensyn til alvorlige skader etter fall.
Sterke muskler gjør hverdagen bedre
Fysisk aktivitet er altså god «medisin» mot fallulykker. Fysioterapeut og rådgiver Ivar Sundsbø i Gjensidige, forteller at trening kan styrke musklene, balansen og skjelettet. Slik kan man redusere risikoen for fall og unngå alvorlige skader hvis uhellet først er ute.
– Mange eldre er flinke til å gå tur. Det kan være bra for mange ting, ikke minst kondisjonen. Samtidig vet vi at muskelstyrke er helt nødvendig for evnen til å utføre hverdagslige gjøremål som å reise seg, gå i trapper og utføre oppgaver i og rundt huset, sier han.
God balanse er også viktig. Det trenger vi i nesten alle bevegelser vi utfører i oppreist stilling.
– Til syvende og sist handler det om å kunne bo hjemme og klare seg selv. De aller fleste vil helst være så selvhjulpne som mulig så lenge som mulig, påpeker fysioterapeuten.
Nyttige, enkle øvelser
Alder, fysisk utgangspunkt og interesser avgjør hvordan, hvor hardt og hvor ofte man trener. Her må hver enkelt finne sine aktiviteter og øvelser som passer, understreker Sundsbø.
– Det viktigste er at man gjør noe man liker, slik at det blir en vane man kan opprettholde over tid. I tillegg er det en stor fordel om man etter hvert klarer å få progresjon – at man gradvis orker litt mer, sier han.
Fysioterapeuten slår et slag for balanse- og styrkeøvelser for hofte-, kne og ankelledd. Øvelsene vil kunne redusere risikoen for å falle. I tillegg kan de utføres hjemme uten bruk av treningsutstyr.
- Gå i trapper
- Sett deg og reis deg fra stol uten å støtte deg på armlenene.
- Stå på én fot så lenge du klarer. Bytt til den andre.
- «Telemarknedslag»: Stå med samlede ben. Ta et langt steg fremover og legg vekten på det fremste beinet. Skyv ifra og flytt beinet tilbake til utgangspunktet. Støtt deg til en stol/benk ved behov.
Hvis du orker, er det veldig bra å gjennomføre punkt 2–4 tre ganger.
– For mange vil disse øvelsene gi svært god effekt hvis de utføres to til tre ganger i uken. Hvis du allerede er svært aktiv, kan du nok ta i enda mer, sier Sundsbø.
Vil kartlegge risiko for brudd
I tillegg til det folk kan gjøre selv, er det nødvendig med forbedringer på systemnivå i helsevesenet, fremholder Aga. Som stipendiat ved Folkehelseinstituttet leder hun en studie som kartlegger hvordan eldre som har falt eller har økt fallrisiko kan fanges opp – og følges opp.
– Her må sykehus, kommunale helsetjenester og fastleger samarbeide bedre om å gi tilbud. Kartlegging og oppfølging med blant annet hjemmebesøk og trening vil gi gode resultater, sier Aga.
Hun viser til prosjekter i bydelene Nordstrand og Østensjø i Oslo. Der førte forebyggende innsats til at antallet hoftebrudd gikk ned med 40 prosent mellom 2013 og 2017.
– I tillegg bør folk over 50 år som kommer på legevakt eller sykehus etter brudd i håndledd, ankel eller hofte – eller som har et kompresjonsbrudd i ryggen – få tilbud om kartlegging og eventuell medisinsk behandling av beinskjørhet. Det er et paradoks at svært mange beinskjøre ikke får behandling som styrker skjelettet og reduserer risikoen for brudd, sier Aga.
Sist oppdatert: