Gir nytt liv til gamle låver
I Norge har vi rundt 10 000 låver som ble bygget da det var hest og kjerre som gjaldt. Nå står mange og forfaller. Det vil selskapet OMTRE gjøre noe med.
– Det er sunt bondevett å gjenbruke ressurser. Før i tiden var folk veldig flinke til akkurat det. De demonterte trevirke og brukte det i nye bygg fordi det var billigere og ofte enklere å gjenbruke brukte materialer enn å kjøpe nye. Nå er tiden igjen inne for ombruk – både i landbruket og i byggindustrien, sier Urda Ljøterud Høglund, rådgiver innen ombruk i OMTRE AS.
Selskapets navn levner liten tvil om kjernevirksomheten. OMTRE jobber med å finne løsninger som bidrar til at mer trevirke forblir i verdikjeden så lenge som mulig. I dag går store mengder bokstavelig talt opp i røyk – og med det: karbon ut i atmosfæren.
– I 2020 ble det levert 818 000 tonn treavfall til retur i Norge, ifølge avfallsregnskapet til Statistisk sentralbyrå. Bare elleve prosent av dette ble sendt til materialgjenvinning. Hvis andelen blir større, vil utslippene av karbon bli kraftig redusert, sier Ljøterud Høglund.
Hun legger til at det er flere gode grunner til å forvalte treressursene bedre. Blant annet fører fremveksten av ny industri til økt behov for trevirke. Det kan igjen bli en knapp ressurs – med tilhørende prisøkning.
– Byggindustrien må bli mer sirkulær og fornybar. Det innebærer at vi må utnytte trevirke på en bedre måte enn å bruke energien til varme, konstaterer Ljøterud Høglund.
Kartlegger låver med 3D-skanner
«Norske låver» er navnet på ett av prosjektene som OMTRE jobber med. Utgangspunktet er at det rundt om i Norge står mange gamle låvebygninger som ikke er tilpasset moderne gårdsdrift. Rundt 10 000 stykker, ifølge selskapets beregninger.
– I tiårene etter 1900 og utover ble det bygget svært mange låver. De var naturligvis tilpasset datidens gårdsdrift, som var basert på hest og kjerre. I dag tilfredsstiller disse bygningene ikke kravene til bæreevne, sikkerhet og produksjon. Ofte er det ikke en gang mulig eller trygt å kjøre traktoren inn på låvegulvet, påpeker Ljøterud Høglund.
Mange låver av eldre årgang står tomme og forfaller – før de til slutt blir revet og kjørt på fyllinga. Flere av disse driftsbygningene kan imidlertid få en bedre skjebne, mener OMTRE. Prosjektet deres går ut på at de kartlegger konstruksjonen og tilstanden på trevirket med en 3D-skanner.
– Det gir oss grunnlag for å vurdere om låven fremdeles er liv laga. Hvis ombygging ikke er mulig eller hensiktsmessig, undersøker vi om konstruksjonsvirket og bærende elementer kan ombrukes i nye bygg, forklarer Ljøterud.
Vil demontere og ombruke låven
På et tun i Kviteseid i Telemark står en rødmalt låve fra 1927. Den har ikke vært benyttet i driften av gården siden 1950 og er nå i svært dårlig forfatning, konstaterer Elizabeth Kvie Lundevall. Hun eier gården hvor det blir produsert og solgt grovfôr i baller. Nå vil hun demontere låven og tilbakeføre arealet til dyrkbar jord.
– Låven er ikke verneverdig, og de antikvariske myndighetene har konkludert med at fredning ikke er aktuelt. Bygningen gir heller ingen inntekter. Den er ikke i drift, og derfor er det heller ikke grunnlag for fradrag av merverdiavgift, sier Lundevall.
Hun opplyser at helt grunnleggende sikringstiltak, som blant annet omfatter et seriekoblet automatisk brannvarslingsanlegg med tilkobling til 110-sentralen, vil koste minst én million kroner.
– Dette må jeg eventuelt dekke av egen lomme, og det uten at tiltakene gjør låven egnet for næringsvirksomhet av noe slag, sier Lundevall. Etter befaring og uttalelser fra fagfolk, er konklusjonen at låven ikke har verdi for verken henne eller Riksantikvaren.
– Det ville vært fantastisk hvis deler av låven kunne komme til nytte i nye bygg. Gjenbruk av trevirke, stålbjelker, kobber og takplater av metall representerer en stor miljøgevinst. En lokal entreprenør er interessert i grunnmuren, sier Lundevall. Søknaden om tillatelse til å demontere låven blir nå behandlet av statsforvalteren.
Taket må være tett
Resultatet av 3D-skanningen av Lundevall-låven bekrefter at bygningen er i dårlig stand. Likevel er store deler av konstruksjonsvirket og bærende elementer egnet for ombruk, opplyser Urda Ljøterud.
– Den avgjørende faktoren er, som i andre låveprosjekter, at taket er tett. Hvis vi finner sopp og råte, er løpet kjørt med tanke på ombruk, sier hun.
Trevirke som skal ombrukes, må først vurderes og kategoriseres. Dette blir gjort av fagpersoner som OMTRE har avtale med. Informasjonen følger trevirket og kan hentes frem når det skal brukes i nybygg, ved ombygging eller i rehabiliteringsprosjekter – og som underlag for planmessig vedlikehold.
Støttes av bærekraftfond
– Låveprosjektet til OMTRE er spennende på flere måter. Ombruk av byggematerialer er viktig med hensyn til ressursutnyttelse og bærekraft. Hvis en låve kan bygges om og få nytt liv som driftsbygning der den står, er det også positivt med tanke på jordvern og å opprettholde kulturlandskapet, sier Anne Thorine Brotke, bransjeansvarlig for landbruk i Gjensidige.
Hun opplyser at OMTRE har fått støtte fra Norges Bondelags og Gjensidiges bærekraftfond. Pengene skal selskapet bruke på videre utvikling av låveprosjektet.
– Bærekraftfondet skal dele ut opptil ti millioner kroner hvert år. Så langt har vi innvilget søknader fra mer enn 30 prosjekter og 350 enkeltpersoner som ønsker støtte til tiltak innenfor skadeforebygging, dyrevelferd eller klimatiltak i landbruket, sier Brotke.