Slik gjør du taket klart for høstens ruskevær
Tall fra Finans Norge viser at vannskader, som følge av lekkasjer utenfra og inn, kostet mer enn en milliard erstatningskroner i 2020. Dette kan du gjøre for å sikre taket ditt før en værhard høst.
Ifølge tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen skyldes skadene som oftest slitasje eller dreneringsproblematikk.
– I likhet med en bil har også et hus slitedeler. Selv om husets slitedeler tåler mer og varer lengre, enn hva tilfellet vil være på en bil, vil dårlig vær påvirke levetidene på komponentene og det kan bli høye kostnader når noe må byttes. I vårt langstrakte land, med store lokale variasjoner i klimaet, er det derfor lurt å være føre var, sier tømreren.
Han råder boligeiere til å sjekke tilstanden på taket før det verste høstværet setter inn.
– Moderne tak er som regel bygd av betongtakstein eller takplater, og har en forventet levetid på 30–40 år. Etter dette bør du la fagfolk vurdere om det holder noen år til eller må byttes. Selv om takstein av tegl og spesielt skifer varer nesten «evig», kan undertaket tørke og sprekke opp over tid. Dette kan føre til lekkasje ved et større regnskyll. Andre komponenter på taket, som beslag, lekter og så videre, kan forringes tidligere enn de synlige delene på taket. Lekkasjer oppstår ofte rundt pipen og luftehatter og lignende, sier Olsen.
Tak som kun består av takpapp eller lignende materialer vil også tørke ut og bli porøse over tid.
– Du kan regne med at et slikt tak har noe kortere levetid enn et som er tekket med takstein og plater, fortsetter Gjensidiges ekspert.
Ta tak mot tung snø
I tillegg til å bli utsatt for sol, regn og vind, blir takene våre tynget av snø. I og med at det er store lokale variasjoner på hvilken vekt taket er bygd for å tåle, anbefaler Olsen å sjekke vektgrensa for ditt tak.
– Tak i Norge kan tåle alt fra 150 til så mye som 800 kilo per kvadratmeter. Her er det imidlertid store lokale variasjoner, da for eksempel et hus i Karasjok gjerne er bygd med et tak som tåler mer vekt enn et hus på Jæren – hvor en kanskje forventer mindre snømengder. Men, siden været her til lands kan være mer uforutsigbart enn som så, er det lurt å få en lokalkjent fagkyndig til å finne ut hvor mye akkurat ditt tak tåler, sier Olsen.
Han trekker frem et eksempel fra Sintef som viser at 80 cm med gammel snø kan veie så mye som 250 kg per kvadratmeter.
| Snøtype og egenvekt | Kritisk snølast | ||
|---|---|---|---|
| 150 kg/m2 | 250 kg/m2 | 350 kg/m2 | |
| Gammel snø (300 kg/m3) | 0,5 m | 0,8 m | 1,2 m |
| Våt snø (400 kg/m3) | 0,4 m | 0,6 m | 0,9 m |
Her er tømrerens fem tips for å gjøre taket klart for høstværet:
- Se etter åpenbare feil, som sprukne takstein
- Fjern rusk og rask fra kil-, grad- og takrenner
- Få en fagkyndig til å inspisere taket ditt om det er eldre enn 30 år
- Få anslag fra håndverkere med lokalkunnskap i værharde strøk om vekttoleranse og forventet levetid på tak og vegger
- Måk snø fra taket for å unngå snøras og skader som følge av høy vektbelasting på taket, verandaen e.l. Vær spesielt oppmerksom på skjevfordeling av snø, det vil si at det er mer snø på én side av taket enn på den andre.
På flate tak er det én ting til man bør bemerke seg:
– Mange hus har flate tak med sluk. Disse må man se til og rense jevnlig, slik at ikke de går tett – selv om taket er nytt. Om man har et såkalt «nødoverløp», typisk et rør som stikker ut av siden ved taket, så er det ikke meningen at det skal komme vann ut av dette. Da er slukene allerede tette. Om dette er tilfellet må man få renset slukene så snart det er trygt, sier Olsen.
Har huset eller hytta torvtak, gjelder egne vedlikeholdsrutiner, påpeker tømreren.
– På torvtak ligger det en membran under torva for å holde taket tett. For å holde torva fin må gjødsling, klipping, kalking, og eventuelt vanning, til med jevne mellomrom. Det er også viktig å fylle på med vedlikeholdstorv etter forrige vinters herjing, slik at ikke taket starter neste vinter med «sår».
Fem viktige sikkerhetsgrep for deg som skal arbeide på taket:
Olsen understreker at fallulykker er blant de vanligste arbeidsulykkene vi har her til lands. Derfor er det viktig å tenke på egen sikkerhet når man utfører arbeid i høyden.
- Korrekt oppført stillas med rekkverk er den foretrukne sikringsmetoden når man skal utføre arbeid, spesielt av omfattende karakter
- Påse at stillas og stige er i god stand og godkjent for bruken. Stige skal sikres mot glidning og kun brukes til tilkomst – man bør ikke arbeide fra stigen
- For mindre arbeider kan man bruke godkjent sikringssele. Man kan enten ha kort radius som forhindrer at man kan falle utenfor taket, eller lang radius som sikrer deg dersom du faller utenfor
- Sele skal ikke forankres i pipen/skorsteinen, men i egne forankringspunkter
- Ved arbeid i sele som sikrer deg for fall skal man ha tilgang på umiddelbar bistand dersom man skulle bli hengende