– Har ikke brukt ett sekund på å synes synd på meg selv
– Brannen var en katastrofe. Samtidig har vi lært mye, sier Vegard Vigdenes. På branntomten etter det gamle fjøset har bonden fra Stjørdal reist en topp moderne driftsbygning.
– Det var på en måte godt at jeg ikke var hjemme da det brant. Jeg kunne funnet på å løpe inn i fjøset for å redde mest mulig. Det kunne ha gått helt galt, sier Vegard Vigdenes.
Det skulle bli en god høst. Han hadde jobbet hardt hele året. Nå var tiden inne for å høste fruktene. Vegard ville bevilge seg litt mer fritid, og denne helgen i oktober 2018 var det rypejakt og arbeid på hytta, én times gange opp i fjellet, som sto på programmet.
Kona Guri og de to døtrene på ni og elleve år var på sydenferie. Hjemme på gården sørget Vegards far og en avløser for stell av til sammen 50 kyr og kalver på slektsgården i Forradal i Stjørdal.
Brannen begynte i en melkepumpe
Det var avløseren som oppdaget røyken først. I løpet av minutter tok flammene tak i fjøsvegger og -tak. Faren, som nettopp hadde kjørt fra gården, fikk en tekstmelding om at brannalarmen var utløst. Da han begynte å møte brannbiler, skjønte han alvoret og bråsnudde. På gården kom naboer til. Det gjaldt å få ut dyrene. Fjøset sto ikke til å redde.
– Ifølge brannvesenet var bolighuset vårt minutter fra å gå opp i røyk. To av tre lag i vinduene var sprukket. Ett til – og brannen ville blitt eksplosjonsartet, forteller Vegard.
Brannen begynte i en melkepumpe. Den var kontrollert bare to måneder før. Det viser at man aldri kan gardere seg 100 prosent mot feil, påpeker bonden.
– For min del er det godt å vite at brannen ikke skyldtes svikt i brannvern og rutiner. Jeg kunne ikke ha gjort noe annerledes, sier han.
Slaktet halvparten av kyrne
Det har vært gårdsdrift i Forradal siden 1600-tallet. På låven i fjøset hadde Vegard laget et gårdsmuseum med gjenstander som var opptil 300 år gamle. De er borte for alltid.
– Det er trist. Det viktigste er likevel at menneskeliv ikke gikk tapt, at huset står og at det meste av buskapen ble reddet, sier Vegard. Han valgte å slakte halvparten av kyrne, mens resten av dyrene fikk overvintre hos gode naboer i bygda. For døtrene var det tungt at kaninene og hønene deres ikke overlevde brannen.
Den første natten ble det lite søvn. Tankene surret rundt. Hva nå? Vegard og Guri bestemte seg for å brette opp ermene og jobbe på.
– Ting måtte skje fort. Vi ville få opp et nytt fjøs så raskt som mulig – og innen kalvingen i september året etter, forteller Vegard. Han roser alle som var involvert og engasjert i familiens situasjon: sambygdinger og venner, brannvesenet, kommunen, landbruksorganisasjonene, forsikringsselskapet og alle som har bidratt i arbeidet med nybygget.
Valgte kontantoppgjør
– Jeg pleier å si at vi er utrolig heldige som bor i et land hvor systemet fungerer, sier Vegard. Han forteller at Gjensidige kom på befaring få dager etter brannen, for å besiktige skadene og diskutere forsikringsoppgjøret.
– Kontakten med forsikringsselskapet har vært utelukkende positiv. Dette var profesjonelle folk som hadde vært på en branntomt før. I tillegg hadde de god kjennskap til landbruket, sier Vegard.
Han bestemte seg for å velge kontantoppgjør. Det betyr at han tok jobben med nybygget selv. Gjensidige kompenserer egeninnsatsen med et avtalt beløp per time, mens utgifter til materialer og tjenester ble refundert fortløpende etter regning.
Som en del av forsikringsoppgjøret lagde Vegard også lister over utstyr og inventar som gikk tapt i brannen.
– Det var bare å sette seg ned og gå gjennom rom for rom etter husken og det jeg hadde av bilder og kvitteringer. Deretter førte jeg opp pris på kjøpstidspunktet og nyprisen med lenke til den aktuelle butikken i et Excel-ark. Det kom på flere tusen varelinjer, forteller han.
– En mønsterkunde
Marianne Thoresen i Gjensidige forteller at mangt et øyebryn hevet seg da de mottok Forradal-bondens oversikt.
– Mange bønder har orden i sysakene, men denne inventarlisten er helt klart blant de mer ryddige vi har sett, smiler hun. Thorsen legger til at gården i Forradal etter Gjensidiges syn fortjener betegnelsen mønsterbruk.
– Det kommer først og fremst av at eierne har gjort alt etter boka med hensyn til brannvern og andre sikkerhetstiltak. De har blant annet fått utført termisk fotografering og jevnlige kontroller av det elektriske anlegget, forklarer Thoresen. Hun peker på at om lag to av tre branner i landbruket er knyttet til elektrisitet.
Raskt oppgjør
Thoresen opplyser at Gjensidige er opptatt av å behandle forsikringsoppgjør så effektivt om mulig. Dette er viktig ikke minst i landbruket, hvor det er om å gjøre å komme tilbake i normal gjenge så raskt som mulig etter en skade.
– Når en skade omfatter store verdier, kan et forsikringsoppgjør i utgangspunktet være litt komplisert. Det kan likevel løses forholdsvis raskt når vi kommuniserer godt med kunden og nødvendig dokumentasjon kommer på plass tidlig. Samtidig må vi alltid ta hensyn til at det kan være en utfordring å håndtere en alvorlig hendelse, som for eksempel en brann. Det gjelder ikke minst på det psykologiske planet, sier hun.
Thoresen legger til at kontantoppgjør kan være en god løsning for noen. Andre kunder kan ha behov for forsikringsselskapet engasjerer seg mer i arbeidet med gjenoppbygging.
– Da kan vi følge prosjektet helt til mål med kompetansen og leverandørnettverket vårt, sier hun.
Klar for nye kapitler
I Forradal har det siste året i stor grad bestått av planlegging og byggearbeid. I slutten av februar 2019 ble det første spadetaket tatt, og i midten av august sto det 800 kvadratmeter nye fjøset ferdig. Et stort redskapshus, garasjer, fyrrom og fôrsentral skal også på plass. I tillegg til erstatningen etter brannen, har Vegard og Guri investert egne penger i prosjektet. Nå skal det skrives nye kapitler på den over 500 år gamle gården.
– Vi har ikke brukt ett sekund på å synes synd på oss selv. Alle krefter er lagt i arbeidet med å komme tilbake i normal gjenge, sier Vegard.
– Du virker som en handlekraftig kar.
– Ja, de sier så, smiler han, men understreker samtidig at brannen var en katastrofe og en stor påkjenning.
– Opplevelsen har naturligvis preget oss. Det gjelder spesielt døtrene våre. Personlig må jeg si at det siste året har vært tøft, men også svært lærerikt og inspirerende, sier Vegard. Basert på erfaringene gir han følgende råd:
1. Ta brannvern på alvor
– En brann kan sluke verdier og ta livet av folk og dyr. Sørg for at varslingsanlegget er i orden, og sjekk elektrisk anlegg og utstyr jevnlig. Jeg anbefaler fotografering med varmesøkende kamera, som avslører feilkilder man ellers ikke oppdager så lett.
2. Sørg for å ha forsikringen i orden
– Er det lenge siden du tok en gjennomgang av forsikringene? Endringer i driften eller utstyrsparken kan føre til at du ikke er dekket slik du bør være. Hos oss var bygningene fullverdiforsikret, men det kom frem at vi lå litt lavere enn vi strengt tatt burde med hensyn til inntektssikring.
3. Ikke vær redd for å be om hjelp
– Er du uheldig og opplever brann, er det mange som kan og vil hjelpe: sambygdinger, kommune, landbruksorganisasjoner, banken og forsikringsselskapet for å nevne noen. Husk også at sistnevnte har kompetanse på mer enn det som handler om kroner og øre. I tillegg: Spør til du forstår alt. En brann er en sjokkartet opplevelse, og etterpå er det mye å sette seg inn i på kort tid. Spør heller én gang for mye enn én for lite.
4. Prat med andre som har opplevd det samme
– Brann er noe som dessverre rammer mange gårdbrukere. Det å kunne ringe og slå av en prat med noen som har lignende erfaringer, gir både læring og håp.
5. Takk ja til psykologhjelp
– For oss var det fint å få profesjonell hjelp til å sette ord på og behandle opplevelsen. Det gjaldt ikke minst for barna. De syntes brannen var veldig skremmende, og i tillegg mistet de dyrene som de var veldig glad i.
6. Vær fleksibel, men behold kontrollen
– Tiden etter en brann kan være kaotisk, og mye må skje på kort tid. Det kan være vanskelig å beholde overblikket i skogen av detaljer. Kunsten er å ta ting som de kommer og samtidig holde øynene på målet der fremme. I tillegg: I et forsikringsoppgjør kan det dreie seg om millioner av kroner. Vær likevel bevisst på pengebruken. Selv små ting koster!
Sist oppdatert: