Høstråd for hagen
Neste års hagesesong begynner nå. Her er tipsene som gjør hagen klar for en ny vår.
Når høsten fester grepet, er det kanskje inneaktiviteter som frister mest. Men hei, ennå kommer det mange fine dager! Og selv om vekstsesongen er over, vil hagen din sette pris på litt omtanke. Litt frisk luft og jord under neglene skader heller aldri, så hvorfor ikke bruke litt tid i hagen på en solfylt høstdag?
– Det er nå du kan gi hagen en «flying start» til våren, i stedet for å måtte begynne helt på nytt i april. På den måten blir hagesesongen lengre og gleden større, sier avdelingsleder Geir Mellingen ved Gjennestad hagesenter i Stokke.
Legg løk i jorden nå
Hvis du vil glede deg over spirende krokus, påskeliljer, tulipaner og snøklokker til våren, må du legge løk nå.
– Det er superenkelt å legge løk. Og hvorfor ikke være kreativ og leke litt? Noen løkblomster kommer svært tidlig, andre litt senere. Noen blir høye, andre er lavere. I tillegg kommer de i nesten alle farger. Med litt planlegging kan du få et flott fargespill som varer hele våren, sier Mellingen. Han foreslår også å legge løk under busker og hekker.
Løk kan legges rett i jorda eller i potter, som må være godt drenert for at løken ikke skal drukne. Bland gjerne inn litt kugjødsel eller kompost i jorda, er ekspertens råd.
Stauder: Gleden ved å dele
Stauder er hagens overflødighetshorn. Dette er planter som overvintrer og kommer igjen år etter år. I tillegg er de til for å deles, forteller gartner og fagansvarlig Marianne Utengen i Det norske hageselskap.
– Mange stauder kan enkelt deles med en skarp spade. Den nye delen kan du sette direkte i hagejorda, og noen stauder kan også plantes i en potte. Det er lurt å blande inn litt kompostjord som stauden kan trekke næring fra, sier hun og forteller at hvis du velger riktige stauder, vil de klare seg selv uten ekstra beskyttelse mot frosten.
Vil du unngå bruk og kast av planter? Da er stauder perfekt som alternativ til sesongblomster, mener Utengen. Selv har hun erstattet mange sommerblomster med stauder.
– Prøv å bruke stauder i noen av pottene i stedet for bare sommerblomster. Mange stauder har dekorativt og fargerikt bladverk som er pent hele sesongen. Dessuten trenger stauder mindre stell enn sommerblomster, det vil si ingen plukking av avblomstrede blomster, sier hun.
Vil du veldig gjerne pynte med lyng om høsten? Helt greit, mener gartneren. Men hvis du setter disse blomstene sammen med stauder, kan du kanskje klare deg med et par lyngplanter i stedet for syv.
– Slik får du en kreativ og fargerik dekorasjon som koster mye mindre enn å bare plante nytt. Dessuten gir det mindre bruk og kast i hagen, og det liker vi, smiler Utengen.
Plenen: Rake løvet eller la det ligge?
Tørt løv i gilde farger er flott, men bør det fjernes fra plenen? Svaret er både ja og nei, mener Utengen og Mellingen.
– Løv er organisk materiale som meitemark og mikroliv elsker. Et godt råd er å kjøre over plenen med gressklipperen når løvet er tørt. Kuttet opp i småbiter vil marken trekke det ned og gjøre jorda sunnere og bedre, sier Utengen.
Har du trær som er i vekst, kan du legge noe av løvet rundt stammen for å gi næring til røttene.
Når er svaret «nei»? Hvis du har mange løvtrær (og nåletrær) som legger fra seg store mengder «avfall» på plenen, bør det kanskje fjernes.
– Gress trenger lys og luft for å trives. Et seigt teppe av løv kan kvele plantene, sier Mellingen. Han minner om at gresset bør ha en viss lengde i det Kong Vinter gjør sin entré. Et godt råd er å sette klippehøyden litt opp når du går over plenen for siste gang – eller å la robotgressklipperen få vinterfri mens gresset ennå vokser noe.
Hva pleier du å gjøre med gressavklipp? Mange kjører det på dynga i stedet for å se på det som en ressurs, mener Utengen.
– Gjennom sesongen kan du gjerne legge rester fra plenklipperen i bed og under busker og hekker. Der frigjør det næring og forebygger ugress. I tillegg er avklippet perfekt som jorddekke i kjøkkenhagen. Der hjelper det jorden å holde på fuktighet og næringsstoffer frem til du skal så utpå våren. I tillegg beskytter avklippet jorden mot erosjon og slagregn, sier hun.
Det svarte gullet
Alt som skal vokse trenger god jord (med unntak av en del ugress). Hageselskapets gartner påpeker at ikke all jord er god jord – men at all jord kan gjøres bedre med litt hjelp.
– Planter som står i god jord trives bedre og er mindre utsatt for sykdom. Jordforbedring gir rett og slett et bedre hageliv, sier Utengen.
Hva begrepet innebærer for hagen din, avhenger av utgangspunktet. Kompost passer imidlertid godt for de aller fleste jordtyper.
– Hovedregelen er at vekster som skal gi avling eller rik blomstring trenger bedre og mer næring enn saktevoksende og gamle planter. Kjøkkenhagen, potter og blomsterbed setter pris på ekstra god og næringsrik jord, sier hun.
Hvordan gjødsler du jorda? Ren kunstgjødsel er mest næringsrik og det beste alternativet om det er akutt næringsmangel. Ifølge Hageselskapets ekspert er dette likevel litt som å erstatte frukt og grønnsaker med vitaminpiller.
– Organisk gjødsel, som hønsegjødsel, blodmel og beinmel, helst i kombinasjon med kompostjord fra enten hagesenteret eller gjenvinningsstasjonen, er bedre for jorda di, sier Utengen. Hun forteller at noen gjenvinningsstasjoner selger kompostjord iblandet ku- og hestegjødsel.
– Supert for jorda, og i tillegg har gjødselen lagtidsvirkende effekt. Ellers er kompost fra gjenvinningsstasjonene som ikke er tilsatt stallgjødsel ofte næringsfattig. Slik kompostjord må tilsettes gjødsel, enten organisk eller kunstgjødsel, sier Utengen og slår et slag for komposten du kan lage selv.
Av jord er alt kommet, til jord kan alt bli
– Hjemmekompost er det mest miljøvennlige alternativet. Samtidig kan du kjenne på følelsen av å bidra i det store kretsløpet, sier gartneren.
Ikke alle kan ha en kompostbinge i hagen. Men hvis du har en hage som produserer så mye hageavfall at du må kjøre det bort med henger, bør du vurdere å lage jord selv, er Utengens forslag.
Hvis du bare komposterer hageavfall, som kvist, løv og gress (hold kongler, granbar og furunåler unna), trenger du bare en åpen binge. En slik koster nesten ingenting på hagesentrene. Du kan også lage den selv av armeringsnett eller lignende.
– En annen metode er å fylle løv i en svart søppelsekk, perforere den med små hull og la den stå ute over vinteren, tipser Utengen.
Hvis du ønsker å benytte matavfall i komposten, må bingen være lukket for ikke å tiltrekke seg skadedyr.
Geir Mellingen legger vekt på at komposteringsprosessen går raskere i en lukket binge som har matavfall i miksen. Denne jorden blir dessuten bedre enn den som kommer kun fra hageavfall, mener han.
Hva med den utskjelte torvjorden som alle hagesentrene tilbyr? Ifølge Utengen er dette noe hagen ikke trenger, og derfor bør man unngå torv. Mellingen er ikke like kategorisk.
– Torven blir også omdannet til jord etter hvert. Men den trenger hjelp, og det er nødvendig å blande inn jord av høyere kvalitet og/eller gjødsel, sier han.
Trøst for svimle hageeiere
Tilhører du dem som gjerne gjør litt, men som ikke er så klar for å legge tid og arbeid i hagestell når sesongen er på hell? Kan det likevel bli hageglede neste år? Absolutt, understreker ekspertene. De innser at det er lett å bli litt svimmel av alle gode råd som gis.
– Naturen er fantastisk, den går som regel sin gang uansett hva som skjer. Hagestell dreier seg i stor grad om hvor mye du vil støtte naturlige prosesser – og om det rent visuelle, altså vår egen trivsel. Det er mye du kan gjøre, men ikke så mye du må gjøre. Og neste år kommer det nye sjanser, smiler Mellingen.