Hvor ofte glemmer du å sjekke blindsonen?
Alle vet hvor viktig det er å sjekke blindsonen. Likevel glemmer vi det rett som det er. Hvorfor er det slik – og hva kan vi gjøre med det?
Det er anslått at bare 29 prosent av alle sjåfører er bevisst på bilens blindsone til enhver tid. Det er imidlertid ikke uvitenhet som er hovedproblemet, mener fagkonsulent Øyvind Årbogen i Norges Trafikkskoleforbund.
– Noen forstår kanskje ikke helt omfanget av blindsonen, andre klarer rett og slett ikke å snu seg. Hovedutfordringen er likevel at det er så lett å glemme å sjekke, særlig når trafikken er hektisk, sier han.
Årbogen understreker at dette ikke er godt nok. Glemmer du blindsonen, kan det få alvorlige konsekvenser. Det gjelder spesielt der harde og myke trafikanter ferdes om hverandre – selv om farten kan være relativt lav.
Farligst i lav fart
– 80 prosent av de drepte i blindsoneulykker er fotgjengere. Rundt 40 prosent av ulykkene har skjedd i et gangfelt. I nesten alle tilfellene var farten på den involverte bilen under 30 kilometer i timen, oppsummerer Årbogen.
Blindsonen øker med kjøretøyets størrelse. En tommelfingerregel er at blindsonen er cirka to ganger så stor som selve bilen. Når du kjører en vanlig bil, vil det altså være rundt ti meter som du ikke ser uten å snu på hodet. Busser og trailere kan ha opptil 40 meters blindsone. Der er det plass til mange mindre og mykere trafikanter.
Primært bilførerens ansvar
Blindsonen er bilistenes ansvar, slår syklistenes representanter fast.
– Det går klart frem av trafikkreglene, sier Aron Sandell i Syklistenes Landsforening. Han legger til at bilførernes ansvar også er fastslått rettslig. Likevel er det de myke trafikantene som må ta den fysiske støyten. Derfor prøver mange syklister å unngå blindsonen.
– De stoler rett og slett ikke på at bilistene er oppmerksomme, sier Sandell og forteller at syklistene gjerne vil plassere seg foran bilene. Dette gjelder særlig tyngre kjøretøy. Det er derfor vi etter hvert ser flere kryss med en markert «sykkelboks» foran stopplinjen for biler.
Syklistene møter forståelse hos Norges Trafikkskoleforbund.
– Det kan ofte være slik at gammel vane er vond å vende. Som regel går det bra selv om du ikke sjekker blindsonen, så du blir på en måte «belønnet» for å gjøre feil. Det er fort gjort å legge seg til dårlige vaner, sier Øyvind Årbogen.
Vær bevisst på hvor og hvordan du kjører
Å være bevisst egen adferd er punkt nummer én, fastslår fagkonsulenten. Det betyr at du som bilfører tenker over hvilke utfordringer som kan oppstå der du til enhver tid befinner deg i trafikken.
– En mulighet er å tenke over dette før turen starter. Da vil ikke endringer i omgivelsene underveis komme som en overraskelse som tar oppmerksomheten bort fra blindsonen, anbefaler han.
Varsling fra infrastruktur en mulighet?
Statens vegvesen har stått bak en rekke informasjons- og holdningskampanjer. I tillegg har de undersøkt mulighetene for å ta i bruk deteksjons- og varslingsutstyr i for eksempel veikryss. Teknologien kan varsle bilfører om potensielle farer ved hjelp av lys eller direkte varsling i bilen. Ifølge vegvesenets prosjektrapport har funnene vært lovende. Men de peker også på at slik varsling ikke er noen garanti for at føreren blir oppmerksom på faren.
Da kan moderne kamera- og sensorløsninger i bilene være vel så effektive, og dessuten mulig å på plass raskere. Aron Sandell forteller at et nytt EU-direktiv nå pålegger alle nye og tyngre kjøretøy å innføre blindsonedetektering i form av kamera eller sensorer, men påpeker at det også bør stilles krav om at eldre lastebiler oppgraderes med slikt utstyr – i hvert fall om de benyttes i byområder. Dette er allerede gjort i London.
– Forskningen indikerer at et slikt krav vil være et effektivt verktøy for å redusere antallet alvorlige ulykker mellom tyngre kjøretøy og syklister, forklarer han. – Det alene løser ikke problemene, men ettermontering av systemer for blindsonevarsling vil være en billig investering sammenlignet med mange andre trafikksikkerhetstiltak.
Syklistenes Landsforening har imidlertid en annen klar anbefaling til veimyndighetene også.
– Alle norske byer bør få på plass et sammenhengende sykkelveinett. Det bør i størst mulig grad skilles fra bilveien, slik at det blir færre konfliktsoner og lettere fremkommelighet for alle grupper av trafikanter, understreker Aron Sandell. Han viser blant annet til en studie fra Transportøkonomisk institutt.
Del veien – og skap forutsigbarhet
Enn så lenge må vi dele veien, som det heter i Statens vegvesens kampanjer. Dette handler om å kunne og å følge trafikkreglene, være hensynsfull og alltid vise andre trafikanter hva du har tenkt å gjøre. «Forutsigbarhet» er et nøkkelord, forklarer ekspertene.
– Som bilfører kan du bidra på fire måter, sier Årbogen: For det første: Bruk blinklyset konsekvent og skru det på tidlig nok. For det andre: Plassér deg i kjørefeltet på en måte som viser hvor du har tenkt å svinge. For det tredje: Reduser farten både tidlig og kraftig nok med tanke på manøveren du planlegger. Og sist, men ikke minst; ha alltid kontroll på hva som befinner seg rundt ditt kjøretøy.
Dessuten er loven grei nok, påpeker han: – Hvis du skifter eller krysser en fil, eller svinger av en vei, har du vikeplikt for de som kommer bak deg og for de som befinner seg i feltet du skal inn i. Det omfatter også syklister.