Hvor strenge kan husordensreglene være?
Husordensreglene skal øke trivselen blant beboerne. Hvor går grensen mellom dine rettigheter og det som er best for fellesskapet?
– Husordensreglene er et sett med felles kjøreregler for beboerne i et sameie eller borettslag. Når mange forskjellige folk bor tett sammen, kan det oppstå uenigheter og konflikter. Husordensreglene skal forebygge problemer og bidra til godt naboskap, sier advokat Karoline Henriksen i Advokatfirmaet Henriksen & Co.
Når skal det være ro om kvelden? Er det tillatt å grille på balkongen? Er det lov å røyke og å ha husdyr? Hvilke regler gjelder i avfallsrommet og på parkeringsplassen? Dette er spørsmål som husordensreglene bør gi svar på.
– Husordensreglene omfatter først og fremst fellesarealene. De skal ikke gripe inn i den rent private sfære. I utgangspunktet gjør som du vil innenfor hjemmets fire vegger – i hvert fall så lenge det ikke er til fare eller urimelig ulempe for naboene, sier Henriksen.
Husordensreglene strekker seg inn i leiligheten
Husordensreglene vil likevel si noe om hva du kan og ikke kan gjøre hjemme hos deg selv.
– De kan for eksempel slå fast at du må gjennomføre skadeforebyggende tiltak som å rense sluket på badet og balkongen, jevnlig rengjøre filteret i avtrekksvifta på kjøkkenet og holde lufteventiler åpne. Sluk, avløpsrør og luftekanaler er eksempler på tekniske installasjoner som fellesskapet eier sammen, sier Henriksen.
Som beboer skal du også sørge for å ha fungerende brannvarslere og slukkeutstyr i leiligheten din. Brannsikkerheten er også en grunn til at det ikke er lov å sette fra seg gjenstander i fellesområdene, der de kan blokkere rømningsveier eller ta fyr ved en brann.
Når skal det være ro i blokka?
Hva så med «urimelig ulempe»? Hva skal til for at du er til (for stor) sjenanse for omgivelsene dine? Støy er en gjenganger, opplyser kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne. Organisasjonen hans har en egen mal for husordensregler som medlemmene kan ta utgangspunkt i. Ett punkt er viet nettopp støy.
– En regel om at det skal være ro mellom klokken 22 og 07 på hverdager og klokken 23 og 08 i helgen er nok ganske vanlig, sier Pihl. Han forteller at Huseierne fikk mange spørsmål om oppussingsstøy under koronaen.
– Folk på hjemmekontor ble forstyrret av lyder de vanligvis ikke ville fått med seg. Det er imidlertid vanskelig å nekte folk å pusse opp. Håndverkere må dessuten jobbe på dagtid. Vår anbefaling er at man i hvert fall unngår støyende arbeider tidlig på morgenen når «alle» er hjemme. I tillegg er det smart å informere naboene på forhånd, sier Pihl.
Regler som er gått ut på dato
Før var det vanlig det skulle være ro når fedrene kom hjem fra jobb og skulle sove middag. I dag er denne husordensregelen utdatert, samstemmer Pihl og Henriksen.
– I tillegg er det nok vanskelig å regulere barns lek, i hvert fall hvis det er mange barnefamilier i blokka. Tidene forandrer seg, og husordensreglene må henge med i svingene, sier Henriksen.
Samtidig er det noen regler det kan være verdt å hegne om, mener Pihl.
– Vår mal for husordensregler inneholder et punkt om at klesvasken ikke skal henges ut til tørk på søndager og helligdager. Noen vil kanskje mene at dette er litt gammeldags.
Ja til grilling på balkongen, men ...
Du ser kanskje på balkong eller den private uteplassen som en forlengelse av ditt private rom. Helt så enkelt er det nok ikke, ifølge ekspertene. Husordensreglene bør ha regler for livet på balkongen.
– Bruk av grill kan fort bli en het potet. Vi mener at folk må få lage mat på balkongen. Det er ikke greit nekte folk å tilberede matretter bare fordi man ikke liker lukten. Det er imidlertid rom for å bare tillate elektrisk grill. Gassgrill kan være greit hvis det er god lufting og mulig å lagre gassflasken på en trygg måte, sier Pihl.
Hva med røyking? Husordensreglene vil nok kunne forby røyking på fellesarealer inne og ute, fastslår Henriksen.
– Det er ikke like lett å forby røyking på privat balkong eller gjennom et åpent vindu. Her vil den enkeltes rett trolig veie tyngre enn at andre blir plaget. Likevel er det selvsagt lov å vise hensyn til naboer som får røyken din inn i stuen eller på soverommet, sier advokaten.
Ja eller nei til dyrehold?
Et sameie står fritt til å si ja eller nei til dyrehold. Et ja innebærer tommelen opp til alle vanlige kjæledyr. Et det lov å ha katt, må det også være greit med reptiler så lenge de er lovlige, påpeker Henriksen.
– Et nei til dyrehold er ikke like absolutt. Selv om husordensreglene skulle forby det, kan det være lov å ha dyr forutsatt at to vilkår er oppfylt. Det ene er at det skal være en god grunn til en beboer ønsker eller trenger å ha dyr. Kroneksempelet er førerhunder. Det andre er at dyreholdet ikke skal være til ulempe for andre. Men selv om du skulle være redd for eller være allergisk mot hunder, vil det neppe veie tyngre enn den synshemmede naboens behov for førerhund, sier hun.
Carsten Pihl viser til en høyesterettsdom fra 1993, kjent som Emmeline-dommen. Den dreide seg som en andelseier som skaffet seg en innekatt til tross for at dyrehold ikke var tillatt i borettslaget.
– Det sentrale i Emmeline-dommen var at katten ikke ikke var til ulempe for andre, og at den økte eierens livskvalitet. Vedkommende hadde altså en god grunn til ha katten, sier Pihl.
Generalforsamlingen eller årsmøtet vedtar husordensregler
«Til lags åt alle kan ingen gjere», skrev Ivar Aasen. Det kan mange styrer skrive under på. Det som er en soleklar rett for én beboer, kan oppleves som et overtramp av en annen.
– Loven og rettspraksis har som mål å finne balansen mellom den enkeltes rettigheter og fellesskapets interesser. Målet med husordensreglene må være at de fleste er enige om det meste. Og når reglene er vedtatt, skal de følges av alle, understreker Henriksen.
Hun presiserer at husordensreglene skal gi praktiske utdypninger av generelle adferdsnormer. Ordensregler skal ikke være i strid med det som antas å være vanlig ellers. Blir styret for strengt og kreativt, kan det bli overprøvd av generalforsamlingen og sameiermøtet. En beboer kan også be om at husordensreglenes gyldighet blir vurdert.
– I borettslag kan styret fastsette husordensregler, men det er smart å forankre dem i generalforsamlingen. I sameier er det årsmøtet som vedtar reglene. Generalforsamlingen eller årsmøtet vedtar husordensregler med alminnelig flertall, opplyser Henriksen.