Ideelle organisasjoner arver 500 millioner årlig
Ideelle organisasjoner arver betydelige summer, men nordmenn gir langt færre testamentariske gaver sammenlignet med våre naboland. Flere eksperter oppfordrer nå til å skrive testament – og til å inkludere gode formål.
Sosialantropolog og professor ved Høyskolen Kristiania, Runar Døving, er en av de som har valgt å testamentere deler av arven sin til ideelle organisasjoner. Han ble inspirert etter feltarbeid om arv i USA.
– I USA er det helt naturlig å skrive testament, og de har en annen tradisjon for veldedighet som jeg mener vi i Norge kan lære noe av, sier Døving, som har testamentert 250 000 kroner av arven sin, fordelt mellom Amnesty, Redd Barna og Frelsesarméen.
– Amnesty var et naturlig valg da jeg alltid har vært opptatt av menneskerettigheter og er sterk motstander av tortur. Jeg har øremerket pengene til administrasjon. Mange er skeptiske til å gi til ideelle organisasjoner fordi mye av pengene går til nettopp administrasjonen. Det synes jeg er en uting, sier Døving, som mener en ryddig organisasjon er viktig for å gjennomføre prosjekter på en god måte.
Frelsesarméen får 50 000 kroner, og Redd Barna får 100 000 kroner. Sistnevnte får fordi de har bestemt seg for å ikke spørre giverne sine om arv.
– Jeg har øremerket pengene til deres arbeid for testamentariske gaver. Jeg synes det var morsomt, en practical joke, smiler Døving.
Mange gir til kreftsaken
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller at de i 2020 mottok 146 millioner i testamentariske gaver, noe som utgjør 28 prosent av de totale inntektene.
– Det er ganske mange som hvert år velger å gi arv til Kreftforeningen, og det er vi svært takknemlige for. Det kan være snakk om en bestemt sum, eller det kan være eiendom, biler, kunst eller annet innbo, sier Ross.
Hun forteller at gavene bidrar til å finansiere kreftforskning som redder liv.
– Det at mange ønsker å gi til kreftsaken har enorm betydning. I fjor kunne vi gi over 230 millioner til banebrytende kreftforskning, og takket være forskning er det stadig flere som overlever sykdommen. Midlene går også til gode tilbud til de som blir rammet av kreft. Det gjør at pasienter og pårørende får viktig støtte underveis i den tøffe kreftbehandlingen, forklarer Ross.
Lite kunnskap
Ifølge Norges Innsamlingsråd er det kun ti prosent av oss som skriver testament, og av disse er det fire prosent som gir hele eller deler av arven sin til ideelle organisasjoner. I Sverige og Danmark er tallet mer enn dobbelt så høyt. Jan Olav Ryfetten i arv.no mener at kunnskapen om arv og testament i Norge er relativt lav.
– Mange er usikre på hvordan man skal gå frem, og tror de må involvere dyre advokater. Det stemmer ikke, sier Ryfetten, og opplyser om at du på arv.no kan skrive testamentet ditt gratis på nett.
– Du kan starte på og endre testamentet når du vil. Når fordelingen er slik du ønsker, må testamentet signeres av to vitner. Oppbevarer du testamentet i tingretten slipper du å risikere at det kommer på avveie, forklarer han.
Selv om de reelle tallene er lave, viser en undersøkelse fra Respons Analyse at halvparten av oss ønsker å opprette testament, og 25 prosent ønsker å inkludere et godt formål.
– Det sier noe om at det er et stort potensial hvis flere får informasjon om hvordan de går frem, sier Ryfetten.
Han tror også mange tenker at det er alt eller ingen ting når det kommer til testamentariske gaver.
– Det handler om å gi etter evne og ønske. Fem tusen er også er også et viktig bidrag, sier Ryfetten.
Flere vil gi tilbake til lokalsamfunnet
Ifølge tall fra Norstat har andelen nordmenn som skriver testament økt fra seks til ti prosent siden 2009. Ryfetten forteller at Kreftforeningen, Frelsesarméen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er de organisasjonene som flest velger å testamentere gaver til, men han opplever også at det er en økende trend å gi til organisasjoner og lokallag i nærområdet.
– Mange ønsker å gi til formål som har betydd mye for dem personlig. Det kan være idrettslag, den lokale menigheten eller helsetjenesten i kommunen. Vi har alle møtt noen på vår vei som har vært viktige for oss. Arven er en måte å kunne gi noe tilbake på, sier Ryfetten.
Gir heller til familien
Professor Døving mener mye av grunnen til at færre nordmenn gir testamentariske gaver enn svensker og dansker handler om at vi ikke har noen sterk tradisjon for å skrive testament.
– Vi er et nyrikt land og har mye av formuen vår plassert i hus og hytter, fremfor i aksjer og verdipapirer. Det er også en oppfatning om at pengene tilhører familien. For noen blir det nesten et svik å gi til fremmede, sier Døving.
Norge er et sosialdemokratisk land, og sosialantropologen hevder at mange mener at bistand og veldedighet er statens ansvar.
– Vi tenker at det er små forskjeller i Norge, men arv er faktisk en av de viktigste årsakene til at forskjellene øker, sier Døving.
Forhindrer konflikt
Uansett om arven skal gå til veldedighet eller ikke, anbefaler juridisk fagsjef for personprodukt i Gjensidige, Carl Fredrik Hirsch, til å skrive testament.
– Et testament kan forhindre konflikt mellom arvingene. Har du for eksempel samboer, er ikke vedkommende beskyttet like godt av arveloven som ektefeller. Er du gift og har særkullsbarn, kan barna fra forrige ekteskap kreve å få utbetalt sin andel av arven med én gang, noe som kan gå utover muligheten den gjenlevende ektefellen har til å for eksempel å beholde boligen, sier Hirsch.
Han opplyser også om at en livsforsikring kan sørge for at spesifikke personer blir ivaretatt ved bortgang som følge av ulykke eller sykdom.
– En livsforsikring kan tegnes av hensyn til dem man forsørger, for å erstatte en bortfalt inntekt eller for eksempel slette deler av gjelden man har på bolig, sier Hirsch, og avslutter:
– Med litt planlegging kan du sørge for at de etterlatte får det litt lettere i en vanskelig tid, og at fordelingen av verdiene du har opptjent gjennom et helt liv blir slik du ønsker.
Sist oppdatert: