Nordmenn har rekordmye gjeld
Ifølge en rapport fra Finanstilsynet har nordmenns gjeld steget kraftig gjennom mange år. Det høye gjeldsnivået regnes nå som en av de største risikoområdene for norsk økonomi.
Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, har lagt merke til trenden og mener det er bekymringsverdig at gjeldsveksten forsetter å overstige inntektsveksten.
– Ifølge Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet har nordmenn en samlet gjeld på 338 prosent av årsinntekten sin. Dette er fire prosentpoeng mer enn i 2019 og regnes som en høy gjeldsbelastning sammenlignet med andre land. Det er viktig å huske på at veldig mye gjeld gjør den enkelte husholdning sårbar for uforutsette hendelser – både i økonomien og ellers i livet, forklarer Incedursun.
Høye boligpriser og lav rente
Incedursun mener at det høye gjeldsnivået i Norge henger sammen med de høye boligprisene og det lave rentenivået.
– De lave rentene har gjort at boligprisene har økt gjennom flere år. Det at Norges Bank satte ned styringsrenten til rekordlave null prosent i forbindelse med virusutbruddet har gjort at boligprisene økte markert i 2020. Boligprisene har lenge vokst sterkere enn husholdningenes inntekt. Det er særlig Oslo som stikker seg ut med betydelig høyere boligpriser enn i landet under ett. Dersom boligprisene faller eller rentenivået øker markant kan det føre til en trangere økonomi for mange, sier Incedursun.
Selv om boliglånsforskriften har bidratt til å redusere gjeldsveksten, mener Incedursun at både banker og boligkjøpere bør tenke seg godt om.
– Økte boligpriser gir mange boligeiere rom for å ta opp mer lån med pant i boligen, samtidig som økte boligverdier gir bankene grunn til å innvilge større lån. Dette er med å presse prisene ytterligere opp, og gjør fallhøyden stor for husholdningene, sier Incedursun før hun legger til:
– Det er viktig å vite at boligprisene kan svinge. Hvis prisene skulle falle brått, kan gjelden i verste fall bli større enn boligverdien, og da er egenkapitalen tapt.
Mange tar opp forbrukslån
I tillegg til mye boliglån viser en rapport fra Norges Bank at veksten i forbrukslån har vært høy de siste årene.
– Selv om forbruksgjelden kun utgjør omtrent tre prosent av husholdningenes samlede gjeld, kan den høye renta som følger med slike lån føre til store økonomiske belastninger for den enkelte. Det er også en risiko hvis økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån som de senere ikke er i stand til å betjene, sier Incedursun.
Sosionom og gjeldsforebygger i ArmanV AS, Arman Vestad, opplever at langvarig sykdom og arbeidsledighet er de vanligste årsakene til økonomiske problemer.
– Ved arbeidsledighet eller langvarig sykdom mister du én tredjedel av inntekten eller mer. Dette kan gjøre det vanskelig å betjene store lån. Dessverre er det også mange som fortsetter å bruke penger som før, og finansierer forbruket med kredittkort eller forbrukslån.
Vestad er bekymret for de rekordhøye ledighetstallene vi nå ser i forbindelse med koronasituasjonen.
– Mange av tiltakene som regjeringen har kommet med har dempet noe av de varslede økonomiske utfordringene. For de som ble permittert og kom tilbake i jobb innen seks måneder, var ikke den kortvarige ledigheten noe stort problem, men for mange som ikke er tilbake i jobb enda begynner situasjonen å tære på, sier Vestad.
Vestad mener det viktigste rådet for å forebygge en ond sirkel er å be om hjelp.
– De færreste klarer å løse økonomiske problemer alene. En god venn kan bidra med mye motivasjon og være en god samtalepartner. NAV jobber med å spre kunnskap om økonomiske problemer. På nettsiden kan du både finne nyttig informasjon eller melde deg på kurs, avslutter Vestad.
Sikkerhetsnett
Produktsjef i Gjensidige, Fredrik Tomter Skancke, påpeker også at reduserte inntekter dersom den ene partneren skulle falle fra kan være en stor belastning for familiens økonomi, særlig hvis en har mye gjeld.
– En livsforsikring bidrar til å sikre familien økonomisk hvis den ene skulle falle fra. En engangsutbetaling gjør at etterlatte kan redusere gjeld, noe som bidrar til at de blant annet har større mulighet til å beholde boligen, forklarer Skancke.
Han anbefaler derfor alle som har barn, eller partner som er avhengig av inntekten din til å investere i et økonomisk sikkerhetsnett.
– En tommelfingerregel er at forsikringssummen bør tilsvare minst halvparten av den samlede gjelden i husstanden. Du bør tenke på at den bør være av en slik størrelse at de etterlatte klarer å betjene både gjeld og utgifter, avslutter han.
Sist oppdatert: