Robothund.

Fra støvsuging til sosialisering – slik kan robotdyr hjelpe oss

Helsevesenet står overfor betydelige utfordringer. Hvis teknologi kan avlaste trykket på enkelte arbeidsoppgaver, er det svært positivt, påpeker robotforsker.

Roger A. Søraa, førsteamanuensis ved NTNU.
Roger A. Søraa. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Roger A. Søraa er førsteamanuensis ved NTNU, og forsker blant annet på digitalisering, automatisering og robotisering av samfunnet. Han trekker frem støvsuging og transport av varer som eksempler på arbeidsoppgavene han refererer til.

– Da kan vi frigjøre menneskelige hender til mer viktige ting. Jeg har mer tro på roboter som verktøy til å løse bestemte oppgaver heller enn androider (menneskelige roboter) og zoomorpiske (roboter som likner på dyr) som skal gjøre alt mulig rart, sier Søraa.

– Men vi må huske på at denne teknologien fortsatt er svært ung, så fremtiden blir spennende.

Roger A. Søraa, førsteamanuensis ved NTNU.
Roger A. Søraa. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Over 100 år siden robotens «fødsel»

Begrepet robot ble først lansert i det tsjekkiske teatersykket «Rossum’s Universal Robots» i 1920. Siden den gang har roboter bitt seg fast i kulturen vår, og fascinert oss i bøker fra forfattetere som Isac Asimov og filmer à la Terminator.

– I 1954 kom den første programmerbare digitale industriroboten, lagd for en Ford-fabrikk i USA. I årene etter har roboter hatt en forrykende utvikling, sier Søraa.

Det første robotkjæledyret som kom var robothunden «Sparko», lagd i USA i 1940. Den ble aldri solgt på grunn av lav interesse, forteller robotteknikeren.

– 60 år senere skjedde det en liten revolusjon i utviklingen av robotdyr, med Furbys fremvekst i 1998 og AIBOs i 1999. Førstnevnte en søt monsteraktig ugleskapning, sistnevnte en liten robothund som nå er ute av produksjon. Dette var også tiden hvor tamagochi ble populært – et lite digitalt dyr man bar med seg i en liten amulett, og som man ga både mat og stell.

– I 2003 kom robotselen Paro. Den blir blant annet brukt på eldrehjem, spesielt overfor mennesker med demens. Og siden da har en rekke andre robotdyr for både underholdning og bedre helse blitt lansert.

Lavere forbruk av industriroboter enn andre land

Forskning har vist at brukere får stor emosjonell tilknytning til robotdyret sitt. Brukere av AIBO har holdt begravelser (for robothunden), og andre leter aktivt etter deler for å holde den «i live» selv om den har gått ut av produksjon.

– Studier av robotselen Paro har vist lavere stressnivå blant brukere, men teknologien er noe etisk omstridt, sier Søraa.

Norge har et lavere forbruk av for eksempel industriroboter sammenliknet med nabolandene våre, forteller han videre.

– Det foreligger ikke tall for robotkjæledyr, men jeg tror nordmenn generelt er litt skeptiske til denne typen teknologi da den representerer noe fremmed og ikke umiddelbart «nyttig» for oss. Nordmenn har høye digitale ferdigheter, men vi har også en stor grad av skepsis til teknologi vi er usikre på.

Testet bruk av robothund som førerhund

Tommy Henriksen sammen med hunden Felix.
Tommy Henriksen. Foto: Norges Blindeforbund

Teknologisk Institut og Københavns Universitet har undersøkt mulighetene for å bruke robothunden Spot som førerhund for blinde og svaksynte. Prosjektet viste at robothunden gir den blinde muligheten til å gå til nye steder og/eller en angitt destinasjon ved hjelp av GPS, sensorer og kamerateknologi. I tillegg guider den den blinde, i likhet med en førerhund.

Merk at prosjektet ble testet med en operatør som styrte Spot mens den blinde lot seg føre, og ikke med en autonom robothund.

Alle forsøk med mål om å bidra til selvstendighet og mobilitet for svaksynte og blinde er velkomment, men foreløpig er det ingen roboter som kan erstatte en førerhund, påpeker Tommy Henriksen, daglig leder ved Norges Blindeforbunds førerhundskole.

– Det er også en sosial side ved det; en førerhund blir et kjært familiemedlem og mye mer enn en maskinell ledsager. Det vil robotene aldri kunne konkurrere med, sier Henriksen.

Tommy Henriksen sammen med hunden Felix.
Tommy Henriksen. Foto: Norges Blindeforbund

Et alternativ for de som ikke kan ha dyr

Vi hører historier om robotkjæledyr som erstatter ekte kjæledyr i andre deler av verden. Vil samme utviklingen finne sted her? Neppe, ifølge Roger A. Søraa, som mener fenomenet i stor grad er overdrevet.

– Selv om noen husstander har robotkjæledyr betyr ikke det at hunden eller katten blir sendt vekk. Noen mennesker er jo allergiske, mens andre ikke har lov å ha hund fordi de bor i et borettslag for eksempel. Da kan kanskje en robot være morsom å ha – om alternativet er ingen interaksjon, sier han.

Sist oppdatert: