Så mye koster hyttedrømmen egentlig
En hytte kan fort koste deg opp mot 70 000 kroner i året. Men du kan også gå i pluss. Sjekk regnestykket og Hallgeir Kvadsheims tips.
Det er mer enn 440 000 hytter og andre fritidsboliger i Norge. Nordmenn er med andre ord et hyttefolk, og under pandemien har det tatt helt av: I tredje kvartal 2020 ble det omsatt 5 520 fritidsboliger i fritt salg – en økning på hele 48 prosent sammenlignet med tredje kvartal året før, opplyser SSB. I perioden økte gjennomsnittsprisen med 11 prosent til 2,1 millioner kroner.
Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener de fleste hyttekjøpere først og fremst er ute etter et hjem nummer to. Samtidig kan hytta være et investeringsobjekt.
– Det er selvsagt hyggelig hvis hytta øker i verdi, men du bør ikke basere kjøpet ditt på det. Hytta blir ofte værende i familien i flere tiår. Det vil si at egenkapitalen er låst. Og når vi snakker om økonomi: Du skal ikke bare kjøpe hytta. De faste kostnadene kommer i tillegg, noe det er fort gjort å glemme eller undervurdere når kjøpelysten er på topp, sier Kvadsheim.
Lån, vedlikehold og skatt
Hvor mye koster hyttedrømmen egentlig? Vil det være mer lønnsomt å leie enn å kjøpe fritidsbolig? Et regnestykke kan gi svar. Det bør inneholde disse faktorene, ifølge Kvadsheim:
Lån: I regnestykket er det renteutgiftene som er interessante. Avdragene er sparing. I dag er rentene rekordlave, men Kvadsheim legger inn en margin og bruker en rentesats på 2,5 prosent.
Vedlikehold: Hvis påkostninger (heving av standarden) holdes utenfor, står vi igjen med nødvendig vedlikehold som maling/beising, utbedring av tak og takrenner, utskifting av terrassebord og så videre.
– Cirka 200 kroner per kvadratmeter grunnflate er et greit anslag. Beløpet er sannsynligvis større hvis hytta er utsatt for mye vær og vind. Til gjengjeld blir det trolig mindre slitasje innendørs på hytta sammenlignet med hjemme. For eksempel er fuktbelastningen fra matlaging, dusjing og klestørk jevnt over lavere, sier Kvadsheim.
Strøm (forbruk og nettleie): Noen hytter kan stå kalde når de ikke er i bruk, men mange trenger en lunk også når de står tomme. Utgiften vil naturligvis også variere med antall liggedøgn. Nettleien er fast.
Eiendomsskatt: De fleste hyttekommuner har innført eiendomsskatt. Den beregnes normalt ut fra estimert markedsverdi.
Veiavgift/brøyting/løypekjøring/kommunale avgifter/festeavgift: Regn med diverse utgifter til grunneier og kommune. Mange betaler festeavgift, men Kvadsheims eksempelhytte ligger på selveiertomt.
Diverse: Herunder TV og internett. Har hytta internett, kan du kanskje velge bort dekoderen med lineær-TV til fordel for en løsning med Apple TV eller Chromecast.
I regnestykket utelater Kvadsheim drivstoff/lading og bompenger.
– Dette er likevel kostnader du bør ta med i ditt eget regnestykke. Hvis bilturen tar tre, fire timer hver veg og går gjennom flere bomstasjoner, blir det fort penger av det, sier Kvadsheim.
Hytta koster 76 000 i året
Med utgangspunkt i faktorene over setter økonomieksperten opp dette regnestykket. Hytta som er brukt i eksempelet koster to millioner kroner og er fullfinansiert gjennom økt boliggjeld.
– Prisoppgangen i boligmarkedet har gjort dette mulig for stadig flere, påpeker Kvadsheim.
| Renter (etter skatt) | 39 000 |
| Vedlikehold | 15 000 |
| Strøm | 10 000 |
| Forsikring | 3 000 |
| Eiendomsskatt | 2 500 |
| Veiavg./brøyting, renovasjon etc. | 6 000 |
| TV, internett | 500 |
| 76 000 per år |
– For mange vil over 70 000 kroner i året være en betydelig utgift. De bør kanskje heller vurdere å leie. Men for å finne ut hva som lønner seg, er det nyttig å dele totalprisen på antall liggedøgn, sier Kvadsheim.
| Per døgn | Døgnpris |
| 10 | 7600 |
| 20 | 3800 |
| 30 | 2533 |
| 50 | 1520 |
– Bruker du hytta bare ti dager i året, kan du for den samme døgnprisen leie en ganske flott fritidsbolig – eller ta inn på luksushotell. Men hvis hytta er i bruk i ferier og noen ekstra helger, bikker du fort 50 døgn. Da blir døgnprisen rundt 1 500 kroner. Det er også ganske mye penger, men for en familie skal det godt gjøres å finne et billigere feriested, påpeker Kvadsheim.
Han understreker at det økonomiske bare utgjør én del av totalregnskapet.
– For mange vil nok verdien av opplevelsene og alle «minnene fra hytta» veie opp for kostnadene.
Utleie reduserer døgnprisen på hytta
Leier du ut hytta, vil det redusere døgnprisen betraktelig. Her får du hjelp av gunstige skatteregler, forklarer Kvadsheim.
– Du betaler uansett ikke skatt av de første 10 000 kronene. Av overskytende inntekter beskattes kun 85 prosent. Skattesatsen er bare 22 prosent. Hvis leieinntekten er 25 000 kroner, går bare 2 800 kroner til skatt. Etter fratrekk for rengjøring, annonsering og så videre, kan gevinsten bli rundt 20 000 kroner netto. Det reduserer den årlige hyttekostnaden med en firedel, sier han.
For de som eier flere utleiehytter gjelder fribeløpet per eiendom.
Skattefritt salg av hytta
Salg er også gunstig skattemessig. Gevinsten er skattefri hvis du har eid og brukt fritidsboligen i minst fem av de siste åtte årene. Det innebærer at det for eksempel er greit med utleie av hytta på åremål i tre år, så lenge du brukte den selv i de fem foregående årene, opplyser Kvadsheim.
Du kan også kombinere utleie med egen bruk uten at det påvirker skatten. Men hvor mye kan du leie ut og samtidig tilfredsstille kravet om egen bruk?
– Ifølge Skatteetaten skal eieren benytte eiendommen i rimelig omfang over tid. Du kan nok leie ut hytta i ganske mange uker per år før den blir definert som en ren utleiehytte, sier Kvadsheim.
Utsatt for vær og dyr
Forsikring av hytte er ikke veldig annerledes enn forsikring av bolig. Men hytta kan være mer utsatt for enkelte skader enn et hus.
– For eksempel kan gnagere og andre dyr rekke å gjøre stor skade før de blir oppdaget. Det samme gjelder vannlekkasjer som får utvikle seg over tid, påpeker tømrer og Gjensidige-rådgiver Simon André Olsen.
Han forteller at selskapets standard hytteforsikring dekker skader etter dyr med inntil fire bein.
Den kan også utvides slik at den dekker skadeinsekter og råte. På visse vilkår tilbyr Gjensidige også forsikringen Hytte Pluss, som blant annet også dekker følgeskader etter en lekkasje i for eksempel taket.
– Når det gjelder dyr, er det ikke bare de klassiske skadedyrene som forårsaker skader. Fugler kan stelle i stand mye ugagn hvis de kommer inn via pipa. Og på Svalbard får vi fra tid til annen inn saker som dreier seg om hvite og et halvt tonn tunge «innbruddstyver», forteller Olsen.
Vedlikehold av hytta må til
Alle bygninger som har brannforsikring, er dekket mot naturskader som for eksempel storm og skred. Dette ligger innunder ordningen Norsk naturskadepool. Men ikke alle skader som naturen har forårsaket er naturskader i lovens forstand. For eksempel dekkes en skade som skyldes tung snø på taket ikke av naturskadepoolen, men av hytteforsikringen. Og den sier at taket må måkes hvis du ikke skal risikere at forsikringsselskapet reduserer erstatningen.
– Hvis hytta har innlagt vann, er det viktig å la det stå på litt varme og stenge hovedstoppekranen når du forlater den. Vinteren 2020/2021 fikk vi inn meldinger om frostskader for rundt 130 millioner kroner, og veldig mange saker dreide seg om hytter og ubebodde hus, sier Olsen.
Han forteller om saker der folk blir oppringt av naboen som forteller at det renner vann ut av hytta deres.
– Sånne opplevelser er svært kjedelige i seg selv. I tillegg kan forsikringsselskapet redusere erstatningen hvis det viser seg at hovedstoppekranen ikke var stengt, sier Olsen.
Sist oppdatert: