Slik deler du feriebildene lovlig
På jakt etter gode motiver i ferien? Spør først og del etterpå, er rådet fra Datatilsynet til deg som er hobbyfotograf.
Har du fått mange blinkskudd av familie, venner i ferien, er det superenkelt å dele dem. Det å få «likes» og kommentarer fra andre er jo ofte halve moroa.
Stopp en hal! Laster du opp bilder av kjente og ukjente uten å be dem om lov først? Da risikerer du å bryte loven som sier at den som er avbildet må gi sitt samtykke før fotografiet kan publiseres. Bilder der enkeltpersoner kan kjennes igjen, er nemlig personopplysninger, og dermed gjelder regelverket.
– Hovedregelen er at før du offentliggjør et foto eller en video av en annen person, skal hun eller han ha gitt tydelig uttrykk for at det er greit. Dette slås fast i både åndsverkloven og personopplysningsloven, sier fagsjef i kommunikasjon Guro Skåltveit i Datatilsynet.
Gjelder også lukkede grupper
Kravet om samtykke kan virke strengt hvis man har lyst til å dele i øst og vest. Loven sier nemlig at et samtykke må være blant annet frivillig, spesifikt, uttrykkelig – og at den som gir det er informert.
– Det betyr at de det gjelder skal være klar over hvordan de fremstår på bildet ditt. I tillegg skal de være innforstått med hvor og i hvilken sammenheng du publiserer. Det er ikke tilstrekkelig å gå ut fra at «hun har sikkert ikke noe imot det» eller «han pleier aldri å protestere». Dersom du skal dele bilder der personer er hovedmotivet med andre, gjelder dette for alt fra familiebilder til bilder fra helgens fest. I mange sammenhenger vil det også omfatte lukkede grupper, litt avhengig av hvem og hvor mange som er med i gruppen, påpeker Skåltveit.
Et samtykke kan dessuten trekkes tilbake, slik at dersom du har delt bilder, og personene på bildet angrer og ber deg fjerne dem, gjør du bare det.
Barnebilder
Barn er søte, de! Det kan alle foreldre, tanter/onkler og besteforeldre legge frem bildebevis på før du rekker å si «iskrembart». Og selvsagt må de skjønne små vises frem! Eller bør de egentlig det? Du bør tenke deg godt om før du deler bilder av egne og/eller andres barn på nettet. Barn har ekstra krav på personvern og et privatliv. Selv om det kan være lov å dele, kan det være problematisk, og dersom det er bilder av andre sine barn, må foreldrene deres alltid gi samtykke først.
– Barneloven sier at jo eldre barna er, dess mer vekt skal man tillegge meningene deres. Fra barna er i stand til å danne seg egne meninger, har de rett til å gi uttrykk for dem før det tas avgjørelser som angår dem. Fra barnet er 12 år, skal man legge stor vekt på meningene hans eller hennes, sier Skåltveit.
Hun legger til at barn som har fylt 15 år, er gamle nok til å bestemme om de vil være på sosiale medier. Det omfatter også retten til å bestemme om andre kan dele bilder av dem.
Tenk på barnets beste
Datatilsynets oppfordring er at du spør barna om lov til å ta bilde av dem. Vis barna bildene du har tatt, uansett hvor små de er, og spør om det er greit at du deler dem med vennene dine. Respektere et nei.
– Det er med på å ivareta integriteten deres. Samtidig fremstår du som en god rollemodell som lærer ungene at man alltid skal spørre før man deler bilder, sier Skåltveit. Hun viser til at barns rett til privatliv og integritet også er nedfelt i FNs barnekonvensjon. En god huskeregel er å alltid tenke på hva som er barnets beste - ofte vil svaret være at barnets beste er at bildene ikke deles.
Del aldri bilder som barn kan oppfatte som ydmykende, pinlige eller som de selv føler er problematiske. Ha i mente at barna blir voksne en dag, og at det kan være vanskelig å slette et bilde når det først ligger ute, sier Datatilsynets talskvinne.
Hun forteller at det er mange eksempler på at folk har oppdaget barnebilder av seg selv på nett som de ikke visste om og ikke vil skal ligge ute.
– Noen ganger er disse bildene dessverre spredd til sider de slett ikke vil identifisere seg med, sier Skåltveit. Hun understreker at bilder av svært lettkledde eller nakne barn uansett ikke hører hjemme på Internett.
Egne regler for situasjonsbilder
Krav om samtykke er altså hovedregelen i lovverket, og gjelder når personene er hovedmotivet i bildet. Men når det gjelder situasjonsbilder, kan et bilde av personer publiseres uten samtykke. Et situasjonsbilde er et bilde der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet.
– Enkelt sagt: Hvem som er med på bildet er mindre viktig enn hva bildet viser, forklarer Skåltveit.
Eksempler kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, et torg eller i en gate – eller hendelser som har allmenn interesse.
– Men det er alltid krav om at bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for dem som er avbildet. Akkurat dette kan være vanskelig å avgjøre. Du bør derfor så langt det lar seg gjøre be om samtykke før all publisering, og tenke deg godt om når det ikke er praktisk mulig, presiserer Skåltveit.
Lytt til magefølelsen
Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hva som er hva. Viser fotografiet først og fremst «det store bildet», eller består motivet hovedsakelig av en eller flere spesifikke personer?
Her er det gråsoner det kan være vanskelig å navigere i. Skåltveit gir følgende råd:
– Ta gjerne bilder av fine sommerminner, men spør før du deler. Ofte kan det være verdt å lytte til magefølelsen. Hvis du ikke føler deg helt trygg på at det er «innafor» å trykke på deleknappen, er det trolig en grunn til det. Alminnelig folkeskikk er en god rettesnor. Selv om du har lov til å ta bilder uten samtykke, er det faktisk vanlig høflighet å spørre før du i det hele tatt trykker på utløserknappen, sier eksperten.
Sist oppdatert: