Slik får du godt inneklima på hjemmekontoret
Luft godt, finn riktig temperatur og bruk støvsugeren flittig, råder ekspertene.
Er du en av mange som har fått erfaring med hjemmekontor? Når du jobber – i tillegg til å lage mat, dusje, sove og rett og slett «henge» under ett tak – blir inneklimaet påvirket. Og det påvirker deg.
– Friske mennesker tåler store variasjoner i inneklimaet. Likevel har det betydning for både helse og trivsel. På hjemmekontoret vil inneklimaet påvirke både konsentrasjons- og prestasjonsevnen vår, sier professor Hans Martin Mathisen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Mathisen forteller at definisjonen av inneklima omfatter luftkvalitet og temperatur i tillegg til støy, lys og ergonomi – hvordan arbeidsplassen din er organisert med hensyn til stol, pult, skjerm og så videre.
Puster 12 000 liter luft
Det er altså mange faktorer som påvirker inneklimaet. Likevel forbindes det oftest med luftkvalitet og temperatur, ifølge professoren.
– For fuktig, for tørt – for varmt, for kaldt ... Vi mennesker er vare for avvik fra det vi synes er mest behagelig. Selv om vi rent fysisk tåler store variasjoner i både luftfuktighet og temperatur, blir vi fort uopplagte i tett og dårlig luft, påpeker han.
Voksne mennesker puster i snitt omlag 12 000 liter luft i døgnet. Kun 10 prosent av dette skjer utendørs. Vi puster altså nesten 11 000 liter luft i boligen, på arbeidsplassen, i busser, tog eller bil og på andre steder.
– I forbindelse med koronaen har mange fått mye mer tid hjemme. Det øker belastningen på inneklimaet i boligen inkludert hjemmekontoret, sier Mathisen.
«Dårlig» ånde
Luften vi puster ut inneholder CO2 og fuktighet. I tillegg avgir vi fuktighet gjennom svette, varme og lukt – både naturlige odører og fra parfyme. Luften inneholder dessuten gasser og damper fra bygningsmaterialer, møbler, rengjøringsmidler og matlaging samt sot og skitt, som i stor grad kommer utenfra. Og støv.
– Støv består blant annet av døde hudceller, hår, fibre fra klær og møbler, midd og ørsmå rester av bygningsmaterialer og maling og så videre. De største støvpartiklene legger seg på gulvet og andre flater, hvor de binder og avgir gasser og avdamping. Det fineste støvet svever rundt i luften vi puster inn, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.
Åndedrettssystemet hos friske mennesker evner å filtrere bort og transportere mye av støvet ut fra luftveiene. Likevel vil de aller minste partiklene finne veien ned i lungene våre, påpeker Jenssen.
– Allergikere og folk med luftveissykdommer har særskilte utfordringer. Men også personer uten slike plager får i seg rester av bygningskjemi og potensielt skadelige stoffer gjennom fint støv. Svevestøv fra trafikken tilhører denne kategorien støv, sier han.
Trivselstemperatur
Er det for varmt på hjemmekontoret, blir vi klamme og uopplagte. Er det derimot for kaldt, er det i hvert fall bare å glemme effektiv jobbing.
– 20–23 grader regnes som ideell temperatur på et kontor. Folk er imidlertid forskjellige. Vi vet for eksempel at kvinner jevnt over trives og yter best i en litt høyere temperatur enn menn, sier Jenssen.
Hjemme kan du bestemme over temperaturen selv i større grad enn i et kontorfellesskap.
– Samtidig er det mange forhold som kan gjøre det vanskelig å opprettholde helt stabil temperatur på hjemmekontoret: årstiden, solens gang, ulike varmekilder og rommet du sitter i. Hvis du jobber ved kjøkkenbordet, kan det hende at andre medlemmer av husstanden vil ha et ord med i laget, konstaterer Jenssen.
Nå som vi vet en del om det som påvirker inneklimaet: Hvordan legger vi forholdene best til rette på hjemmekontoret? Kortversjonen, ifølge ekspertene: Luft godt og tørk støv.
Gammel luft ut, frisk inn
Prinsippet for lufting er enkelt: Fuktig «brukt» luft skal ut av kontoret, frisk luft skal inn. En tommelfingerregel kan være at du jobber i 45 minutter og deretter tar fem minutters luftepause hvor du åpner vinduet og døren til kontoret, ifølge Jenssen og Mathisen.
Jenssen: – Hvis du kan åpne vinduer på to sider av boligen og skape god gjennomtrekk, er fem minutter antakelig nok. Såkalt sjokklufting er spesielt aktuelt på vinteren, da det er om å gjøre å erstatte luften uten å kjøle ned overflatene i boligen. For øvrig kan pollenspredning og risikoen for å få inn svevestøv fra trafikk utenfor påvirke luftemønsteret.
Mathisen: – Hvis boligen har mekanisk balansert ventilasjon, skal denne i utgangspunktet tilføre nok frisk luft. På varme dager kan det likevel være nødvendig å åpne vinduene. Har boligen lufteluker i veggene og egne vifter for avtrekk fra kjøkken og bad, er det viktig å holde luftelukene åpne og la viftene gå når det dusjes og lages mat. De kan gjerne gå på lav hastighet ellers også.
Jenssen: – Generelt er fuktighet den største trusselen mot inneklimaet i en bolig, ikke minst fordi det kan gi grobunn for sopp og mugg. Hvis jeg måtte velge mellom dårlig ventilasjon og det å fyre litt for kråka vinterstid, går jeg glatt for det siste.
– Styr unna luftfuktere og -avfuktere
Ekspertene advarer mot flyttbare luftavfuktere og luftfuktere til hjemmebruk.
Mathisen: – I vanntanken på en luftavfukter kan det danne seg grobunn for uheldige mikroorganismer.
Jenssen: – .... mens det i de aller fleste boliger vil være uheldig å tilføre ekstra fuktighet med en luftfukter. Jeg er villig til å gjøre et unntak for helt nye boliger som er godt isolert og hvor ventilasjonen gjør det svært tørt inne. Dette gjelder imidlertid bare i den kaldeste perioden om vinteren.
Bra med litt støv på hjernen
Når det gjelder støv, er rådet å støvsuge jevnlig og gå over flater med en tørr eller lett fuktet klut.
Mathisen: – Det er smart å holde det rent og ryddig på arbeidsplassen. Store papirbunker og søppel er støvsamlere.
Jenssen: – .... noe som også gjelder for utstyr som skjermer, harddisker, modemer og annet. Disse skaper elektromagnetisk spenning som tiltrekker seg støv. For øvrig viser forskning at lokal rengjøring har mye for seg. Det innebærer at du er spesielt nøye på det området du kan strekke deg til fra kontorstolen. Bruk en mikrofiberkost og styr unna rengjøringssprayer. Disse sprer kjemikalier i luften.
Akkurat passe varmt
Når det gjelder temperaturen, skal den være behagelig å jobbe i. Ifølge ekspertene bør den ligge i det nedre sjiktet av det du liker.
Jenssen: – Hvis du har et ventilasjonsanlegg som blåser inn luft, bør denne være én til to grader kaldere enn temperaturen i rommet. Da vil den blande seg godt med den eksisterende luften. Hvis anlegget sender varm luft inn i rommet, vil den bare legge seg oppunder taket. Da får du verken nytte av den friske luften eller varmen.
Mathisen: – Hvis pulten står under et vindu, er du utsatt for solvarme om sommeren og kaldras fra vinduet og eventuelle lufteluker om vinteren. Vurder solskjerming og en liten varmeovn foran vinduet. Du kan eventuelt flytte pulten eller bytte arbeidsplass for å unngå problemet.
Sist oppdatert: