Slik sjekker du dreneringen på huset
Dårlig drenering kan føre til store og kostbare skader. Slik kan du sjekke huset eller hytta di selv.
– Drenering skal lede vannet bort fra en bygning slik at det ikke finner veien inn i grunnmuren eller kjellergulvet. Fukt er i seg selv skadelig for konstruksjonen. I tillegg kan det gi grobunn for råte, mugg og dårlig inneklima, sier Øyvind Lødemel, rådgiver i byggeteknikk i SINTEF.
Hvert år blir det avdekket flere tusen skader der årsaken er fuktighet i grunnmuren eller i gulvet mot grunnen, viser tall fra forsikringsbransjen.
– 15 prosent av alle skader på bygg er i vegg eller gulv mot terreng. Fukt er årsak til 75 prosent av disse, og tendensen er at det blir stadig flere slike skader. Det kan forklares med at været er blitt «våtere», med flere nedbørsdager og hyppigere styrtregn. Fremover blir god drenering og avrenning enda viktigere, sier Lødemel.
Slik fungerer dreneringen
Dreneringen består av flere elementer.
- Et kapillærbrytende sjikt skal hindre at vann/fukt trenger inn i / blir sugd opp i grunnmuren og den støpte sålen. (Betong har kapillære egenskaper – som en sukkerbit i kaffe). På grunnmuren brukes grunnmursplast eller isolasjonsplater.
- Fyllmasser av for eksempel pukk som leder vann og fukt ned mot grunnen i stedet for at den presser mot eller blir sugd opp av konstruksjonen. Fyllmassene kan gjerne fylle hele etasjen (fra sålen til bakkenivå), men skal bygge minst 20 centimeter over toppen av drensledningen.
- Drensledningen er et «nødoverløp» som samler opp og leder bort vann som fyllmassene ikke tar unna raskt nok. Ledningen er et plastrør med hull/slisser i den øverste halvdelen. Røret ligger rundt grunnmuren, 20 centimeter under nivået på innvendig gulv.
- Fiberduken skiller de drenerende fyllmassene fra fuktige masser (som jord). Duken slipper gjennom vann, men stopper jordpartikler og slam som ellers vil sive inn i og redusere effekten av fyllmassene og drensledningen.
Slik avdekker du dårlig drenering
Dreneringen ligger under bakkeplan. Som regel ser du bare grunnmursplasten, som er festet et stykke opp på grunnmuren. Så hvordan kan du danne deg et bilde av tilstanden?
– Hvis terrenget ved grunnmuren «aldri» tørker ordentlig opp, er det et tegn på dårlig drenering. Det samme er murpuss og maling som skaller av fra underlaget, sier prosjektleder Steffen Smedja i Ivar Tanum Entreprenør AS i Drammen.
Innvendig ser du etter fuktige områder, salt- og kalkutslag. Saltutslag vises som roser eller et hvitt pulveraktig belegg. Kalkutslag er også et lyst belegg, men uten «pulver». Du kan også bruke nesen. Lukter det «kjeller» i kjelleren, kan det bety fukt.
– I tillegg til å bruke sansene, kan du skaffe deg en fuktmåler. Det er et billig og effektivt verktøy som viser fuktinnholdet i konstruksjonen både inne og ute. Les bruksanvisningen, så er du sikker på at du bruker den riktig og får korrekt resultat, sier Smedja.
Faktorer som gir økt risiko for dårlig drenering
Hvor mye vann må dreneringen håndtere? Nedbør er nevnt. I tillegg kan du få en pekepinn ved å svare på følgende:
1. Har huset eller hytta kjeller? – Vanninntrenging er naturlig nok først og fremst et problem på bygninger der fuktige masser står inntil grunnmuren, sier Smedja.
I mange eldre hus er det innredet for eksempel kjellerstue i den opprinnelige råkjelleren. En del av disse rommene er rene «fuktbomber», konstaterer prosjektlederen.
– Problemet oppstår hvis fuktighet i grunnmuren eller gulvet blir stengt inne bak isolasjon, gipsplater og i verste fall plast. Ofte går det lang tid før beboerne oppdager at noe er galt, sier Smedja. Han understreker betydningen av god lufting.
– Fuktig luft må kunne slippe ut av huset. Steng aldri luftelukene, selv om strømprisen er høy.
2) Hvor gammelt er huset/hytta? En god drenering kan ha svært lang levetid. Mellom 50 og 100 år er realistisk på nyere hus som er satt opp i henhold til byggeforskriften TEK 17. Men hvis huset ditt er 30–40 år gammelt i dag, bør du være oppmerksom.
– Drenering er gammel vitenskap. Men løsningene og produktene vi bruker i dag er relativt nye. For eksempel var det et stort fremskritt da grunnmursplasten kom på slutten av 1970-tallet. Vi har mange oppdrag som dreier seg om eldre hus der fuktig jord ligger helt inntil grunnmuren, sier Smedja.
3) Hvordan er terrenget rundt huset? Hus som ligger lavt i terrenget eller i en skråning, er utsatt for vannsig fra terrenget rundt. I tillegg må du se på forholdene nær husveggen. Heller gårdsplassen og plenen bort fra eller mot grunnmuren?
– I TEK 17 er kravet et fall på to centimeter per meter i tre meter ut fra bygningen, eller at avrenningen ledes vekk fra bygningen på annen tilsvarende måte, sier Øyvind Lødemel.
4) Hvor renner vannet fra takrennene?
Hvis det regner 50 millimeter på et 200 kvadratmeter stort tak, må takrennene og nedløpsrørene håndtere 5 000 liter vann. Hvor blir det av alt sammen?
På nye boliger skal vannet fra nedløpsrørene ledes ut i grunnen eller terrenget i et eget avløpsrør. Men eldre boliger har ofte en annen løsning. Enten renner vannet rett ut av nedløpsrøret like ved husveggen, eller så er nedløpet koblet på drensledningen – som oftest er tilkoblet kommunens avløpssystem.
Den første løsningen er uheldig fordi det metter massene inntil grunnmuren med vann. Den andre løsningen er problematisk fordi det offentlige avløpssystemet kan bli overbelastet ved styrtregn.
– I tillegg er selve skjøten mellom nedløpsrøret og drensledningen ofte et svakt punkt. Spesielt hvis sistnevnte er så gammel at den er laget av sement- eller leirrør. Når det lekker her, vil vannet fra nedløpsrøret renne ut i grunnen nederst ved grunnmuren. Mange fuktskader oppstår nettopp i ytterhjørnene på kjellere, sier Smedja.
Hvis nedløpsrørene slipper vannet ut på bakkeplan, kan du skjøte på et tett drensrør (altså uten slisser) som leder vannet bort fra huset – helst minst fire, fem meter. Løsningen forutsetter selvsagt at terrenget heller riktig vei, slik at vannet ikke ledes tilbake mot huset.
Dyrt med ny drenering
Ny drenering er dyrt. Avhengig av forholdene på tomten, må du regne med 7 500 – 10 000 kroner per lengdemeter hvis et firma gjør jobben, ifølge Smedja. I tillegg kommer eventuelt etterisolering av grunnmuren, som er anbefalt fordi det holder den både tørr og varm.
– Du kan gjøre jobben billigere selv. De fleste setter likevel bort en så omfattende jobb til fagfolk. Det er uansett smart å be om hjelp til å vurdere om det er nødvendig med ny drenering, eller om den eksisterende kan utbedres – eller om det er andre tiltak som reduserer vanntrykket mot huset, sier Smedja.
Advarer mot lurendreiere
Det kan være fristende å velge det billigste tilbudet. Men før du slår til, bør du sjekke firmaet nøye. Har det vært i bransjen lenge? Kan det oppgi referanser? Sjekk dem! Og betal aldri på forhånd.
– Vi anbefaler at du uansett velger et firma som er medlem av Maskinentreprenørenes Forbund, sier Smedja. Han forteller at Ivar Tanum Entreprenør jevnlig blir tilkalt for å rydde opp i dårlig utført arbeid i Drammen-området.
– Det er kjedelig for huseierne som har betalt for en tjeneste de ikke har fått. Mange får ikke kontakt med personen som står bak – og må betale enda en gang for at noen andre skal gjøre jobben ordentlig.
Hva dekker forsikringen?
Ny drenering dekkes normalt ikke av hus- eller hytteforsikringen. Drenering regnes som en del av bygningen som trenger vedlikehold og til slutt må skiftes ut – akkurat som for eksempel kledning, taktekking og vinduer, opplyser Jørn André Johansen i Gjensidige.
– Men vi dekker følgeskader som oppstår fordi dreneringen ikke har fungert som den skal under ekstraordinære hendelser, for eksempel styrtregn. Da får du erstatning for skader på selve kjellerrommet og innbo – sistnevnte gjennom innboforsikringen, sier han.
Forsikringen dekker imidlertid ikke følgeskader når årsaken er fukt som har fått utvikle seg over tid.
Sist oppdatert: