Slik unngår du skade på menisken
En meniskskade kan komme plutselig eller utvikle seg over tid. Og det er slett ikke sikkert at operasjon er den beste løsningen.
– Vi hører ofte om håndball- og fotballspillere som skader menisken på banen. Men den kan også bli skadet som følge av slitasje over tid. Når folk over 35 år får dårligere knær, er det ofte slitasje på menisken som er årsaken, sier allmennlege og fagleder Roar Johansen i Dr.Dropin.
Et kne har to menisker, den indre og den ytre. De fungerer som støtdempere eller pakninger som fordeler trykk og demper støt mellom knoklene på lår- og leggbeinet. I tillegg stabiliserer meniskene leddet og sørger for at det kan bevege seg med minst mulig motstand.
Meniskskade som oppstår plutselig
En akutt skade oppstår som regel når kneet er bøyd og plutselig blir vridd sideveis. Ofte er det det som skjer når idrettsutøvere blir skadet på idrettsbanen eller i alpinbakken. Folk som bøyer knærne mye i forbindelse med tunge løft på jobben er også utsatt.
– Hvis leddet vris utover, oppstår skaden vanligvis i den indre menisken. Vris det innover, er det oftest den ytre som blir skadet. Det som skjer, er at det oppstår rifter i menisken eller at deler av den løsner, forklarer Johansen.
Ifølge Store medisinske leksikon oppstår tre fjerdedeler av meniskskadene i den indre menisken. Den har flere festepunkter i leddet og er derfor mindre fleksibel enn den ytre.
Symptomer på meniskskade
En meniskskade gjør som regel vondt. En akutt skade vil gi hevelse i kneet. Og hvis deler av menisken eller omkringliggende brusk løsner, kan knee låse seg.
– Hvis skaden skyldes slitasje, kan du oppleve at plagene kommer og går – gjerne i forbindelse med at du belaster kneleddet. «Kneppelyder» i kneet og forbigående låsing kan også være tegn på skade, sier Johansen.
Mange akutte skader blir operert
En alvorlig akutt skade ender ofte med operasjon ved hjelp av kikkhullskirurgi.
– Blodgjennomstrømming er alltid en betingelse for at sår skal kunne heles. Menisken består imidlertid av bruskvev som inneholder svært lite blod. Det finner vi bare langs ytterkanten, hvor det kan være mulig å reparere en skade med nål og tråd. Ellers er løsningen å jevne ut eller fjerne deler av menisken, sier Johansen.
Mindre meniskskader kan bli bedre uten kirurgi, påpeker legen.
– Riktignok vokser skader sjelden sammen av seg selv, men i mange tilfeller vil kneet fungere godt etter en periode med hvile og tilpasset aktivitet, sier han.
Meniskskader som skyldes slitasje
Med årene blir menisken mindre elastisk og smidig, og dermed mer utsatt for skader og slitasje. Når menisken mister funksjon (det kan også skje som følge av at deler har blitt fjernet), øker belastningen på brusken rundt knoklene på legg- og lårbenet. Det kan føre til slitasjegikt, på fagspråket artrose.
Slitasjeskader oppstår som regel i 30–40-årsalderen og senere. Mange blir mindre aktive når de blir eldre. Det kan bidra til meniskproblemer.
– Hvis du mister styrke i lårmusklene, blir det mer «slark» i leddbåndene som er festet til musklene. Enkelt sagt blir det mindre av det som holder ting på plass. Det gir økt trykk og risiko for slitasje i kneleddet, sier Johansen.
Slitasjeskader blir sjelden operert
Slitasjeskader ender sjelden med kirurgi. Johansen viser til vitenskapelig dokumentasjon som konkluderer med at opptrening gir bedre resultater enn operasjon. Unntaket er ved alvorlige og vedvarende symptomer.
– Trening er som regel den beste medisinen ved slitasjeskader. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å lage et program med øvelser som styrker muskulaturen rundt leddet. Et godt opplegg vil som regel føre til at plagene gradvis går over, sier han.
Kunstig menisk
Forskning gir ny kunnskap og nye metoder for behandling av meniskskader. Det er for eksempel mulig å sette inn en kunstig menisk i kneet.
– Denne operasjonen blir utført ved noen private sykehus i Norge. Men det vil nok ta tid før dette blir vanlig tilbud til meniskpasienter, sier Johansen.
Tren styrke og stabilitet i kneet
Fysioterapeut og rådgiver Ivar Sundsbø i Gjensidige anbefaler alle å gjøre øvelser som stabiliserer kneet.
– Det kan redusere plager du allerede har. Og skulle du være helt skadefri nå, er det uansett smart å tenke fremover. Vi vet at veldig mange får problemer med knærne når de blir eldre. En liten innsats i dag kan spare deg for plager i morgen, sier Sundsbø.
Han anbefaler øvelser som styrker musklene, balansen og koordinasjonen. Øvelser for de indre musklene i mage og rygg, «kjernemuskulaturen», bidrar også til bedre stabilitet i kneleddet.
– Øvelsene under er et godt utgangspunkt hvis du har lette til moderate plager i knærne. Det er viktig at du opplever øvelsene som trygge. Hvis kneplagene i utgangspunktet er mer alvorlige, bør en behandler gi deg et tilpasset opplegg, sier Sundsbø.
Har du Gjensidiges behandlingsforsikring, privat eller gjennom jobben, kan du få dekket undersøkelse og behandling innen ti arbeidsdager.
Vil du forebygge meniskskader, kan du utføre disse øvelsene minst et par ganger i uken (tre ganger ti repetisjoner):
1. Knebøy
Stå med føttene i en skulderbreddes avstand. Bøy ned til cirka 90 grader i kneleddet og press opp. Hold ryggen rett og blikket frem. Du kan holde den dype sittestillingen i noen sekunder før du reiser deg.
2. Knebøy på ett ben
Stå på ett ben mens du holder det andre i luften bak deg eller som lett støtte for å holde balansen. Bøy ned så langt du kan før du reiser deg opp. Hold overkroppen oppreist og blikket frem. Gjenta med motsatt ben.
3. Steg opp med kneløft
Gå opp på en kasse eller et trappetrinn med det venstre benet først. Løft deretter det høyre benet høyt opp i bevegelsen. Gå tilbake og gjenta fra utgangspunktet (kasse) – eller fortsett til neste trinn i trapp. I begge tilfeller flytter du denne gangen høyre ben først.
4. Skøytehopp
Hopp sideveis frem og tilbake på annethvert ben. Land på ett ben. Prøv å lande mykt, dypt og stødig. Hold hendene over hoftekammen.
5. Rumensk markløft på ett ben
Stå på ett ben med en vekt i hver hånd. Bøy overkroppen fremover og slipp armene ned mot gulvet. Løft samtidig ett ben strakt bakover. Bøy det kneet du står på litt. Bevegelsen skal skje i hofteleddet. Rett deg opp til utgangsposisjonen og gjenta.
