Slik virker rentes rente
Setter du av litt penger i dag, kan du hente ut en stor sum i morgen. «Hemmeligheten» kalles rentes rente. Den får sparesaldoen til å vokse raskere år for år uten at du trenger å løfte en finger.
Produktsjef Atle Kristian Dahlgren Hornnes i Gjensidige Bank trekker frem et eksempel for å forklare effekten av rentes rente.
– Tenk deg at du er 20 år og setter av 500 kroner i måneden – 6 000 kroner i året – til sparing i fond. Dette gjør du hver måned fram til du fyller 67 år, som er dagens pensjonsalder. Til tross for at du har spart bare 282 000 kroner, kan saldoen vokse til over 2 millioner kroner, sier han.
Renter på rentene
Det er kraften i rentes rente som utgjør forskjellen mellom beløpet man faktisk sparer og saldoen man sitter igjen med. Og når sparesaldoen øker så mye som i eksempelet over, kan det virke som om rentes rente utretter mirakler. Men prinsippet er logisk og enkelt, ifølge Hornnes.
– Hvert år legges avkastningen/renten til den opprinnelige investeringen – de 6 000 kronene. I tillegg til rente på selve sparesummen, får man også rente på rentene fra tidligere år. Det er dette som er rentes rente. Og effekten er altså at sparesaldoen vokser raskere for hvert år som går. For øvrig gjelder prinsippet selvsagt både ved vanlig banksparing og når du sparer i fond, forklarer han.
Start tidlig - spar mer
Jo tidligere du starter sparingen, jo mer effekt får du av rentes rente. Hvis du venter med å starte sparingen til du er 30 år, må du doble sparebeløpet til 1 000 kroner per måned for å komme over 2 millioner kroner innen du blir 67 år. Hvis du venter til du er 40 år, må du doble sparebeløpet enda en gang til cirka kr 2 000 i måneden.
| Spar fra du er | Månedlig sparing | Totalt spart | Avkastning* |
| 20 år | 500 | 282 000 | 1 911 000 |
| 30 år | 1 000 | 444 000 | 1 652 000 |
| 40 år | 2 100 | 680 000 | 1 329 000 |
* Beløpene i kolonnen «avkastning» er basert på en årlig avkastning på 7 prosent før skatt. Det er ikke tatt hensyn til inflasjon, skatt, valutakurser og avgifter. Beregningen er dermed en forenkling av virkeligheten, og den er ikke å anse som en forpliktelse, et råd eller en anbefaling.
Sist oppdatert: