.jpg)
Slik bidrar du til å holde barnet unna narkotika
Mer kokainbruk blant unge, ropes det varsko om. Rådet for psykisk helse mener grensesetting fra voksne er helt sentralt i det forebyggende arbeidet.
Folkehelseinstituttets rapport «Narkotika i Norge» viser at kokainbruken blant unge har økt mellom 2021 og 2022. I 2022 oppga 4,7 prosent i aldersgruppen 16 til 30 år å ha brukt stoffet de siste tolv månedene. Året før lå samme tall på 3,4 prosent, og i 2020 på 2,2 prosent.
Thomas Clausen er professor og leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. På spørsmål om han ser på økningen som noe skummelt, svarer han et tydelig «ja»..
– Jeg synes ikke at unge bør prøve kokain. Jo færre som befinner seg i gruppen blant aktive brukere av narkotika, jo mindre rusrelaterte problemer har vi i samfunnet. Med økningen vi nå ser i antall brukere vil rusrelaterte problemer antakelig også øke, sier Clausen.
Det kan gå noen år før ringvirkningene blir synlige, da det ofte tar en stund fra noen debuterer til de havner i behandlingssituasjon.
– Vi regner med at etterspørselen etter behandling etter hvert vil øke. Derfor er vi bekymret.
Hva kommer økningen av?
Ingen vet helt sikkert hva økningen skyldes, men Clausen trekker frem at man de siste årene har sett at ungdommen beveger seg i en mer liberal retning når det gjelder bruk av rusmidler.
– Vi har hatt en rusreformdebatt i Norge over mange år, og denne har bidratt til større aksept rundt å hevde ulike ståsteder og snakke om det. Noen tror til og med at narkotika har blitt avkriminalisert, men dette er ikke tilfellet, understreker professoren.
Han tror at filmer og serier som «Exit» kan ha innflytelse på de unge, og dessuten eksponering for rus i andre kanaler.
– Der voksne ser hvor galt det kan gå, ser nok en del unge heller på rusbruken som et slags statussymbol.
Rusmidler skader hjernens utvikling
Charlotte Lundgren, spesialrådgiver i Rådet for psykisk helse, mener at ungdom på generell basis bør være forsiktige med rus i alle former.
– Rus kan gi store skader, både på grunn av risikoatferd og manglende kontroll på grunn av rusmiddelet i seg selv. Bruk av rusmidler i ung alder påvirker også hjerneutviklingen negativt, sier Lundgren.
Hun påpeker at hjernen er i konstant utvikling og er ikke «ferdig møblert» før vi er rundt 25 år, og at risikoen for skjevutvikling er større for de som ruser seg enn for ungdommer som ikke ruser seg.
– Derfor er det viktig å beskytte utviklingen. Blir den forstyrret, kan man få problemer med oppmerksomhet og hukommelse, sosial atferd, konsekvensvurderinger og impulskontroll – som er assosiert med større risiko for å utvikle rusmiddelavhengighet senere i livet.
Vær åpen om konsekvenser
Bruk av rusmidler kan også gå utover evnen til å lære, å skille mellom rett og galt og kan påvirke språkområdene i hjernen, supplerer Lundgren.
– Når vi vet hvilke konsekvenser rusmiddelbruk har på hjernens utvikling, er det viktig at ungdommene gjøres kjent med disse. For slutter man med rusmidler, gir man hjernen en sjanse til å reparere seg.
Bør begynne i barneskolealder
Hun mener at grensesetting fra voksne ansvarspersoner er helt sentralt når det gjelder forebygging, og at oppfølging og interesse hjemmefra kan bidra til forståelse og aksept for rammene som settes rundt ungdommene.
– Det hjelper ikke å si for mye nei eller for mye ja – man får uansett problemer hvis grensene ikke matcher den virkeligheten ungdommene befinner seg i. Vi som voksne får aller mest innflytelse om vi klarer å bevare dialogen og fortroligheten med ungdommene, sier Lundgren.
Foreldre bør senest begynne å snakke om narkotika med barna sine mot slutten av barneskolen, ifølge spesialrådgiveren.
– Her er det viktig å se an barnets modenhetsnivå og hva de eksponeres for ellers i livet.
Gå foran som et godt eksempel
Lundgren er tydelig på at oppdragelse og rammer fungerer aller best der det er et samspill på plass.
– Åpen dialog med ungdommen er den aller beste beskyttelsesfaktoren mot at rusbruk går over styr og beveger seg i farlig retning. Jo mer engasjert du er i ungdommen, deres venner og nettverk, jo større er sjansen for en tillitsbasert relasjon. Vis interesse, hent etter festen eller vær våken og sjekk innetider, foreslår hun.
Blir du kjent med tenåringens venner, og kanskje også foreldre, har du større sjanse til å oppnå kontakt når det trengs. Lundgren peker samtidig på at kontroll og overvåkning fungerer dårlig i det lange løp.
– Å være en person ungdommen kommer til for hjelp er mye bedre enn å være en som får problemene servert når skaden først har skjedd. Det lønner seg å se stort på ting, tenke helhet og gå foran som gode eksempler innenfor trygge og transparente rammer. Også foreldres eget forhold til rusmidler, inkludert alkohol, spiller inn – så tenk over eget alkoholinntak.
«Som å spille russisk rulett»
Kokain er blant rusmidlene med størst avhengighetsskapende potensial, informerer Thomas Clausen.
– Ofte omtales stoffet i sammenheng med heroin, som rusmidlene man må ha færre erfaringer med før problemer oppstår. De er sterkt vanedannende fordi de har så sterk og effektiv virkning når de inntas, sier han og tilføyer:
– «Å ta kokain er som å spille russisk rulett», har tidligere blitt sagt. Jeg tenker at det er noe i det. Bruk av kokain kan føre til alvorlige konsekvenser og det er «lett» å bli avhengig av.
Professoren fremhever at det tross økningen i bruk kun er 5 prosent av ungdomsgruppene som har prøvd kokain, ifølge FHIs tall. Altså har de aller fleste ikke gjort det. Charlotte Lundgren peker videre på at cannabisbruk er forholdsvis uendret.
– Den klart største kilden til rus er fremdeles alkohol, og vi vet at høyt alkoholforbruk kan senke terskelen for å prøve andre former for rus, avslutter Lundgren.
Sist oppdatert: