Er det dårlige språkkunnskaper på jobben? Det taper bedriften på.
Siden 2010 har produktiviteten i bygg- og anleggsvirksomheter gått ned med ti prosent, ifølge SSB. Språkproblemer på byggeplassene har blitt et kostbart og farlig problem.
Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet. I stor kontrast til produktivitetsøkningen på 30 prosent i privat sektor i Fastlands-Norge, har produktiviteten gått ned de siste tiårene i bygg- og anleggsvirksomhetene.
Joachim Espe er leder i Bygningsarbeidernes fagforening. Han forteller at i tillegg til redusert produktivitet, kan språkproblemer gjøre bygg- og anleggsbransjen til et farligere sted å jobbe.
– I dag er rundt én av tre i byggenæringen utenlandske arbeidere. Fordi de ikke kan språket utsettes arbeiderne for større risiko for ulykker – både fordi HMS-informasjonen er mindre tilgjengelig, men også fordi god kommunikasjon er viktig for å avverge skader og ulykker, sier han.
Stiller store krav til arbeidsgivere
Ifølge en rapport av Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 2018, skader utenlandske håndverkere seg fire ganger oftere enn norske håndverkere.
Stig Magnar Løvås, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, sier det er viktig at arbeidstakerne gjøres kjent med potensielle ulykker- og helsefarer knyttet til både arbeidsplassen og arbeidet de skal utføre.
– Det er da spesielt viktig at denne informasjonen foregår på et språk arbeidstakerne forstår, men også at det kommuniseres på en måte som gjør at budskapet når frem. I dette ligger også å være tydelig på hva arbeidstakeren er pliktig til å gjøre, samt hva som ikke skal gjøres uten at det er avklart med ansvarlig leder, sier Løvås.
Han legger til at særlig arbeidstakere uten fast ansettelse kan være villig til å strekke seg langt for å vise at de yter innsats, i håp om forlenget arbeidsforhold.
– Som arbeidsgiver er det viktig å være tydelig på at sikkerheten alltid kommer først, konstaterer Løvås.
Hyppig bruk av vikarer
Fagforeningsleder Espe forteller at det er mange utenlandske arbeidere som jobber gjennom bemanningsbyråer, noe som kan føre til en større splittelse mellom dem og norske arbeidere.
– Når de jobber gjennom bemanningsbyråer får de naturlig nok mindre tilknytning til arbeidsplassen og dårligere stillingsvern. Vi har også dessverre sett for liten interesse hos byråene til å investere i arbeidstakerne i form av språkkurs, sier han.
Han legger til at manglende språkkunnskaper og oppdeling av arbeidsfellesskapet, også fører til at de utenlandske arbeiderne blir avskåret fra å delta i samfunnet på like premisser som de som kan snakke norsk.
– Det er viktig at alle som bidrar til samfunnet kjenner sine rettigheter, orientere seg i samfunnet og kan si sin mening. Ellers går det utover demokratiet, poengterer Espe.
Nordmenn kan også bli bedre
Petter Hole i Gjensidige har jobbet med helse, miljø og sikkerhet i mange ulike bransjer de siste 15 årene. Han forteller at det ikke bare er de utenlandske arbeiderne på bygg- og anleggsplasser som trenger å bli mer språkkyndige, men også nordmenn.
– Kommunikasjonsproblemene ligger nok ikke hos utenlandske arbeidere alene. Norske bygg- og anleggsarbeidere på alle nivåer burde lære seg bedre byggeteknisk engelsk, sier han.
Hole poengterer at nordmenn også kan bli flinkere til å gi tilbakemelding når noen har gjort noe bra.
– Når du gir annerkjennelse for trygt og godt utført arbeid, så vil det ofte bedre dialogen. Om man da ikke kan språket til kollegaen, så er det alltid fint å prøve å gjøre seg forstått. Snakk enkelt. Ofte kan en kombinasjon av både engelsk, tysk og norsk gjøre at du når frem med budskapet ditt, avslutter han.
Sist oppdatert: