Ny mobilbruker i familien?
Slik tar du nettpraten med barnet ditt.
– Foreldre uttrykker at de opplever å stå alene med utfordringene som melder seg i barnas digitale hverdag, og en del synes de kommer til kort når det gjelder å følge opp. Det forteller kommunikasjonsrådgiver Tina Jerstad i Tenerity, og viser til en rapport fra Medietilsynet.
– Foreldre sliter med å holde oversikt over hva barnet gjør på nett, og føler samtidig på et stadig høyere press knyttet til å følge med. De tror de må ha koll på alt, noe de hverken har kapasitet eller tid til. En del ender derfor opp med å «gi opp», sier Jerstad.
Gjør hva du kan for å skape en bevissthet tidlig, er rådet hennes.
– Vet barnet hva som finnes av farer der ute, er han eller hun forberedt og alarmklokkene vil ringe tidligere.
Slik kommer du i gang med samtalen
God sikkerhetskompetanse gjør deg til en trygg forelder for barnet ditt, minner Jerstad. Jo bedre sikkerhetskompetanse du selv besitter, jo stødigere står du i møte med nettkriminelle. Og når du mestrer dette selv, er du et tryggere forbilde for barnet ditt.
Kommunikasjonsrådgiveren mener at digital sikkerhetsbevissthet bør starte så tidlig som mulig, og deler følgende tips til foreldre:
- Spør hvordan barnet opplever livet på nett, som er en like stor del av barnets liv som skole, venner og fritid. Inviter til dialog. Ta praten, den trenger ikke å være lang. For eksempel i bilen på vei til skolen eller trening. De ønsker ikke å bli forhørt fra bekymret mor eller far, eller bli fortalt hva de ikke skal gjøre til enhver tid.
- Lytt til det barnet forteller og vær en fordomsfri forelder, slik at han/hun kommer til deg når det er vanskelig. Ikke møt barnet med anklager eller en moralsk pekefinger, men vis at du vil hjelpe med å finne en løsning på problemet – uansett hva det måtte gjelde.
- Mange foreldre deler bilder av barna sine, men husk at dette kan misbrukes. Det er ulovlig å dele et bilde du ikke har samtykke til, og du skal derfor alltid spørre om lov først. Aller helst ikke del bilder av barna dine, men skal du først gjøre det; spør på forhånd. Da går du foran som et godt eksempel.
- Punktet ovenfor gjelder ikke bare bilder, men også opplysninger. Snakk om personvern, fortell at informasjon om deg er verdifull og at opplysninger om deg kan utnyttes av andre.
- Informer om hva reglene sier om deling av bilder og video. Politiet har mye informasjon om temaet på nettsidene sine.
- Ta opp hva barnet bør gjøre dersom en fremmed tar kontakt. Det rapporteres om en økning i seksuell utpressing via nett og flere utsettes for det man kaller phishing. Sistnevnte er spesielt aktuelt blant gamere, gjennom at nettkriminelle prøver få tilgang til spillkontoer hvor det befinner seg virtuelle penger og/eller kortopplysninger.
- Fortell barn at de ikke ukritisk skal trykke på alle lenker, og at de ikke skal lagre kortinformasjon på nettet – spesielt på gamingsiter.
- Forklar at mobbing og trakassering på nett er like alvorlig som når det skjer i levende live. Ifølge Medietilsynet har nesten en tredjedel av de i aldersgruppen 9 til 18 år blitt utsatt for mobbing på nett. Oppfordre barnet til å snakke med en voksen og ta vare på bevis hvis han/hun havner i en slik situasjon.
4 av 10 unge deler passord
I Norge er aldersgrensen på bruk av sosiale medier 13 år. Likevel får mange barn opprettet profiler før nådd aldersgrense.
– Unge er digitalt kompetente, men ikke fullt like stødige på sikkerhet. Fire av ti unge deler passord med vennene sine, et tall som er langt høyere enn for voksne. Dessuten er det flere unge som har åpne profiler, spesielt de yngste. Dette til tross for at foreldre ofte er de som oppretter profilene. Det er viktig å være klar over at hvem som helst da kan kopiere innholdet ditt og bruke det mot deg, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Når vi deler passord, øker risikoen for at brukerkontoen hackes (kalles også kontokapring). Klarer en kriminell å lure deg til å klikke på en lenke, en falsk annonse eller nettside, kan de samle inn passordet og brukernavnet ditt og få tilgang til din konto, advarer Jerstad.
– Dette er et slags identitetstyveri fordi svindlere vil utgi seg for å være deg og oppsøke andre sin Facebook eller Instagram. Svindlerne er smarte fordi de vet at en melding som dine venner tror du har skrevet, ser mer ekte ut enn en melding som kommer fra en ukjent person.
Derfor kan det være skummelt å ha åpen profil
Hun oppfordrer foreldre til å forklare barna at passord ikke skal deles med andre, og at en god venn ønsker at du holder deg trygg på nett.
– Å fortelle sitt passord er derfor ikke måten du viser tillit til andre, sier Jerstad og minner samtidig om å sikre barnets kontoer med å opprette totrinnspålogging.
Medietilsynets Barn og medier 2022 viser at det å ha åpen, framfor privat, bruker i sosiale medier er langt vanligere blant yngre barn enn blant de eldre barna. Gutter har i større grad enn jenter kun åpen bruker.
– Med en åpen konto er innholdet tilgjengelig for alle. Det er fritt frem å ta skjermbilde av bilder og misbruke til for eksempel å opprette falske profiler for å lure andre. Sjekk sikkerhetsinnstillingene på barnets kontoer og sett de til lukket, slik at det er kun venner og familie som kan se innholdet.