Dette krangles det om i borettslag og sameier
Naboer ryker mest i tottene på hverandre under sommeren, viser tall fra Konfliktrådet. Her er gjengangerne og råd til hvordan man løser konfliktene.
Støy er nok den vanligste kilden til krangler i borettslag og sameier, tror Marius Vernan. Han er utdannet jurist og sertifisert mekler i Mekle.
– Annet som troner høyt på listen er parkeringskonflikter, bruk av fellesarealer, røyking, husdyrhold og avfallsbehandling, forteller han.
Hvor mye støy må man avfinne seg med?
Det er vanskelig å gi et fasitsvar på hva som er akseptabelt og ikke når det kommer til støy, ifølge mekleren.
– Ved å bosette seg i et sameie eller borettslag har en valgt å bo i nærheten av andre mennesker, med fordelene og ulempene dette medfører – også støy. Samtidig er det en grense for hva som må tåles.
Vernan viser til naboloven, som blant annet sier at ingen må gjøre noe som er til urimelig eller unødvendig ulempe for naboen.
– Dersom enheten ved siden av pusser opp, øver på instrument eller har familieselskap kan dette være en ulempe, men det er verken urimelig eller unødvendig. Slike ulemper må tåles i et sameie. Tas instrumentet med ut i fellesarealene til ukurante tider, kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved om dette er en unødvendig ulempe for øvrige beboere, sier han.
Husordensregler setter føringer
Sameiets vedtekter og husordensregler vil som oftest ha bestemmelser om støy og hvilke klokkeslett som er gjeldende som «stilletid», påpeker Vernan.
– Generelt sett forventes det at beboerne forholder seg til stilletidene som er bestemt av sameiet gjennom husordensreglene, men også her må enkelte unntak aksepteres, for eksempel festligheter. I likhet med naboloven vil det måtte vurderes konkret, og fest til klokken ett natt til torsdag vil stille seg annerledes enn fest til klokken ett natt til lørdag.
I tillegg til ordensregler og naboloven vil lov om helligdagsfred og kommunale vedtekter sette retningslinjer for hva som må aksepteres av støy.
– Som en tommelfingerregel bør man unngå å forstyrre naboene unødvendig og begrense støyen til et nivå som er akseptabelt for fellesskapet, sier mekleren.
Men hvor mange festligheter er egentlig OK?
Heller ikke dette finnes det noe fasitsvar på. Annenhver helg til sent på natt over en lengre periode vil være utenfor det akseptable. Samtidig kan det være innenfor det som må tåles dersom festen avsluttes før de sene nattetimer, ifølge Vernan.
– Som ellers må tilfellet vurderes konkret, både støynivå, tidspunkt og påkjenning for øvrige beboere. Selv om fester i ny og ne er akseptabelt, anbefales det å varsle på forhånd og ha dialog med naboene rundt dette.
Hvordan gå frem ved gjentatte brudd på husordensreglene?
Husordensregler er en samling av regler og retningslinjer som er utarbeidet av borettslaget eller sameiet. Disse omfatter typisk ting som oppførsel, bruk av fellesarealer, støy, husdyrhold, parkering og liknende.
– Formålet med husordensreglene er å skape et godt og trivelig bomiljø for alle beboerne, samt bidra til å forebygge konflikter og uenigheter i borettslaget eller sameiet. De fastsettes på årsmøtet, og kan enten inntas i sameiets vedtekter eller fungere som et eget regelsett ved siden av vedtektene, informerer Vernan.
Hvis man gjentatte ganger sjeneres av andre beboere som bryter reglene, bør du først forsøke å snakke med vedkommende og forklare hvorfor oppførselen deres oppfattes som forstyrrende, lyder rådet hans.
– Husk at man kommer langt gjennom dialog med naboene. Ofte er det tilfeller hvor vedkommende ikke engang var kjent med at oppførselen eller lydnivået var et problem. Dersom problemet vedvarer, bør man ta kontakt med styret og informere dem om situasjonen.
Hva hvis personen leier?
Er den som bryter ordensreglene leietaker, bør det varsles til både leietaker og utleier.
– Utleieren er selv ansvarlig for at reglene overholdes, og i ytterste konsekvens kan utleier måtte tvangsselge leiligheten, opplyser Vernan.
Hva kan styret gjøre med situasjonen?
Styret har flere reaksjonsmuligheter hvis en beboer bryter reglementet. Akkurat hvilke kan variere ut ifra borettslagets eller sameiets vedtekter og gjeldende lovverk.
– Styret kan gi advarsel, kreve erstatning og i alvorlige tilfeller gå til rettslige skritt for å tvangsselge enheten. Det er viktig å merke seg at utkastelse er en siste utvei, og at styret normalt må prøve mindre inngripende tiltak først.
Bistår borettslag og sameier
Mekle gjennomfører en rekke meklinger knyttet til sameier og borettslag, kan Vernan fortelle.
– Ved mekling hos oss oppnevnes en mekler med god juridisk kunnskap om de relevante reglene. Det er et mer skånsomt alternativ enn rettslige prosesser, og partene kan dessuten jobbe seg frem til løsninger som er skreddersydd saken – i motsetning til rettslige prosesser hvor dommer kun skal ta stilling til en påstand, sier han og supplerer:
– Dersom uenigheten først oppstår, anbefaler vi å ta kontakt så tidlig som mulig for å unngå at konflikten eskalerer.
Gjennom en trygg og lovregulert prosess får partene hjelp til å løse tvisten så raskt som mulig, normalt sett i løpet av 14 dager, tilføyer produktsjef Anne Marie Landsverk i Gjensidige.
– Hvis saken ikke lar seg løse, dekker vi fortsatt rettslige utgifter innenfor avtalt forsikringssum. Borettslag og sameier som er forsikret i Gjensidige kan benytte Mekles tjenester uten å måtte betale egenandel, sier Landsverk.