Cookies- Hva er det, og bør du godkjenne dem?
De høres gode ut, men oppleves som irriterende. Advarslene som spretter opp på skjermen må ofte godtas eller redigeres før siden kan besøkes, men hva er det egentlig du trykker på?
– Det du trykker på er en knapp som godkjenner bruk av cookies. En Cookie er en fil bedrifter legger igjen på mobilen eller datamaskinen din for å kjenne deg igjen neste gang du besøker, og for å kunne følge deg fra side til side i løpet av et besøk, sier Marius Vetaas Thomassen. Han er høyskolelektor ved Høyskolen i Kristiania og underviser i digital markedsføring og e-handel.
Han forteller at cookies som blir plassert på din digitale enhet, gir avsenderen bedre kunnskap om deg som er inne på siden.
Det gir verdifull informasjon til avsenderen, og kan også være positivt for deg som mottaker.
Mer målrettet markedsføring
Markedsførings-cookies brukes til å spore deg og finne ut hvilke sider du besøker, for senere å kunne sende deg relevant reklame. Egenskaper-cookies gir nettsiden mulighet til å huske opplysninger om deg. Som hvilket språk du bruker, hvor i landet du bor eller hva du puttet i handlekurven sist du var i nettbutikken.
– Informasjonen fra cookies og verktøy som Google Analytics og lignende, brukes også til omfattende læringsprosesser internt i bedrifter – hva fungerer på nettsiden vår? Hvilken markedsføring gir effekt? Også videre. Dette er viktige verktøy i effektivisering og optimalisering av virksomheter, sier Vetaas Thomassen.
Ulike regler i forskjellige land
Reglene for hva som står i informasjonstekstene, og hvilken informasjon du kan velge å ikke dele med avsender varierer. Og reglene i EU er ikke de samme som i Norge. Det ønsker Datatilsynet å gjøre noe med.
– Vi ønsker at nordmenn skal ha samme kontroll over sine personopplysninger som innbyggerne i resten av EU, slik at man får en reel mulighet til å hindre plassering av cookies dersom man ønsker det, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Kristian Bygnes.
Høyskolelektor Vetaas Thomassen er enig i at regelverket er uklart og forklarer at det egentlig ikke er mulig å unngå cookies når pop-up vinduet først har dukket opp.
– Som bruker kan jeg velge å si nei til for eksempel innsamling av data til Google Analytics og såkalt datadrevet markedsføring. Konsekvensen er at bedriften får mindre innsikt, og jeg vil ikke få tilpasset reklame i diverse kanaler. Nettsiden vil fortsatt fungere. Når det gjelder informasjonen som lagres i informasjonskapsler basert på innlogging, så må nettsiden ha dette. Det kan du ikke velge bort.
Skal gjøre reklame mer relevant for deg
Informasjonen brukes til å gi deg målrettet reklame. Eller reklame for produkter som er relevante for deg. Basert på dine tidligere sidevisninger.
Hvis du besøker en side som selger biler, vil cookies du godtar sende informasjon om din alder, kjønn (gjelder kun i Google-systemet) og ip-adresse til plattformer som Google og Facebook. Det finnes unntak, men når informasjonen din ligger lagret på disse plattformene, kan andre annonsører bruke den samme informasjonen og sende deg reklame de tror du vil like.
Det betyr at hvis du besøker en nettbutikk som selger biler av merket Volvo. Vil det lagres informasjon om at du er interessert i bil. Da vil andre nettsteder som selger bil nå deg med målrettet reklame, og du vil bli eksponert for reklame fra for eksempel Mercedes, Toyota og andre bilmerker på Facebook, Instagram og andre nettsteder. Selv om du aldri har besøkt sider med disse bilmerkene tidligere.
– Google og Facebooks systemer snakker ikke sammen, men innad i hvert øko-system kan man drive ganske heftig retargeting og interessebasert målretting, sier Vetaas Thomassen.
Facebook bruker "piksler” for å sikre seg data fra nettsider på bedrifters vegne. En piksel må da også implementeres aktivt av nettsideeier.
– Dette er en fin måte for bedriftene å forsikre seg om at de treffer relevante kunder, sier Vetaas Thomassen før han fortsetter:
– På denne måten kan de skaffe nye kunder, men det er også viktig for bedriftene å holde kontakt med allerede eksisterende kunder som er interessert i varen de selger.
Nye regler kan være på vei
Datatilsynet og Forbrukertilsynet har kommet med innspill til forslaget om endringer i loven om elektronisk kommunikasjon, eller ekomloven, som var på høring i fjor høst. Noen av disse knytter seg til plassering av informasjonskapsler.
– Der peker vi på uklarheter i den foreslåtte lovendringen. Konskvensene av uklarhetene kan føre til at norske brukere ikke får samme mulighet til å bestemme over innsamlingen av egne personopplysninger som man får i resten av EU, sier Bygnes i Datatilsynet.
Endringene skjer på tross av at de nye reglene skal rette opp i dagens situasjon, som ifølge Bygnes oppstod fordi departementet gikk for den desidert dårligste løsningen i 2013.
– Kjernen i problemstillingen, og det vi kommenterer, er hva man legger i samtykke, og hvordan man innhenter et samtykke til behandling av personopplysninger.
Under er noen utdrag fra endringsforslagene i ekomloven.
Bruk av informasjonskapsler
- Det er ikke tillatt å lagre eller å skaffe seg tilgang til opplysninger i sluttbrukers kommunikasjonsutstyr, uten at brukeren er informert om hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen, hvem som behandler opplysningene, og har gitt sitt samtykke til dette.
- Med samtykke menes enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring gitt ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse.
De nye regelforslagene skal sikre brukere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Men hvis du vil slippe cookies allerede nå, finnes det en løsning, opplyser Bygnes.
– Hvis du går inn på innstillinger i nettleseren din, kan du huke av på innstillinger som begrenser plasseringen av cookies fra tredjepart. Det er litt ulikt hvordan innstillingene er i de forskjellige nettleserne, avslutter Bygnes.
Her kan du lese mer om innstillingene på de forskjellige nettleserne.
– Levetiden til cookies er også et viktig moment, supplerer Vetaas Thomassen. Flere nettlesere tar knekken på cookies etter en til syv dager, avhengig av type.