Dette må du vite om ny nettleie

Skal forhindre krasj i strømnettet

Kort fortalt er hensikten med den nye nettleien at vi skal endre strømvaner. Myndighetene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frykter «trafikkork» i strømnettet hvis alle skal lage middag, starte oppvaskmaskinen og vaskemaskinen, lade elbilen og kanskje ta en dusj samtidig.

– Hvis nettet skal kunne forsyne oss med nok strøm i fremtiden, har vi ifølge myndighetene to alternativer. Det ene er å bygge ut kapasiteten. Her blir det pekt på at store utbygginger er kostbare for samfunnet og kan medføre naturinngrep vi ikke ønsker. Det andre vi kan gjøre er å jevne ut forbruket og utnytte ledig kapasitet i nettet bedre. Tanken er at hvis vi unngår trafikkorker i strømnettet, skal det være mulig å unngå eller utsette store investeringer, sier Öberg.

Hun legger til at Huseierne og en rekke andre aktører ikke tror at den nye nettleiemodellen vil fungere etter hensikten.

Slik er den nye nettleiemodellen

I dag består nettleien av to deler. Slik er det også i den nye nettleiemodellen som de fleste selskapene har sagt de vil følge. Derfor blir den omtalt som fellesmodellen:

1. Kapasitetsleddet (det tidligere fastleddet): Dette er et månedlig beløp, akkurat som fastleddet er i dag. Men i stedet for at du betaler et fast beløp, vil kapasitetsleddet nå kunne variere fra måned til måned. Det er den ene timen hvor du bruker mest strøm i løpet av én måned som avgjør hvor mye du skal betale neste måned.
2. Energileddet. Dette er en «øre per kilowattime-pris», akkurat som i dag. Det nye er at prisen i energileddet avhenger av når du bruker strøm. Det koster mer på dagtid, på hverdager og på vinteren enn på natten, i helgen og på sommeren.

Slik settes prisen i kapasitetsleddet

I kapasitetsleddet er det den ene timen med høyest forbruk i foregående måned som avgjør hvor mye du skal betale denne måneden. Beløpet blir bestemt ut fra en trappemodell med faste kW-grenser, opplyser Öberg.

– Kapasitetsleddet blir også kalt «månedsmaks» eller «timesmaks». Hvis måneds-/timesmaksen din er tre kW, blir du plassert på et trappetrinn med en gitt pris. Hvis maksen er syv kW i en enkelttime, havner du på et annet trinn og en annen pris, forklarer hun.

Slik settes prisen i energileddet

Energileddet i nettleien er knyttet til strømforbruket ditt. Nettselskapet tar en fast avgift per kilowattime. Det som er nytt, er at prisen blir variabel.

– Det blir dyrere å bruke strøm mellom klokken 06 og 22 enn om natten og i helgene. Prisen er også høyere på vinteren enn om sommeren, sier Öberg.

Hvor mye mer koster det?

Hvorvidt din nettleie vil gå opp eller ned er helt avhengig av strømvanene dine, strømforbruket ditt og hvordan nettleiemodellen du har i dag fungerer sammenlignet med den du får. Pris og modell vil variere mellom nettselskapene. De har fått rammer av myndighetene, men innenfor disse har de stor frihet til å lage sin egen løsning. Derfor finnes det ingen klar fasit, forklarer Öberg.

– Nettselskapene har for eksempel ulike trappetrinn med forskjellige priser og grenser i kapasitetsleddet. I tillegg har folk forskjellig utgangspunkt fordi nettselskapene priser fastleddet forskjellig i dagens ordning, sier hun og bruker seg selv som eksempel.

– Som Elvia-kunde betaler jeg i dag 115 kroner i fastleddet. Når det blir gjort om til kapasitetsledd med trappetrinn, tilsier forbruket i familien min at vi fort kan havne på trinn tre eller fire. Da øker fastleddet fra 115 kroner til 375 kroner per måned, en økning på 226 prosent. I tillegg vil også forbruket og ikke minst bruksmønsteret vårt som småbarnsfamilie bestemme prisen i energileddet, sier Linda Ørstavik Öberg.

Foto AMS-måler i sikringsskap: NVE