Dette må ledere vite om PTSD
– Mange ledere kvier seg for å tilby hjelp. De er redde for å bli avvist eller å gjøre feil, sier psykologen.
– Når vi opplever en svært ubehagelig eller farlig situasjon, utløser det en kraftig stressreaksjon. Tenk på følelsen av akutt frykt som oppstår i det du mister kontrollen over bilen. Selv om du raskt kan konstatere at alt gikk bra, er det sannsynlig at skrekken sitter i en stund. Men etter hvert slipper frykten taket. Livet går videre uten at hendelsen påvirker deg nevneverdig, sier psykolog og daglig leder Rune Stuvland i Senter for Stress og Traumepsykologi.
For noen går det ikke like bra. Hos dem vil ikke den akutte stressreaksjonen slippe taket. De gjenopplever hendelsen i «flashbacks» og i mareritt. Hodet og kroppen er i konstant beredskap. Etter hvert prøver de å unngå situasjoner som minner dem om det de har opplevd. Hvis det likevel skjer, reagerer de med uro, frykt eller sinne. På sikt kan de få vedvarende fysiske og psykiske plager.
– Personer med slike symptomer kan bli diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette er en av de vanligste psykologiske senskadene av traumatiske hendelser, sier Stuvland.
Kan skje i mange yrker
1–3 prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Instituttet opplyser at noen yrkesgrupper har økt risiko for å oppleve traumatiske hendelser. Det gjelder spesielt nødetatene og helsevesenet.
– Folk i slike jobber skal få opplæring og oppfølging som forebygger PTSD. Det er ikke alltid tilfellet i andre yrkesgrupper, sier Stuvland.
Landbruk, skogbruk og fiske er næringer hvor mange opplever eller er vitne til livstruende hendelser, ifølge STAMI. I tillegg nevner Stuvland ansatte i bygg- og anleggsbransjen, transportsektoren, serviceyrker, kriminalomsorgen, mediene, skoleverket, barnevernsinstitusjoner og offentlige etater som for eksempel NAV.
Lederens ansvar å tilby hjelp ved PTSD
Noen virksomheter har et apparat for å håndtere ulykker og andre kriser. Andre, kanskje spesielt små og mellomstore bedrifter, har ikke de samme ressursene. Like fullt er det lederens ansvar at bedriften har rutiner for oppfølging av ansatte, understreker psykologen.
Han mener ledere ofte kan kvie seg for å hjelpe. Som regel er årsaken at de er redde for å bli avvist eller å gjøre feil som forverrer situasjonen. «For lite, for sent» er en gjenganger.
– Etter en traumatisk hendelse er det viktig at den ansatte får tilbud om hjelp så raskt som mulig. I første omgang dreier det seg om å la folk snakke åpent om opplevelsen og følelsene den skaper, sier Stuvland.
Han understreker at folk ikke kan tvinges til å motta hjelp. Det kan ha ingen eller negativ effekt.
– Likevel synes de aller fleste at det hjelper å ha noen å snakke med. Det gjør det lettere å bearbeide opplevelsen. Som samtalepartner er det viktig å gi folk tid. Vær en god lytter og la den andre sette ord på opplevelsen, sier Stuvland.
Anbefaler kollegastøtte
Som leder er det ditt ansvar at den ansatte får hjelp. Det betyr ikke nødvendigvis at det er du personlig som skal tilby hjelp. Oppgaven kan høre hjemme i en eventuell HR-avdeling – eller den kan løses av en kollega.
– Ved siden av familie og venner viser det seg ofte at kolleger er best egnet til å hjelpe folk som har opplevd en traumatisk hendelse, sier Stuvland. Han forteller at langtransportsjåførene var tidlig ute med å etablere kollegastøtte.
– Hvis en sjåfør er utsatt for en alvorlig ulykke, blir en kollega sendt til stedet så fort som mulig. Poenget er at vedkommende har de beste forutsetningene for å forstå hva kollegaen har opplevd, sier Stuvland. Han viser til et hovedprinsipp i psykososialt arbeid, som er at støtte skal gis på lavest mulig nivå.
Må koble på fagfolk
Kollegastøtte gis under klare forutsetninger. Vedkommende må naturligvis ha gode personlige egenskaper og få opplæring i hva hen kan og bør bidra med. Samtidig må det være klart at hen ikke er en profesjonell behandler. Det er viktig å forstå når det er riktig å koble på fagfolk, understreker psykologen.
– Hvis en person har alvorlige symptomer på PTSD, er det viktig å raskt søke profesjonell hjelp. En psykolog har effektive behandlingsmetoder som hjelper folk med å bearbeide en traumatisk opplevelse og redusere plager knyttet til PTSD. For eksempel er det mellom 70 og 80 prosent sjanse for at personer som har vært i en alvorlig bilulykke kommer over det, sier Stuvland.
Psykologisk førstehjelp i behandlingsforsikringen
Gjensidiges behandlingsforsikring dekker psykologisk førstehjelp etter en alvorlig hendelse, opplyser senior produktutvikler Ellen Nordhagen. Hun forteller at forsikringen dekker inntil ti timer hos psykolog innenfor en 12 måneders periode. Tilbudet er tilgjengelig i forbindelse med alvorlige ulykker, dødsfall, alvorlig sykdom, overfall eller innbrudd.
– Ved akutt behov for hjelp fra psykolog, krever vi ikke henvisning fra lege. Den ansatte kan ringe oss direkte og få time på kort varsel. Vi dekker også psykologisk førstehjelp for ektefelle/samboer og barn i den faste husstanden, sier Nordhagen.
Hvert år er det mellom 100 og 200 personer som benytter seg av psykologisk førstehjelp fra Gjensidige. Nordhagen mener at behovet sannsynligvis er større.
– Som arbeidsgiver er det viktig at du informerer de ansatte om dette tilbudet. De kan benytte seg av psykologisk førstehjelp ved akutte kriser som oppstår både i og utenfor arbeidstiden, sier hun.
Fakta om PTSD
- Diagnosen PTSD forutsetter en traumatiserende hendelse som truer ens eget eller nærstående personers liv, og som fremkaller intens frykt, redsel eller hjelpeløshet.
- Et fåtall av de som opplever en traumatiserende hendelse utvikler PTSD. Noen kommer styrket ut av en alvorlig stressbelastning – med økt modenhet, kompetanse, toleranse og aksept for stress.
- Det er viktig å ha et velfungerende arbeidsmiljø og en organisasjon som følger opp de ansatte, fremmer sosial støtte og arbeider systematisk med opplæring. Personer som opplever høy grad av posttraumatiske stressymptomer én til tre månader etter den utløsende hendelsen, kan ha behov for profesjonell hjelp.
- Kognitiv terapi har positiv effekt. I tillegg kan medikamentell behandling med antidepressiva fungere godt ved vedvarende plager.
Kilde: STAMI
Sist oppdatert: