Psykisk uhelse er mer utbredt i landbruket – kjønn kan ha betydning
I en rapport fra Norsk Landbruksrådgivning kommer det frem at kvinner i landbruket i snitt har litt dårligere psykisk helse enn sine mannlige kolleger.
Funnet stammer fra en undersøkelse i regi av Ruralis blant bønder i Hedmark og Oppland i 2018. Samtidig vet man at kvinner rapporterer oftere enn menn om psykiske utfordringer, opplyses det om i rapporten. Det er derfor usikkert om kjønnsforskjellen faktisk er reell.
Både norsk og internasjonal forskning viser uansett at bønder ser ut til å ha dårligere mental helse enn andre yrkesgrupper.
– Jeg mener at disse tallene er svært urovekkende. Bønder brødfør befolkningen og fortjener å ha det godt, fastslår Bente Gro Slettebø, som selv er bonde.
Påvirkes av ukontrollerbare faktorer
Man sier at bønder er en utsatt gruppe når det kommer til psykisk uhelse, fordi mange i denne gruppen har et høyt arbeidspress og må leve med en rekke faktorer utenfor deres kontroll som har stor betydning for egen drift, påpeker forsker Brit Logstein ved Ruralis.
– Været, endringer i landbrukspolitikken og innenfor matvarehandel for å nevne noe, sier hun.
Hun har forsket på mental helse blant bønder og trekker frem at både høyt arbeidspress og liten kontroll over egen arbeidssituasjon er kjent som faktorer med negativ effekt på helsen vår. I tillegg er bønder en yrkesgruppe med lav lønnsinntekt sammenliknet med andre yrkesgrupper.
– Å tilhøre en yrkesgruppe som for mange innebærer lav inntekt, og da relativt lav kjøpekraft, er noe som i seg selv også virker negativt inn på livskvalitet og helse. Kanskje spesielt i et land som Norge, der vi har hatt en ganske stor velstandsøkning for en del grupper i samfunnet, sier Logstein.
Sammenheng mellom helseproblemer og brann
Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse analyserer i disse dager data fra den store HMS-undersøkelsen som Stiftelsen Norsk Mat gjennomførte i januar 2022, opplyser Logstein.
– Det vi foreløpig kan si er at omfanget av både ulykker, brann og -tilløp øker med økende problemer rundt helse. Hvorfor det er slik vet vi ikke. Hvis en bonde ikke får hjelp, kan en personlig tragedie for vedkommende selv og de rundt finne sted. Og hvordan det kommer til uttrykk varierer, sier hun.
Sosiologen understreker at det er i alles interesse at bøndene gjør jobben sin skikkelig. Hun registrerer flere gode tiltak rundt omkring i landet som handler om å etablere eller identifisere nettverk rundt bønder.
– Dette tror jeg er veldig bra. Ellers slår jeg et stort slag for at man fortsetter å satse på gode rådgivningstjenester i landbruket, og at disse må fortsette å være tilgjengelig for bønder. Én ting er rådgivning innen helse, miljø og sikkerhet, en annen er rådgivning på de ulike områdene som angår praktisk drift og økonomi, sier Logstein og tilføyer:
– Det er mye god psykisk helse å hente på bistand med praktiske driftsutfordringer, slik at man opplever mestring over oppgavene sine som yrkesutøver. Sånn er det for oss alle sammen.
– Hvor mange ganger før kroppen sier stopp?
Bønder flest er nok forberedt på å måtte stå i noen stormer gjennom yrkeslivet sitt, mener Bente Gro Slettebø, og at det å «bite tennene sammen» har vært en ren refleks for mange over lengre tid.
– På lik linje med klimatiltak og dyrevelferd tror jeg bondehelse er noe landbruket må forholde seg tettere til. Menneskene på gården er det viktigste verktøyet, den viktigste kapitalen og ikke minst ressursen. Jeg opplever imidlertid at flere i landbruket nå er mer opptatt av hvordan både man selv og de rundt har det, sier Slettebø.
Selv har hun bitt seg merke i en metafor som kom opp på en konferanse nå nylig: «Når du hører en ulyd i traktoren, utsetter du ikke å sjekke hva som er galt».
– Når du kjenner at noe i kroppen ikke stemmer, er det fort gjort å gjøre nettopp det: overhøre signalene og fortsette i samme trakter, sier Slettebø og oppfordrer til å stille seg selv spørsmålet:
– Hvor mange ganger kan jeg gjøre det før kroppen sier stopp?
1 av 5 bekymrer seg for egen psykisk helse
En undersøkelse Gjensidige nylig har gjennomført blant norske bønder viser at kun en av fem bekymrer seg for egen psykisk helse. Brit Logstein tror dette er noe som er viktig å ha i bakhodet, gjerne allerede i driftsplanleggingen.
– Sagt på en annen måte: Lages det en plan for drift som forutsetter at du må jobbe 365 dager i året, sier all fornuft at det på et tidspunkt kan virke inn på psykisk helse. Samtidig håper jeg at man i utforming av landbrukspolitikken inkluderer en vurdering av hvordan denne lager rammevilkår for bondens hverdag og beslutninger som kan virke negativt på psykisk helse, avslutter Logstein.
Viktig å ta tak tidlig
I et krevende og ansvarsfullt yrke som det å være bonde tar man seg kanskje ikke tid til å gå til legen når man egentlig bør, tror produktutvikler Ellen Nordhagen. Stress, søvnutfordringer eller bekymringer som pågår over tid kan danne grobunn for enda større utfordringer, som igjen kan påvirke både arbeid og privatliv.
– Derfor er det viktig å ta tak på et tidlig tidspunkt. Med behandlingsforsikringen vår får du tilgang på tjenesten Online mental helsehjelp, et lavterskeltilbud som gjør det enkelt å søke hjelp for mentale utfordringer, sier Nordhagen.
Hun peker på at digitale selvhjelpsprogrammer med støtte av psykolog har vist en positiv effekt på en rekke mentale utfordringer, for eksempel søvnproblemer, stress, angst og depresjon.
– Gjennom bevisstgjøring, ulike teknikker og øvelser kan man lære seg å takle slike utfordringer på en bedre måte. Psykologene som møter deg digitalt er fleksible tidsmessig og du styrer selv når du vil jobbe med oppgavene, informerer Nordhagen.
Sist oppdatert: