Vil ha slutt på dødsulykkene i landbruket

– Landbruket er en av næringene med høyest dødsrisiko. Slik skal det ikke være, sier organisasjonssjef Astrid Solberg i Norges Bondelag. 

Ifølge Arbeidstilsynet har 54 bønder omkommet i arbeidsulykker i løpet av de siste ti årene. Og tendensen er en liten økning i antall hendelser, opplyser Solberg.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bønder er mer utsatt for dødsulykker enn noen annen yrkesgruppe på fastlandet i Norge. Dette er en utvikling som aktørene i næringen nå jobber sammen for å snu. 

På oppdrag fra landbruks- og matministeren jobber tolv bransjeaktører sammen i Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket. Snart er de klare med en intensjonsavtale for å følge opp det tydelige målet: ingen dødsulykker.

De største risikofaktorene i landbruket

Klemulykker, støtskader, uhell ved bruk av motorisert landbruksutstyr, fallulykker og ulykker knyttet til kontakt med dyr er blant de vanligste årsakene til dødsfall, ifølge rapporten «Ikke en bonde å miste».

Generalsekretær Anton Langeland i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser dette i sammenheng med at bønder jobber alene i langt større grad enn tidligere. Det innebærer større risiko på flere måter, mener han.

– Mekaniseringen har ført til at bonden må håndtere større og farligere maskiner, og faren øker ytterligere når man er alene. 

I tillegg trekker Langeland frem psykisk helse som en viktig faktor, både når det gjelder bondens helse og trivsel – og risikoen for ulykker: 

– Kravene til effektivitet og økonomiske utfordringer kan være tunge å bære for enkelte bønder. Mange har ikke naboer rundt seg eller andre som kan fange opp signaler om at de er i en vanskelig situasjon, sier generalsekretæren. Han tror terskelen for å be om hjelp er høy for mange. 

Ny undersøkelse om HMS på vei

Langeland og Solberg er enige om at det er viktig å lære mer om hva som ligger bak den dystre ulykkesstatistikken i næringen.

­­– Kunnskap om risikoen man omgir seg med er nødvendig for å finne de riktige risikoreduserende tiltakene, sier Solberg. 

Fagsjef KSL Bjørn Austad Hvaleby i Stiftelsen Norsk Mat jobber med å skaffe slike harde fakta. Han har ansvar for å kartlegge helse, miljø og sikkerhet i næringen ved bruk av undersøkelser som gjennomføres hvert tredje år. 

– Slike data er helt avgjørende for å finne riktige tiltak. Hvis vi ikke vet hvor skoen trykker, er det vanskelig å få gjort noe med det, sier Hvaleby. 

Nå er en rykende fersk rapport snart klar for overlevering til Landbruks- og matdepartementet, basert på tilbakemeldinger fra mer enn 9000 bønder. 

Hvaleby kan ikke avsløre detaljer om resultatene før undersøkelsen er publisert. Men han er tydelig på at det er et behov for en samordnet satsing på HMS i næringen:

– I disse undersøkelsene jobber vi med å se trender over tid. Og en fellesnevner for alle undersøkelsene vi har gjort til nå, er bøndenes holdning til ulykker. For det er høy aksept for at uhell skjer – mange mener at ulykker er noe man må forvente.  Dermed blir risikoen for at de faktisk skjer også mye større, sier Hvaleby.

Denne risikoen tar man imidlertid ikke i samme grad på vegne av andre: 

– Vi ser at bønder ofte er mye mer forsiktige med avløseren enn med seg selv. Dette viser seg både i tilbakemeldinger og statistikk, påpeker han.

Motiverende at HMS-arbeid gir resultater

Mange sentrale aktører i bransjen skal nå samarbeide for å snu den dystre trenden. Og kanskje er det nettopp en samlet innsats som skal til for å gjøre en forskjell? Det tror Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige:

– Når flere jobber sammen, med fokus og drahjelp fra politisk ledelse, kan vi virkelig bidra til å sette HMS i landbruket på dagsorden, mener hun.

I tillegg til kartleggingen av risikofaktorer, skal aktørene i forumet jobbe med kurs og veiledning, forebyggende HMS-arbeid i form av kampanjer samt informasjon om sikkerhetstiltak. 

Forskning viser nemlig at oppmerksomhet om ulykker i seg selv har en forebyggende effekt.

– Det er viktig å synliggjøre resultatene av arbeidet med HMS, for det skaper motivasjon å se at det faktisk virker. Bonden må være villig til å gjøre ting på en litt annen måte fremfor å spare et minutt eller to, sier Langeland i Småbrukarlaget. 

Ønsker større bevissthet om HMS i landbruket

Les mer om forsikring og landbruk

– Vi ønsker at bonden skal merke at helse og sikkerhet er noe alle aktørene i næringen er opptatt av, og at vi sammen sørger for å gi hjelp og støtte når det trengs, sier Anne Thorine Brotke. 

Det handler i stor grad om å bli mer bevisst på valgene som tas i løpet av hverdagen på gården.

– Hvis vi kan få folk til å tenke en ekstra gang på hvordan de kan sikre seg selv, bruke verneutstyr, be om hjelp når de trenger det eller minimere risiko på andre måter, er vi på god vei, sier Brotke.