.jpg)
Feil studievalg kostet henne dyrt: – Hadde ikke gjort det samme i dag
En av fem bytter utdanning, ifølge Statistisk sentralbyrå. Therese valgte «å bli» til tross for at noe føltes feil.
HR og personalledelse falt valget på da Therese Meyn skulle velge utdanningsretning som 21-åring. Halvveis uti det treårige studiet ved Markedshøyskolen skjønte hun imidlertid at det ikke var riktig retning for henne.
– Jeg følte at fagene ikke passet meg og at det rett og slett ikke var så spennende som jeg først så for meg. Karakterene jeg fikk var greie, men det føltes bare ikke helt rett, sier Meyn når hun ser tilbake på tiden i dag.
Hun holdt tankene for seg selv og besluttet etter hvert å stå løpet ut.
– Målet var bare å bestå og bli ferdig, og holde ut til tross for at jeg mistrivdes, sier Meyn.
– Ingen skam å snu
.jpg)
Etter tre tilbakelagte år gikk veien videre til nye studier, og i dag jobber Meyn som sykepleier ved et sykehjem i Oslo. Prislappen på utdannelsen ved Markedshøyskolen endte på 350 000 kroner – en sum hun angrer på at hun ikke sparte seg for.
– Det er snakk om mye penger. Kunne jeg gått tilbake i tid, ville jeg tatt et annet valg. Det er ingen skam å snu, og mange hopper av utdanningen de begynner på av ulike grunner, sier Meyn.
Til andre som tviler på studievalget sitt anbefaler hun å snakke med en veileder eller rådgiver, familie og venner, og ta egen magefølelse på alvor.
– Har du følelsen av at «dette er feil» over tid, så lytt til deg selv. Ikke fullfør bare for å fullføre. Men husk å rådføre deg med andre først, slik at du er helt sikker når valget tas, sier hun og legger til:
– På den andre siden: En utdannelse er aldri bortkastet. Selv om jeg ikke har direkte bruk for HR-utdannelsen min per i dag, kan det godt hende jeg får det senere i livet.
Tankemylder, bekymringer og usikkerhet
En av fem studenter bytter studieprogram eller institusjon, ifølge SSB. Tallene stammer fra en kartlegging av frafall og bytte blant de som startet på en gradsutdanning i 2012. De fleste byttene skjer ved 5-årige masterutdanninger, hvor hele 33 prosent gjorde et bytte.
I Karriereveiledning.no – en tjeneste som ligger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse – mottar de med jevne mellomrom henvendelser fra unge som tviler på utdanningsvalget sitt, kan veileder Margrete Haldorsen Nygaard fortelle.
– Jeg opplever at de som tar kontakt ikke har det så greit. Ofte er de lei seg og usikre. Tankene preges gjerne av å være kaotiske, som gjør det vanskelig å sortere og identifisere hva man kjenner på, sier Nygaard.
Flere har følelsen av at noe ikke er helt rett og at de ikke har det bra, men uten å kunne sette fingeren på hva. Andre kjenner på å ikke mestre, og at det er tøft å ikke oppleve mestringsfølelse i studiet de har valgt, forteller veilederen.
– En del har tanker rundt: «Hvis dette ikke er veien min, hva er plan B?». Frykt for å skuffe de rundt og å bli hengende bak andre er også noe som går igjen, i tillegg til bekymringer relatert til studiestøtte og -lån. Og dette er helt normalt, understreker veilederen.
Lytt til hva tankene dine sier
Hun er tydelig på én ting: Det viktigste er at du har det bra med det du gjør. Begynner du å få tanker om at utdanningen du har valgt ikke er rett for deg, så ta de på alvor.
– Lytt til dem fra første øyeblikk. Prøv i første omgang å identifisere hva de kan handle om. Tenk gjennom hva som var grunnen til at du valgte studiet, hvilke følelser du hadde til hvordan det kom til å bli og hva som nå ikke kjennes rett.
Begynner du å jobbe med hva som ikke er riktig på et tidlig stadium, øker sjansen for at problemet ikke vokser seg større enn nødvendig, påpeker hun. Snakk med noen du er trygg på, som kjenner deg godt og vet hvordan du reagerer når ting er vanskelig – for eksempel venner eller familie.
– I neste omgang kan du undersøke hvilke hjelpetilbud studiestedet ditt har for studentene sine. De fleste stedene har egne studieveiledere som er tilgjengelige for deg. Studentsamskipnaden har rådgivere og psykologer, og vi i Karriereveiledning.no står også klare til å hjelpe når slike tanker melder seg, sier Nygaard og legger til:
– Husk at vi har snakket med mange i tilsvarende situasjon, og at vi selv har vært der. Sammen sorterer vi tanker og følelser, for så å kartlegge hva disse handler om.
Følge magefølelsen? Ikke alltid..
«Følg magefølelsen», sies det. Og ja, den er god å ha i livet og noe du skal lytte til. Men ikke automatisk følge, minner veilederen.
– Magefølelsen hjelper oss med å håndtere store mengder informasjon og valgene vi skal ta i løpet av en uke. Ved større og mer kompliserte valg, som å avslutte et studium eller begynne på et nytt, viser derimot forskning at den kan være en dårlig veileder. Den baserer seg på lettest tilgjengelig informasjon, som egne tanker, mistanker og antakelser fra venner og familie, og ikke nødvendigvis det som er best for deg, sier Nygaard og viser til artikkelen «Lar du deg lure av magefølelsen?».
Slik påvirker et bytte studielånet
Faller valget på å bytte utdanning, kan det være nyttig å vite hvordan det påvirker eventuell studiestøtte. Lånekassen informerer om følgende:
- Slutter du på utdanningen etter fullført semester og har bestått like mange studiepoeng som du fikk støtte til, kan du få omgjort 25 prosent av basislånet til stipend. Dette gjelder kun studenter som ikke bor med foreldrene sine i perioden de får støtte til utdanning
- Slutter du på utdanningen midt i semesteret, vil du gå glipp av omgjøringen for eksamenene du skulle ha tatt og det vil regnes som en forsinkelse. Tar du igjen forsinkelsen innen fire år, kan du likevel få lån gjort om til stipend
- Å avbryte eller bytte studier kan påvirke hvor mye du kan få i gradsomgjøring dersom endringen du gjør påvirker hvor lang tid du bruker på utdanningen
Hvis du velger å avbryte studiene og mottar støtte fra Lånekassen, må du melde fra om det – uansett om det skjer i løpet av et semester eller etterpå. Det gjør du under «Dine sider» på lanekassen.no:
- Velg «Meny» og deretter «Dialog og hendelser»
- Klikk så på «Melde fra om endringer»
- På denne siden velger du «Avbrudd eller pause i utdanningen»
Sist oppdatert: