.png.jpg)
Det forskes ikke på hvorfor menn blir voldelige
I januar så vi en rekordhøy statistikk på antall drap i Norge. Hvorfor er menn oftest voldelige, og hvorfor gjøres det ingenting for å forhindre det?
Fengselsbetjent Tom Skansen har hatt personlige relasjoner til flere dømte voldsforbrytere. Han forteller om en drapsdømt ung manns tunge start på livet. Preget av isolasjon og rusmisbruk. Gjennom felles lidenskap for fotball, og gode relasjoner til de ansatte i fengselet, gikk den voldsdømte gutten fra fra å være innsatt på lukket avdeling til å leve et liv på åpen soningsavdeling, med både jobb og kjæreste.
Skansen har jobbet på høysikkerhetsfengselet Åna i 35 år, og har holdt flere foredrag om psykisk helse i kriminalomsorgen.
– Vi mangler midler til å kunne hjelpe alle de innsatte som sliter med psykiske problemer, men det er mulig å hjelpe, forteller Skansen.
Mange mangler grensesetting i barndommen
Å snakke om følelser er noe gutter bør lære seg i ung alder. Et fellestrekk blant voldelige menn er ofte mangelen på en stabil og støttende farsfigur.
– Det som ofte går igjen, er at de mangler grensesetting i barn- og ungdommen, sier Skansen.
Han forteller at flere innsatte først opplever å forholde seg til en autoritetsperson når de ankommer fengselet.
– Jeg, og flere av kollegaene mine, får ofte høre “Takk for hjelpen, du har vært som en far for meg”. Vi skal være autoriteter der inne, men samtidig medmennesker og behandlere.
– Klarer ikke å regulere egne følelser
Menn er overrepresentert når det gjelder atferdsproblemer, voldelige handlinger og selvmord. Spesielt unge menn fyller norske fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Hva fører til denne skjevheten? Og hvorfor ser vi en økende trend av menn som uttrykker sinne ved å ty til vold og drap?
Psykologspesialist Svein Øverland forteller at hovedproblemet er at menn har større problemer med å regulere og forstå sine egne følelser.
– Når de får veldig sterke følelser, eller veldig forskjellige følelser som står mot hverandre, for eksempel sinne og kjærlighet, så klarer de ikke å regulere seg selv. De blir overmannet av sine egne følelser. Og på toppen av det er de generelt dårlige på å kommunisere disse.
Øverland forteller at menn ofte har utfordringer med å uttrykke følelsene sine, og som et resultat kan de ende opp med å undertrykke dem ved å søke distraksjoner som å gå ut (på byen), drikke eller spille videospill. De som ikke klarer å distrahere seg selv på denne måten, kan til slutt kanalisere sin undertrykte frustrasjon gjennom vold.
Veien til en bedre mental helse for gutta
Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair peker på et behandlingssystem som ikke er tilpasset menn. Han uttaler seg på generelt psykologisk grunnlag i denne artikkelen.
– Menn er litt forskjellig følelsesmessig fra kvinner. Vi har laget et behandlingssystem som er veldig samtale- og følelsesorientert, og lite handlings- og intervensjonsorientert. Det er gjort lite for å tilrettelegge et behandlingssystem som passer menn. Vi må spør oss selv hvordan vi kan tilrettelegge psykisk helsehjelp på en bedre måte slik at det treffer gutter og menn bedre.
Ingen mannlig helseutredning
I mars 2023 la Norges Offentlige Utredninger (NOU) frem en rapport om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Rapporten omhandlet behovet for forbedringer i kvinnehelseomsorgen. Den understreket viktigheten av økt informasjonstilgang og bedre tilrettelegging for å håndtere ulike utfordringer innen kvinnehelse. Kennair var selv med i utvalget som utarbeidet rapporten.
– Slike rapporter er jeg fullstendig for. Men det samme arbeidet har aldri blitt gjort for menn. Vi har ingen mannlig helseutredning, mens vi har flere kvinnehelseutredninger. Jeg tror vi må akseptere at det er en diskriminering av menn i psykisk helse.
Øverland presiserer også behovet for å tilpasse hjelpen til gutter på en annen måte enn jenter.
– Målet er ikke å få gutter til å tilpasse seg en behandlingsform laget for jenter. Jeg mener heller at når vi skal hjelpe gutter, så må vi i hjelpe dem på en måte som fungerer for dem.
Dette innebærer å tilby praktisk hjelp og tilgjengelige ressurser som passer guttenes behov.
– De fleste guttene liker å få hjelp på en mer praktisk måte, i stedet for å reflektere å snakke veldig mye. Vi må tilpasse hjelpen til gutter ved å møte dem der de er, også digitalt. Det er viktig å tilby konkrete løsninger og ikke bare holdningskampanjer.
– Vi må lære av Andrew Tate
Spesielt digitale virkemidler har vist seg å være svært effektivt, og en lavterskel måte å nå ut til menn på. Øverland løfter frem bruken av digitale helseplattformer med lett tilgjengelige, korte og konkrete videoer.
– Vi ser at veldig mange menn bruker det. Her kan de for eksempel se videoer om hvordan man krangler mer effektivt og hvordan man ber om unnskyldning. Den type ting tror jeg også gutter profitterer veldig mye på. Det er derfor de strømmer til Jordan Peterson og Andrew Tate.
Andrew Tate og Jordan Peterson er internett-personligheter som har gått virale med sine kontroversielle meninger på TikTok og Youtube. Her deler de høyreorientert og selverklært sexistisk innhold til en målgruppe som for det meste består av unge gutter.
– Jeg må bruke mye av tiden min for å få unge gutter til å forstå at det han sier bare er tull, da holdningene han har kan være veldig kvinnefiendtlig. Men samtidig gir de dem faktisk det de vil ha. Så da tenker jeg at vi må lære av Jordan Peterson og Andrew Tate, dersom vi ønsker å nå ut til unge gutter.
– Må revurdere hvordan vi tilbyr hjelp og støtte
En positiv observasjon de siste årene er at unge gutter synes å være mer åpne med å vise sårbarhet og snakke om problemer.
– Men så har jeg sett at de som faller ut nå, i motsetning til før, blir enda mer desperate enn før. Så den generelle utviklingen er at barn generelt blir flinkere med følelser, men den gruppa som ikke klarer det, blir enda mer stigmatisert og lukket, sier Øverland.
Det er tydelig at vi må revurdere hvordan vi tilbyr hjelp og støtte til gutter og menn. Det starter med å anerkjenne og adressere de underliggende årsakene til vold og aggresjon. Kennair legger spesielt vekt på mangelen på forskning innenfor menns psykiske helse, og utdyper at vi trenger mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe menn som sliter med psykiske helseproblemer.
– Jeg tror kanskje det er systemet som er problemet. Fremfor å lure på hva menn skal gjøre med problemene sine, bør vi spørre om hva systemet bør gjøre for menn, avslutter Kennair.
Sist oppdatert: