Høytid for nabokrangler
Naboer krangler hele året, men en av toppene er etter ferien. Hva har naboen funnet på mens du var bortreist?
Årsaken til flere nabokrangler etter ferien er blant annet at en del ser sitt snitt til å få gjort unna ting som de vet kan skape trøbbel med naboen. Er naboen bortreist kan han jo ikke protestere, før det er for sent.
– Typiske kranglesaker er ting som ligger i grenseland mellom eiendommene, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige. Det kan være trær som blir hugget, hekker som klippes ned, parkering som blir gjort om, bygging nær eller over eiendomsgrenser, eller graving på naboens tomt uten tillatelse. Om taktikken med å heller be om tilgivelse enn tillatelse er smart, er Eklo mer tvilende til.
– Føler man at man aldri når gjennom til naboen, kan det være fristende å ta saken i egne hender, gjerne mens naboen er bortreist, men du er faktisk pliktig til å varsle naboen. Som regel vil en prat før du setter i gang senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo.
Nesten halvparten har kranglet med naboen
I en undersøkelse gjort for Gjensidige, svarer 4 av 10 at de en eller flere ganger har vært i konflikt med naboen. Høy musikk, trampoliner, ballspill, hunder som bjeffer, oppussing og fellesområder er ofte konflikttema. De store fastlåste kranglene omhandler gjerne eiendomsgrenser, veirettightere, parkering og beplantning.
– Det vi får rapportert inn som nabokrangler er kun toppen av isfjellet. Det er først når konflikten har gått så langt at advokat må kobles på at kundene våre ber oss om hjelp via sin innboforsikring, sier Eklo.
Kostbare krangler
Går saken til retten begynner kostnadene fort å løpe. Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen, og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.
– I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. En kan maksimalt få dekket 100 000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.
Må du varsle naboen?
Ifølge granneloven må du varsle naboen når du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Når du bygger uten å søke er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel til de rundt, men granneloven stadfester at du likevel må snakke med naboen.
– Noe så enkelt som å varsle naboene og ta en prat før en setter i gang med endringer, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo.
Vanligste nabotvister som blir meldt til Gjensidige
- Trær og busker som er til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned ulovlig av naboen
- Uklare grenser på eiendom
- Vedlikeholdsutgifter på privat vei
Historier fra virkeligheten
- En mann i Oslo-området kledde seg ut med hatt og frakk, snek seg over til naboen, klatret opp i det store bjørketreet og sagde av toppen som sperret for sola til sin egen bolig. Selv med forkledning, ble mannen avslørt, og naboen var ikke særlig blid.
- Ny nabo flytter inn, og går umiddelbart løs på den store tujahekken som sperrer for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier har pleiet tujahekken for at den nettopp skal skjerme for innsyn.
- En huseier hadde en uenighet med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen illsint dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.
- Hytteeieren har en tomt med mange trær som skjermer for innsyn, vær og vind til hytta. Når hytteeieren kommer tilbake etter et tids fravær, oppdager han til sin forferdelse at skogeieren har hugd ned alt av trær og hytta står naken tilbake.
- Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte 20 rundballer på eiendomsgrensen, som omringet hytta og sperret utsikten, den dagen det skulle være visning.