Hvorfor bulker elbiler mer enn andre biler?
Elbiler er mer utsatt for skade enn fossilbiler, viser statistikken. Hyppige feltskifter kan være en del av forklaringen, ifølge én teori.
Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. Ved utgangen av oktober 2019 var det registrert over 250 000 elbiler her til lands. Det tilsvarer ni prosent av den totale norske bilparken. Samtidig er elbilene overrepresentert på skadestatistikken, ifølge Finans Norge.
I snitt var rundt 14 prosent av elbilene innom bilskadeverkstedet for små og store skader i 2019. Rundt ni prosent av fossilbilene måtte på verksted, går det frem av finansbransjens statistik. Den er basert på tall fra alle forsikringsselskapene.
Skyldes ikke småkjøring
– Da vi sammenlignet dieselbiler med el- og hybridbiler i tidsrommet 2012–2017, fant vi ut at sistnevnte var involvert i 20 prosent flere ulykker. I tillegg var de materielle skadene på el- og hybridbiler til sammen 50 prosent større enn for de rene fossilbilene, opplyser Jan Fleinsjø i Gjensidige.
Han understreker at analysen ikke kan fastslå årsaken endelig. Analytikerne i selskapet tar imidlertid høyde for at elbiler brukes mye til småkjøring i bystrøk, og de er klare på at utfordringen ikke ligger der.
Én forklaring kan være at elbiler har stor motorkraft og derfor er mer utfordrende for sjåføren. En annen mulighet er at elbiler kan kjøre i kollektivfeltet og dermed skifter felt oftere enn andre biler.
– Feltskifte er generelt en utfordring i trafikken. Det er nærliggende å tenke at elbilene kan velge mellom flere felt enn andre biler og at de derfor oftere skifter felt – og bulker, sier Fleinsjø.
Utfordringen i slutten av kollektivfeltet
I Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) ser de også på feltskifter som en mulig årsak.
– Det er klart at feltskifte er en handling som innebærer en viss risiko, samtykker fagkonsulent Pål Andersen og fortsetter:
– Du skal ha kontroll på en stor del av trafikkbildet – og jo oftere du skifter felt, dess større er risikoen for at noe uforutsett skjer.
Andersen peker særlig på de områdene der kollektivfeltet slutter midlertidig for å gi plass til busser som skal inn i lommer og på holdeplasser.
– Jeg legger jo merke til at mange elbiler kommer i stor fart inn mot slutten av kollektivfeltet, og derfor må kaste seg ut i det «vanlige» kjørefeltet like før busslommen. Det kan skape farlige situasjoner, resonnerer han.
Problemer kan også oppstå når en fossilbil skal av til høyre og derfor må krysse kollektivfeltet – og når kollektivfeltet opphører og blir avkjøringsfelt. Da kommer gjerne elbilene bakfra i høy fart. Dette gjør det vanskelig for andre å slippe til.
Andres vikeplikt gir ikke fritt leide
– Den som skal skifte felt har alltid vikeplikt, så i det første eksempelet er det elbilen som skal legge seg til venstre som har vikeplikten og må bremse. I situasjonene der biler skal krysse mot høyre, er det de som må vike, fastslår Andersen.
Vikepliktsreglene gjelder alltid, men de gir ikke grunn til å ture frem som man lyster.
– Selve grunnregelen i vegtrafikkloven er at vi alle skal vise hensyn og prøve å fremme samhandling så langt vi kan. Konkret innebærer dette av vi retter blikket langt frem, prøver å lese trafikken og tilpasser egen fart. En passiv kjørestil er å foretrekke, sier han.
Dette gjelder kanskje i særlig grad deg som kjører elbil, mener Fleinsjø i Gjensidige. Han peker på at kraftig motor og rask akselerasjon blir løftet frem som en årsak til at elbiler oftere er innblandet i uhell enn andre.
– Dette har vi ikke statistikk som kan bekrefte. Vi antar likevel at det kan være litt vanskeligere å kjøre en elbil enn en «vanlig» bil – og at det selvfølgelig kan være mer fristende å tråkke på gassen. Dette er imidlertid betraktninger, ikke fakta, understreker Fleinsjø.
Andersen i ATL er inne på noe av det samme:
– Hvis du går fra 100 til 400 hestekrefter, så vil du merke forskjellen – særlig på akselerasjonen. Slike krefter er det faktisk ikke bare-bare å håndtere. For førere av elbiler gjelder det å ha kunnskap om kreftene de disponerer og samtidig tenke på trafikken rundt seg, understreker han.
Overrasker andre trafikanter
Elbilene har ikke gir. Dette, i kombinasjon med stor motorkraft, gir dem en voldsom evne til å akselerere. Det kan føles trygt, for eksempel når du skal kjøre inn i en rundkjøring, men det kan også overraske andre bilister.
– Du tror kanskje at du har god tid til å kjøre inn i rundkjøringen foran bilen som kommer fra venstre. Vel, det har du kanskje ikke når bilen som kommer er elektrisk. Den kan komme fort, påpeker Andersen.
Fysikkens lover gjelder fremdeles. Alt som er i bevegelse trenger tid og veilengde for å stoppe. Derfor er det viktig å ikke la seg friste av akselerasjonen. Andersen har en liten uhøytidelig leveregel i så måte.
– Hvis du må bytte dekk oftere enn før, har du sannsynligvis lagt deg til en for aggressiv kjørestil.
Eksempel: Slik skifter du fra kollektivfeltet
- Orienter deg hele tiden om trafikken rundt deg
- Ved å se langt fremover, vil du tidlig se slutten på kollektivfeltet
- Det er på tide å skifte felt. Avpass farten til dette feltet.
- Husk at blinklyset ikke gir deg en rettighet, men kun er en bønn om hjelp. Du må regne med at det tar minst tre blink før andre bilister har registrert lyset.
- Gi andre bilister tid til å vurdere situasjonen fra sitt ståsted
- Sjekk i speil og dødvinkel, og forsikre deg om at det er nok plass til å kjøre inn i dette feltet
- Legg deg over og tilpass farten til den feltet holder
- OBS: Et feltskifte tar mellom 15 og 30 sekunder