Nå kan flere skader dekkes som yrkesskade: – Fjerner frustrasjon
– Mange tror at yrkesskadeforsikringen dekker flere typer skader enn den faktisk gjør. Det vil vi gjøre noe med, sier Axel Peterson i Gjensidige.
Ikke alle typer skader er dekket av yrkesskadeforsikringen, selv om de skjer i arbeidstiden. Dette har skapt frustrasjon hos mange arbeidstakere som har skadet seg på jobb.
– Derfor tilbyr Gjensidige nå en tilleggsdekning som samsvarer bedre med folks forventninger til yrkesskadeforsikringen, opplyser Axel Peterson, juridisk fagsjef i Gjensidige.
Rene uhell har ikke vært dekket
Alle arbeidsgivere må kjøpe yrkesskadeforsikring til de ansatte. Forsikringen gjelder mens man er i arbeid – på arbeidsplassen og i arbeidstiden. I tillegg må en skade skje plutselig, uforutsett og skyldes en ytre påvirkning for at den skal kunne regnes som yrkesskade.
Det betyr for eksempel at en person som «bare» er uheldig og snubler eller faller uten at det skyldes en ytre påvirkning, ikke får dette dekket som en yrkesskade.
Axel Peterson legger til at Nav og forsikringsselskapene kan vurdere ulikt skader som skjer i arbeidstiden.
– Vi lander ofte på samme konklusjon – men ikke alltid. NAV har en praksis for å godkjenne fallskader uten ytre påvirkning som yrkesskade i spørsmål om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det er klart at det kan skape både forvirring og frustrasjon hvis forsikringsselskapet da konkluderer med at skaden ikke er en yrkesskade.
Dette er nytt i tilleggsdekningen
Gjensidiges nye tilleggsdekning i yrkesskadeerstatningen inkluderer:
- fall som ikke er forårsaket av sykdom
- vridningsskader av kne og ankel
- brudd i skulder, arm, håndledd, lårbein, leggbein, skinnlegg, ankel eller hælbein som følge av hard og/eller feil landing etter hopp
Den største endringen er at skader som ikke skyldes ytre påvirkning er dekket – slik som personen som snublet i eksempelet over.
– Dette er spesielt relevant for bransjer som bygg og anlegg, hvor arbeidsforholdene ofte innebærer ujevne underlag og varierte arbeidsmiljøer, sier produktsjef Dordi Tingvoldli i Gjensidige.
Bransjene med flest yrkesskader
Arbeidsskader utgjør om lag 11 prosent av alle skadetilfeller i Norge. Hvert år meldes mellom 20 000 og 25 000 skadetilfeller inn til Nav, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Unge menn og utenlandske arbeidstakere er spesielt utsatt, særlig de som jobber i bygge- og anleggsvirksomhet, industrien, godstransport, post og lagring.
Tingvoldli forteller at Gjensidige allerede i 2016 innførte den utvidede ulykkesdefinisjonen i selskapets ulykkesforsikringer. Dette for å komme i takt med det folk flest forventer av en ulykkesforsikring. Resultatet ble en markant nedgang i antallet klagesaker.
Ekstra kostnad, men stor verdi
Gjensidiges kunder kan selv velge å kjøpe denne ekstra dekningen i tillegg til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Tingvoldli tror mange bedrifter vil benytte seg av muligheten.
– Gjennom denne utvidelsen kan arbeidsgivere gi de ansatte en ekstra trygghet. Det er det mange som kan ha god nytte av i et stadig mer komplekst arbeidsliv, sier hun.
Forebygging først
Uansett hvilken definisjon man bruker på yrkesskader, så er det aller viktigste å unngå at de skjer, understreker Petter Hole, underwriter i Gjensidige.
– Ingen bedrifter er like. Alle har forskjellige arbeidsmiljøutfordringer som kan påvirke helse og jobbengasjement, og dermed bedriftens produktivitet og resultater, påpeker han.
Hole fremhever likevel noen skadeforebyggende tiltak som er nyttige for alle arbeidsgivere:
- Risikovurdering og kartlegging:
Involver medarbeiderne og gjennomfør regelmessige risikovurderinger. Sett inn tiltak som kan gjøre arbeidsmiljøet tryggere.
- Ergonomi:
Tilpass arbeidsplassen og arbeidsutstyret til medarbeidernes behov. Slik reduserer du risikoen for muskel- og skjelettplager. Fjern eller sikre snublekanter og glatte underlag der det er mulig.
- Ventilasjon:
Sørg for god ventilasjon og innkapsling av forurensende prosesser.
- Verneutstyr:
Verneutstyr skal være lett tilgjengelig og tilpasset hver enkelt.
- Psykososialt arbeidsmiljø:
– Fokus på trivsel, samarbeid og rettferdig ledelse reduserer stress og fremmer et godt arbeidsmiljø. Klare ansvarsområder, tydelig kommunikasjon og balanse mellom krav og kontroll gir medarbeidere trygghet og motivasjon, avslutter Hole.
Sist oppdatert: