Slik blir formuesskatten regnet ut

Ifølge SSB betalte omtrent 650 000 personer formuesskatt i 2022. Nesten 290 000 av disse var 67 år eller eldre, opplyser rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet.

– Formuesskatten betales av nettoformue, altså formue minus gjeld. Formuen kan for eksempel bestå av bolig, en hytte, bankinnskudd og aksjer/fond. Og det er vanlig at formuen øker etter som man blir eldre, for eksempel fordi boliglånet er betalt samtidig som boligverdien har økt, sier Nestaas.

(For enkelhetens skyld vil vi i denne artikkelen bruke begrepet formue om nettoformue.)

Enslige og par får forskjellig formuesskatt

Er du enslig, utgjør formuesskatten i 2024 én prosent av formue mellom 1,7 og 20 millioner kroner. Har du større formue, er satsen 1,1 prosent på den delen som overstiger 20 millioner.

– Gifte, registrerte partnere og meldepliktige samboere blir skattlagt sammen. Det betyr at innslagspunktene øker til det dobbelte: Til 1 prosent av formue mellom 3,4 – 40 millioner kroner og 1,1 prosent av formue over 40 millioner. Et par kan altså ha dobbelt så høy samlet formue som en enslig før de må betale formuesskatt, sier Nestaas.

Han forteller at Pensjonistforbundet av og til får henvendelser fra folk som har mistet partneren sin og «plutselig» må betale formuesskatt.

– I tillegg er skattesystemet slik at enslige må betale mer i formuesskatt enn par – hvis formuen er like stor. En del opplever dette som urimelig, sier Nestaas.

Eksempler på forskjell mellom enslige og par

Tabellen under gir eksempler på denne forskjellen. Her ser du hva henholdsvis enslige og par skal betale i formuesskatt (hvis de bare har formue i bolig og ingen gjeld).

– En primærbolig kan være verdt opptil 6,8 millioner kroner uten at det utløser formuesskatt. Er den verdt mer enn det, må en enslig eier betale formuesskatt. Men hvis boligen eies av et gift par eller registrerte samboere, kan den være verdt nesten 11,3 millioner før formuesskatten slår inn, sier Nestaas.

Skatten som enslige skal betale blir mye høyere enn for par. Årsaken er at innslagspunktene er lavere for enslige.

Verdsettingsrabatt og gjeldsreduksjon

Over sa vi at nettoformue er formue minus gjeld. Det var enkelt forklart. På veien til nettoformue, som er grunnlaget for formuesskatten, beregner Skatteetaten nemlig både en verdsettingsrabatt og en gjeldsreduksjon.

Verdsettingsrabatten gjelder noen eiendeler: primærbolig, aksjer, næringseiendom og driftsmidler. Rabatten reduserer den skattemessige verdien på disse eiendelene – og dermed grunnlaget for formuesskatten:

* Rabatten på primærbolig med høy verdsettelse gjelder den delen av verdien som overstiger ti millioner kroner.

Samtidig som du får en skatterabatt, må du «gi» noe tilbake. Hvis du har eiendeler nevnt i tabellen over (primærbolig er unntatt), blir nemlig også gjelden din redusert.

– Utregningen av gjeldsreduksjonen må man være spesielt interessert i skattespørsmål for å sette seg inn i. Skatteetaten gjør regnestykket for oss. Vi trenger bare å kontrollere at opplysningene om eiendelene i skattemeldingen er riktige, sier Nestaas.

Er du spesielt interessert i hvordan gjeldsreduksjonen blir beregnet? Du finner en detaljert forklaring til slutt i artikkelen.

Eksempel på verdisettingsrabatt og gjeldsreduksjon

Når både verdisettingsrabatten og gjeldsreduksjonen er beregnet, står du igjen med nettoformuen som du skal betale formuesskatt av. Men hvordan slår dette ut i praksis? Nestaas gir et eksempel:

Kari og Per er gift. De eier en primærbolig til en verdi av 10 millioner kroner. I tillegg har de aksjer verdt 2 millioner kroner og bankinnskudd på 400 000 kroner. Til sammen verdier for 12,4 millioner kroner.

Paret har også et boliglån på 1 million kroner. Når det trekkes fra bruttoformuen, står de igjen med verdier for 11,4 millioner kroner. Men det er ikke dette beløpet de skal betale formuesskatt av. Først må verdsettingsrabatten og gjeldsreduksjonen beregnes.

Når verdsettingsrabatten på boligen (75 %) og aksjene (20 %) er klar, har paret en bruttoformuesverdi på 4,5 millioner. Deretter får de gjeldsfradraget redusert fordi de eier aksjer. Det fører til at de ikke kan trekke hele lånet på 1 million fra formuen sin, men 967 742 kroner.

Nå kan vi regne ut beløpet som er grunnlaget for formuesskatten: 4,5 millioner minus 967 742 kroner er lik en nettoformue på 3 532 258 kroner. Av dette skal Kari og Per betale 1 prosent formuesskatt av beløpet over 3,4 millioner kroner – 132 258 kroner.

Skatten blir da 1 323 kroner (661 kroner på hver av dem).

Hva om Kari blir enke?

Hvis Kari blir enke og overtar verdiene til ektemannen, flyttes innslagspunktet for formuesskatt fra 3,4 millioner kroner til 1,7 millioner. Det betyr at Kari skal betale 1 prosent formuesskatt av 1 832 258 kroner – altså 18 323 kroner.

Lavere gjeld gir høyere formuesskatt

Beløpene i eksempelet kan virke høye. Langt fra alle har en bolig som er verdt 10 millioner eller store beløp «på bok». Beløpene er valgt for å vise hvor stor – eller liten – formuesskatten kan bli i en gitt situasjon, forklarer Nestaas.

– Hadde beløpene vært mindre, kunne resultatet i eksemplene blitt null i formuesskatt. På den andre siden: Hvis «enslige Kari» ikke hadde hatt boliglån, ville hun fått en god del høyere formuesskatt – 28 000 kroner. Dette er situasjonen for noen pensjonister. De har høy formue og lite gjeld – og får relativt høy formuesskatt, sier han.

Stat og kommune deler formuesskatten

Formuesskatten du betaler fordeles mellom kommunen og staten. Når formuen er under 20 millioner kroner, betaler du 0,7 prosent formuesskatt til kommunen og 0,3 prosent til staten. Statens sats øker til 0,4 på formue over 20 millioner. Kommunene kan selv velge å ha en lavere sats enn 0,7 prosent.

For deg som er spesielt interessert i gjeldsreduksjon

Over sa vi at hvis du har gjeld, vil fradraget for gjelden bli redusert hvis du har eiendeler med verdsettingsrabatt: næringseiendom, aksjer mv., eller driftsmidler. Primærbolig er altså holdt utenfor reduksjonen av gjeld.

Er du gift, vil gjeldsfradraget bli redusert på grunnlag av begges samlede eiendeler og gjeld.

Reduksjonen av gjeld beregnes etter hvor mye verdien av eiendelene med verdsettingsrabatt utgjør av samlet formue. Først tilordnes samlet gjeld på de forskjellige eiendelene etter andelen den enkelte eiendel utgjør av total formue. Deretter reduseres den tilordnede gjelden tilsvarende verdsettingsrabatten på eiendelen den er tilordnet.

Eksempel på gjeldsreduksjon: enslige Kari

Et eksempel kan være oppklarende: Kari er enslig og eier primærbolig verdsatt til 10 millioner kroner. Hun har aksjer verdt 2 millioner kroner og 400 000 kroner i banken.

På boligen har hun gjeld på 1 million kroner. Til sammen har hun altså bruttoformue på 12,4 millioner kroner.

Gjelden hennes skal altså nedskrives. Det gjør vi ved å først fordele den på de tre eiendelene. Fordelingen er basert på hvor stor andel verdien av eiendelen utgjør av samlet formue:

Siden primærboligen utgjør 80,7 prosent av den totale formuen, tilskrives den 80,7 prosent av gjelden, noe som utgjør 806 452 kroner. Tilsvarende for aksjer og bankinnskudd er henholdsvis 16,1 og 3,2 prosent, som er omtrent 161 000 kroner og 32 000 kroner.

Deretter skal den tilordnede gjelden reduseres. Siden primærbolig holdes utenfor gjeldsreduksjon og det ikke er verdsettingsrabatt på bankinnskudd, er det kun gjelden tilskrevet aksjene som skal skrives ned.

Som vi ser i tabellen over er 161 290 kroner i gjeld tilskrevet aksjer. Dette beløpet blir redusert med 20 prosent – som er størrelsen på verdsettingsrabatten – til 129 032 kroner. Total gjeld som kan skrives av på bruttoformuen finner vi nå ved å summere gjeld etter at den er redusert. I den siste kolonnen i tabellen ser vi at den blir redusert fra 1 million kroner til 967 742 kroner.

Eksempel på gjeldsreduksjon: Kari og Per

Tidligere i artikkelen så vi at Kari og Pers bruttoformue – summen av aksjer, bankinnskudd og primærbolig de eier – var på til sammen 12,4 millioner kroner. Og når gjelden deres på 1 million kroner ble trukket fra, hadde de nettoverdier på 11,4 millioner.

Dette er før verdsettelsesrabattene. Primærboligen gir en rabatt på 75 prosent, og får en formuesverdi på 2,5 millioner. Aksjer har en rabatt på 20 prosent, og formuesverdien på disse blir 1,6 millioner kroner. Bankinnskudd er det ingen rabatt på, og de får dermed formuesverdien lik verdien som er 400 000 kroner. Til sammen har paret en bruttoformuesverdi på 4,5 millioner kroner. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor.

Så blir gjelden redusert slik vi så i eksempelet lenger opp i artikkelen – til like over 967 000 kroner. Da har Kari og Per en nettoformue på 3 532 258 kroner. Av dette skal de betale 1 prosent på det som overskyter 3,4 millioner – altså 132 258 kroner. Samlet formuesskatt for husholdningen blir dermed 1 323 kroner, eller 661 kroner per person.