Slik blir du tryggere på nettet
Svindlerne blir stadig mer utspekulerte. Det kan være vanskelig å henge med i svingene. Pensjonistforbundet og NorSIS tilbyr gratis kurs for deg som vil bli tryggere på nettet.
– Tyverier og trusler på nett og telefon rammer alle aldersgrupper. Men godt voksne og eldre er ekstra utsatt, og det viser seg at de kriminelle ofte lykkes med å lure folk i denne aldersgruppen. Derfor er det viktig at du er i stand til å avsløre forsøk på svindel, sier seniorrådgiver Olav Sønsteby i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Sønsteby jobbet med sikkerhet i Telenor i 20 år. Nå holder han kurs om trygg bruk av nettet. Kurset er laget av NorSIS i samarbeid med Seniornett.
En undersøkelse fra NorSIS viser at 97 prosent av alle over 65 år har tilgang på Internett. Samtidig er 42 prosent bekymret for at de ikke skal klare å henge med i den teknologiske utviklingen. En del av forklaringen kan være at pensjonister ikke blir oppdatert på samme måte som yrkesaktive, mener Sønsteby.
– Hvis de heller ikke har familiemedlemmer eller bekjente som kan gi råd og veiledning, kan det være vanskelig å følge med på utviklingen. Men det er helt avgjørende at seniorer kan bruke Internett på en trygg måte. Samfunnet blir stadig mer digitalt, og det å «skru av» er ikke et godt alternativ, påpeker Sønsteby.
Høy bruk og tillit i Norge
Norge er et av de landene i verden med flest smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner per innbygger. I tillegg er vi aktive på mange digitale arenaer: Du bruker kanskje sosiale medier, e-post og nettbank – og du kommuniserer med det offentlige via skjermen. Det gir de kriminelle mange innfallsporter til deg.
I tillegg har vi et åpent samfunn der mye informasjon er offentlig. Svindlere kan sette sammen disse opplysningene før de prøver å få deg til å oppgi «puslespillbrikkene» som mangler.
– Vi er alle med i en kjede når vi bruker nettet. Hvis noen har passordet som du bruker på en gitt tjeneste, er det kanskje ikke bare du som blir svindlet, men også leverandøren av tjenesten, sier Sønsteby.
Han legger til at det norske samfunnet er preget av høy tillit mellom myndigheter, institusjoner og virksomheter på den ene siden og befolkningen på den andre.
– De kriminelle utnytter dette tillitsforholdet, blant annet gjennom meldinger og oppringninger fra for eksempel «Skatteetaten», «Posten», «Politiet», «Microsoft» eller «DNB».
Du er det svake punktet
Også Pensjonistforbundet tilbyr datakurs for sine medlemmer. Ifølge kursleder Yngve Thommesen har mange opplevd å bli tappet for penger, eller at de har blitt brukt i svindelforsøk rettet mot andre personer.
– Noen sier de trodde de var trygge fordi maskinen hadde antivirus. Men virus er faktisk ikke den største trusselen. I stedet er det vi som er det svake punktet. Kriminelle utnytter oss for å skaffe seg informasjon. De spiller på følelser som glede, frykt eller nysgjerrighet for å skape en situasjon der du er villig til å dele personlig informasjon – enten helt frivillig eller ved hjelp av trusler, sier han.
Tenk deg at du får en SMS eller e-post som sier «Pakken din venter på levering. Bekreft betaling i lenken nedenfor», «Din bankID er usikret, klikk her» – eller «Du har betalt for mye, klikk her for refusjon».
– Du kan også få en telefon fra noen som vil «hjelpe» deg med noe som haster veldig. Hvis du gjør som du blir bedt om og gir fra deg personlige opplysninger, har du gått i fella, sier Thommesen.
Dette er tyvene ute etter
Tyvene er blant annet ute etter:
- e-postadresse og telefonnummer fordi tyven ønsker å sende meldinger til deg – eller fra deg.
- kredittkortnummer og kontonummer for kortbedrageri
- fødselsnummer – som er en viktig del av din digitale identitet. Har de nok informasjon om deg, kan de skreddersy et troverdig og målrettet svindelangrep mot deg.
- passord og koder til BankID. BankID er en juridisk bindende signatur og nøkkelen til blant annet offentlige tjenester og nettbanken.
Med slike opplysninger kan svindlerne:
- overta kontrollen over din brukerkonto på sosiale medier. Slik får de tilgang til vennene dine, som de kan sende beskjeder til eller svindle. Navnet ditt kan også bli brukt for å påvirke eller sende ytringer på nettet, ofte innen betente temaer.
- kjøpe varer og ta opp lån i ditt navn. Dette kalles identitetstyveri. Det kan ta lang tid å oppdage hvor stor skaden er. Betalingskrav fra kreditorer og banker havner hos deg.
- tømme bankkontoen din. Tyven lurer deg til å røpe BankID-en din, enten ved at du oppgir den på telefonen eller ved at du klikker på en lenke som tar deg til en helt lik, men falsk versjon av nettbanken der de kopierer påloggingsinformasjonen du taster inn.
- presse deg for penger. Du klikker på et vedlegg i en melding. Vedlegget inneholder en kode som sperrer hele eller deler av maskinen din. Tyvene krever penger for å gi deg tilgang igjen. En annen metode går ut på at svindlerne sender en melding om at de «har noe» på deg som de vil offentliggjøre hvis du ikke betaler. Som regel har de ingenting å vise til. De tar bare sjansen på at du for eksempel ser på porno, og at du synes det er så flaut at du velger å bla opp.
Falske nettsider
Kan du stole på at en nettside er det den gir seg ut for? Ikke alltid, troverdige kopier av hjemmesiden til kjente merkevarer er blitt et problem, forteller Olav Sønsteby.
– Kontroller alltid at nettadressen harmonerer med navnet på selskapet. Ofte kan det være én bokstav eller et tall som skiller en falsk side fra originalen, sier han og legger til at dette også kan være tilfellet med avsenderadresser i e-poster.
Når du handler på nettet, er rådet å betale med kredittkort eller via et kredittselskap. Da blir pengeoverføringen utsatt. Dermed kan du få hjelp til å stoppe betalingen i tide – eller få pengene tilbake om noe er galt.
Falske Facebook-venner
Du får en melding fra en person på vennelisten din. Det kan være en bønn om økonomisk nødhjelp, en morsom videosnutt, et veldig godt tilbud eller en gladmelding om at du har vunnet en premie. Du kan også få en ny venneforespørsel fra en person du allerede er venn med.
– Hvis du klikker på lenker og deretter oppgir brukernavn og passord, kan svindlere lese av passordet ditt og logge seg på med ditt navn. Deretter kan de sende ut meldinger i ditt navn til et stort antall mennesker, eller de kan presse deg for penger, sier Olav Sønsteby.
Når du får en melding fra en venn, bør du vurdere sannsynligheten for at vedkommende ville sende den til akkurat deg. Stemmer meldingen og teksten overens med inntrykket du har av personen?
Du bør også være obs når du får et vedlegg i en e-post. Hvis du åpner det og får et spørsmål, kan et svar innebære et ja til at noen kan ta styringen over maskinen eller mobilen din. Tenk deg om: Er det naturlig at du får vedlegget?
– Er du i tvil, bør du ta kontakt med avsenderen direkte og sjekke om meldingen og vedlegget er ekte, sier Sønsteby.
Les Sønstebys tips om hvordan du avslører svindel på nettet.
«Er det slik det henger sammen?»
Kurslederne i NorSIS og Pensjonistforbundet forteller om positive tilbakemeldinger fra deltakere.
– Mange sier «er det slik det henger sammen?». De får en bedre helhetsforståelse av hvordan svindlere opererer og hvordan de kan beskytte seg mot angrep, sier Sønsteby. Han opplyser at NorSIS-kursene er lagt opp slik at alle skal kunne ha utbytte av dem. For eksempel bruker kurslederne gjennomgående norske navn og begreper.
Thommesen i Pensjonistforbundet forteller at datakursene ikke utelukkende dreier seg om sikkerhet, men også om å gi deltakerne grunnleggende digitale ferdigheter.
– Folk har forskjellig utgangspunkt, men det er viktig at de som er ferske på nettet, eller trenger påfyll av andre grunner, lærer seg hvordan det fungerer. Det øker sjansene for at folk kan ta gode og trygge valg, sier han.
Her er en oversikt over kurstilbydere og nettsteder med informasjon om sikkerhet på nettet.
- Pensjonistforbundet
- NorSIS´ kurs for seniorer
- Seniornett.no
- Medietilsynet.no
- Digidel.no
- Politiet/Telenor/DNB; informasjonskampanje om svindel mot seniorer
Sist oppdatert: