Traktor på tørt

Slik kan du sikre avlingen mot tørke i fremtiden

Ekstrem tørke er nytt terreng for oss i Norge, men i fremtiden blir det stadig vanligere også her. Hvordan kan du som gårdbruker forberede deg?

Arne Bardalen ved NIBIO
Arne Bardalen

– Klimaendringene er allerede her. Det fører til våtere vær, men vi kan også få lange perioder der nedbøren uteblir, slik vi sist så sommeren 2023. Som følge av at det blir stadig varmere, øker også fordampingen. Det gir økt risiko for alvorlig tørke i vekstsesongen, noe som er en stor utfordring for gårdbrukere, forklarer spesialrådgiver Arne Bardalen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Arne Bardalen ved NIBIO
Arne Bardalen

Stadig vanligere med tørke

Sommeren 2018 lå gjennomsnittstemperaturen i Norge 1,8 grader over normalen. Flere værstasjoner målte rekordtemperaturer. Slike tørkeperioder vil bli mer vanlig i årene som kommer, ifølge klimaekspertene.

– Vi må regne med mer forsommertørke i Norge, også i områder der vi ikke har hatt tørke tidligere. Sør-Østlandet er spesielt utsatt. Her dyrkes mye matkorn, frukt, bær og grønnsaker som bidrar til landets selvforsyning, noe som gjør situasjonen enda mer alvorlig, sier Bardalen.

Han mener bevisstheten om norsk matsikkerhet er blitt mye større de siste årene, nå har også Stortinget vedtatt ambisiøse mål for økt selvforsyning. Vi lærer stadig mer om hvordan de globale klimaendringene kommer til å påvirke matproduksjonen, både i land vi kjøper mat fra og her i Norge. Det betyr at også klimarisiko kommer mer på dagsorden. Det er på tide å prioritere tiltak for klimatilpassing like høyt som utslippsreduksjon.

Klimatilpasninger på gården

Vanning:
Driver du grønnsaksproduksjon i et område med tørre perioder, kan det være helt nødvendig å investere i et vanningsanlegg som sørger for sikker vanntilgang også i ekstremt tørre år. Avhengig av hvilken produksjon du har, kan det være snakk om store verdier pr. dekar.

– I 2018 opplevde flere med vanningsanlegg at vannkilden gikk tom. Ved ekstremtørke vil det også bli lite vann i innsjøer og vassdrag, noe som kan begrense vannuttaket av hensyn til fisk og økosystem. Derfor kan det bli mer aktuelt å bygge vanningsdammer, slik det gjøres i Sverige, for å ha en vannreserve på egen gård, sier Bardalen.

God jordstruktur og jordhelse:
Godt drenert jord med god jordstruktur kan ha avgjørende betydning, både i våte og tørre år. Når det er vått, bidrar dette til rask opptørking og god rotutvikling, og ved tørke kan røttene gå dypt uten å bli hindret av hardpakket jord. Slik har røttene tilgang til større vannreserver i jordsmonnet.

Jordstrukturen har også godt av at du veksler mellom vekster. Det kan gi et bedre jordsmonn som tåler mer nedbør, og det gir større avlinger i nedbørsfattige år.

Plantesorter:
Vær bevisst på plantesortenes ulike egenskaper. Noen har røtter som søker dypere enn andre.

–  Med de utsiktene vi har for tørke fremover, blir dette enda viktigere enn før. Her trenger vi langsiktig fokus når det drives planteforedling. Det tar minst ti år å utvikle en ny kornsort, sier Bardalen.

Bruk av maskiner:
– Det du gjør i våte år påvirker hvordan du vil klare deg i tørre år. I våte år er risikoen for å ødelegge jordstrukturen størst, sier Bardalen.

For riktignok er store og tunge maskiner effektive, men de øker også risikoen for jordpakking. Det gir dårligere infiltrasjon av vann i jorda.

– Prøv derfor i det lengste å drøye jordarbeidet til jorda er lagelig, selv om det kan bety at du får mindre tid til å gjøre jobben, sier spesialrådgiveren. Han tror hensynet til jordstruktur og jordhelse vil føre til at det blir aktuelt å bytte ut en del av det tunge utstyret som brukes i dag.

Mer robust drift for alle forhold

En del av tiltakene nevnt over er kostbare og krever investeringsvilje hos gårdbrukeren. Det betinger en viss optimisme og forventning til fremtiden. Her må myndighetene bidra slik at bøndene får økonomi til å gjennomføre de anbefalte tiltakene, mener Bardalen.

– Det handler om å legge om driften for å kunne håndtere både våte og tørre forhold. Vi har ikke lenger noe valg. Vi vet at klimaendringene kommer, det har vi sett de siste årene. Vi må tilpasse oss i langt større grad enn vi har gjort hittil, understreker han.

Forebygging og forsikring

Torfinn Jæger
Torfinn Jæger i Gjensidige

God innsats med forebygging er helt sentralt, også med tanke på forsikring, fastslår produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige. Jo flere skader, jo dyrere blir forsikringen.

Når avlinger er skadet, er det først og fremst den statlige erstatningsordningen som gjelder. Den skal bidra til å redusere økonomisk tap ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Egenrisikoen i denne ordningen er på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen pr. vekstgruppe.

– Dette er svært høyt, og derfor tilbyr vi et supplement gjennom en forsikringsordning som tar sikte på å dekke en del av denne egenrisikoen, forklarer Jæger.

Avlingssvikten må i utgangspunktet falle inn under den statlige erstatningsordningen. Men når denne terskelen overstiges, kan forsikringen dekke 15 – alternativt 25 prosent av totalt tap. Forsikringsavtalen må være klar før vekstsesongen starter.

Torfinn Jæger
Torfinn Jæger i Gjensidige

Sist oppdatert:

Mer om:

LandbrukVæret