Hvordan sikrer du avlingen mot økt flomfare i fremtiden?
Et villere og våtere klima gir nye utfordringer. Hva kan du som gårdbruker gjøre for å forberede deg på det som kommer?
Stadig flere gårdbrukere frykter konsekvensene av klimaendringene, ifølge en undersøkelse gjennomført i 2022. 30 prosent av de spurte er redde for at klimaendringer vil føre til skade på landbruksbygningene grunnet mer nedbør, flom og annet ekstremvær. Og det er ikke uten grunn.
Tiden vi lever i har flere store flommer enn vi har sett på 500 år, viser en internasjonal studie fra 2020. Ifølge Miljødirektoratet har vi de siste 30–40 årene opplevd stadig flere regnflommer i små elver. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag, kan vi forvente 60 prosent vekst i vannføringen i vassdrag i områder med mye nedbør.
– Det er helt sentralt at vi som samfunn setter av ressurser for å sikre oss mot flom og skred. I tillegg må den enkelte bonde ta situasjonen på alvor og gjøre nødvendige tiltak på egen eiendom, sier spesialrådgiver Arne Bardalen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Mer oppmerksomhet om klimaendringene
Bardalen har jobbet med problemstillingen i mange år. Han mener det har vært for lite oppmerksomhet rundt risikoen og behovet for tilpasning som følge av klimaendringene. Men nå tror han at det er i ferd med å snu.
– Når si snakker om flom, kan klimaendringene slå ut på ulike måter. I små vassdrag vil vi få mindre, kortvarige og mer lokale flommer, som kan komme ganske plutselig. Mens i store vassdrag, som for eksempel Glomma, kan det komme én stor vårflom – som blir ekstra stor hvis sen snøsmelting inntreffer samtidig med mye regn. En slik flom er umulig å forhindre, så vi må forholde oss til at jordbruksarealer blir oversvømt. Men vi kan gjøre en god del for å tilpasse oss, sier Bardalen.
Tilpasninger på gården
Risikovurdering og planlegging:
Gjør deg kjent med risikoen for større vannmengder i lokale vassdrag, følg med i utsatte perioder, og tenk gjennom på forhånd hva du må gjøre. Hvilke gjenstander skal du flytte unna i situasjoner med stor risiko? Hva slags utstyr trenger du for å redusere skadene? Kan du på kort varsel få hjelp av noen med gravemaskin?
Unngå hindringer:
For at vannet skal kunne strømme fritt, må du fjerne hindringer som leder vannet på avveier. Det gjelder også små bekker, som du må sikre på din egen eiendom.
Grøfting:
God grøfting er et viktig tiltak, fordi det bidrar til at vannet som trenger ned i jorda finner veien ut av området gjennom grøftene. Slik tørker jorda raskere opp, og du kan komme fortere i gang med jordarbeidet.
Avskjæringsgrøfter:
Avskjæringsgrøfter hindrer vannet i å renne ut på jordbruksarealet og gjør det lettere å håndtere overvann.
Profilering:
I noen områder, for eksempel i Nord-Norge og langs kysten, er det mye tett jord. Da kan det være klokt å profilere/forme overflaten. Det vil lette avrenningen av vannet mot åpne grøfter eller kanaler. Slik unngår du at vannet bruker lang tid på å trenge gjennom jorda.
Gjødsel:
Vann kan vaske ut gjødselen før plantene får utnyttet den. Er det mye nedbør i vekstsesongen, kan det være aktuelt å supplere med mer gjødsel for god nok vekst.
Jordhelse:
Kjører du ut på jorda med maskiner før den er tørket ordentlig opp, vil det ødelegge jordstrukturen. Det har svært negative virkninger på lang sikt, fordi infiltrasjonen av vann blir dårligere. Det er heller ikke bra når det er tørke, fordi det hindrer dyp rotutvikling.
– Vent med jordarbeid og kjøring til jorda er lagelig, selv om det kan bety at perioden du kan arbeide med jorda blir kortere, både vår og høst, råder Bardalen.
Kornsorter:
Når du må vente på at jorda tørker, kan våronna bli forsinket. Du kan kompensere ved å velge kornsorter med kort veksttid. Hold oversikt over hva som er tilgjengelig, og velg det som er best etter forholdene. Norsk Landbruksrådgivning gir gode råd om dette.
Store maskiner:
Tunge maskiner er effektive, men gir økt risiko for jordpakking.
– Mye tyder på at vi må tenke nytt rundt hva slags utstyr vi bør bruke i fremtiden hvis vi ønsker å ta hensyn til jordstruktur og jordhelse, mener Bardalen.
Sykdommer:
Høyere vintertemperaturer og mer fuktig vær øker risikoen for at skadelige organismer vil overleve og etablere seg i Norge. Det betyr at nye plante- og dyresykdommer kan få mulighet til å spre seg – og insekter kan gjøre større skade.
– Her trenger vi et godt samspill mellom myndigheter og bønder, mener Bardalen. – Myndighetene må regulere import, overvåke nye risikofaktorer og ha gode planer for å stoppe spredning av skadegjørere. Hver enkelt bonde må holde seg oppdatert, opptre ansvarlig og melde fra til NIBIO, Mattilsynet eller Veterinærinstituttet ved behov, oppfordrer han.
Forebygging og forsikring
God innsats med forebygging er også sentralt med tanke på forsikring, slår produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige fast.
Gjennom et eget bærekraftfond vil Gjensidige og Norges Bondelag bidra til at landbruket kan innfri sine klimaforpliktelser og samtidig redusere risikoen for skader. Fondet deler ut opptil ti millioner kroner, og pengene kan gå til både individuelle tiltak på én gård og til kollektive tiltak som kommer flere bønder og næringen til gode.
Når uhellet først er ute, er det den statlige erstatningsordningen som gjelder. Formålet med denne er å redusere økonomisk tap ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Men egenrisikoen her er på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen per vekstgruppe. Dette er svært høyt, mener Jæger.
– Derfor har vi laget en forsikringsordning som skal dekke en del av denne egenrisikoen. Avlingssvikten må i utgangspunktet falle inn under den statlige erstatningsordningen, men når denne terskelen overstiges, kan forsikringen dekke 15 – alternativt 25 prosent av totalt tap. Forsikringen må være på plass før vekstsesongen starter, forklarer han.
Mer info om landbruk og klimatilpasning
Bondelagets flomveileder – her får du informasjon, råd og tips til hvordan du kan forhindre og håndtere nedbørskader i åker og eng i kulturlandskapet.
Tryggere sammen - et prosjekt utviklet av Norges Bondelag for å samle og dele kunnskap om hvordan vi blir tryggere sammen.
Bondelagets «Nyttig informasjon om avlingssvikt»
NIBIO: Klimatilpasning
Faktaark om klimatilpasning fra NIBIO
Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet»