Slik vil korona endre reisevanene våre
Mye tyder på at reisevanene våre ikke blir som før, men hva blir egentlig den nye normalen?
.jpg)
Det som avgjør om adferdsendringer blir varige eller forsvinner er ofte tid. Samfunnet gikk raskt tilbake til normalen etter oljekrisen i 1973 og askefast-episoden i 2011 ifølge forskningsleder i Cicero, Tom Erik Julsrud.
– Disse hendelsene var kortvarige. Koronapandemien har vart mye lenger, og dermed har vi fått nok tid til å etablere nye vaner, sier Julsrud, som tror pandemien kan forårsake atferdsendringer hos nordmenn.
Færre sydenturer og jobbkonferanser
Julsrud forteller at over 60 prosent av befolkningen har endret reisevaner under pandemien. I tillegg ønsker hver fjerde nordmann å jobbe mer hjemme og reise mindre utenlands fremover, selv etter pandemislutt.
– Det var en reisetrøtthet i næringslivet allerede før pandemien. Nå har vi imidlertid lært at konferanser og møter kan avholdes digitalt. Videre har det skjedd en generell norm- og livsstilsendring der flere går eller sykler til jobb. Nordmenn er også blitt mer miljøbevisste, og spesielt unge tenker nok at de vil feriere mer lokalt i fremtiden, sier Julsrud.
Forskeren mener at pandemien har gjort tre ting med oss, som gjelder både individuelt og organisatorisk.
– For det første har vi lært oss å bruke ny teknologi, og for det andre har vi fått ferdighetene til å bruke denne teknologien. Det tredje og siste er at forventingene er endret og det er nå aksept for å jobbe hjemmefra, sier han.
Mer hjemmekontor
.jpg)
Tall fra SSB viser at det var 43 prosent færre reiser i fjerdekvartal 2020, sammenlignet med året før. Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy, mener nordmenns nye reisevaner vil avhenge av hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg.
– Jeg har sett undersøkelser som tyder på at hjemmekontor blir mer utbredt etter pandemien. Samtidig tror jeg nye, fleksible løsninger kommer til å bli vanlig. For eksempel at man tar morgenmøtet på hjemmekontor og resten av dagen på jobben, sier han.
Lundeby mener at mulige nye arbeidsordninger er positivt.
– Hvis folk reiser til jobb på ulike tidspunkt fører det til mindre rushtrafikk, noe som er bra både for trafikken og pendlere.
Smartbilletter og kombiløsninger
Vy har opplevd en betydelig passasjernedgang etter pandemien. På Østlandet har antall togreisende minsket med rundt 70 prosent i forhold til normale tilstander – og periodevis oppimot 80 prosent.
– Vi har redusert vår kapasitet noe gjennom pandemien som følge av dette, men er hele tiden i tett dialog med Jernbanedirektoratet og vil øke kapasiteten igjen når det trengs. Vi ønsker hele tiden å møte det behovet som er, sier Lundeby, og legger til:
– Vi ønsker heller ikke at kollektivtransporten skal bli noe smittefelle nå som samfunnet åpnes opp, men så lenge myndighetene fortsatt anbefaler hjemmekontor, smitten holder seg lav og vaksineringen går som planlagt er vi ikke bekymret. Stor nedgang i antall reisende vitner om at nordmenn er flinke til å følge myndighetenes råd og anbefalinger.
Lundeby påpeker at kollektivbransjen står overfor noen utfordringer, men at Vy allerede arbeider med løsninger tilpasset fremtidens reisevaner.
– Vi har allerede hatt et testprosjekt med reisende fra Moss der vi undersøkte alternative billettordninger. I dag må du enten kjøpe enkelt- eller periodebillett, mens i fremtiden vil det være behov for smartbilletter slik at man kan kombinere både hjemmekontor og jobb.
Hva med økonomien og klima?
Forskningsleder Julsrud sier at det ikke finnes et entydig svar på hvordan økonomi og klima vil påvirkes av nye reisevaner, men er optimistisk for fremtidsutsiktene.
– Det er ikke noe automatikk i det, men unntakstilstanden kan brukes til å restarte økonomien og jobbe mer klimavennlig, sier han, og legger til:
– Det er mulig mange har et oppdemmet behov for å reise rett etter pandemislutt, men det betyr ikke at det blir en langtidseffekt. For å skape en mer bærekraftig verden er det viktig at arbeidslivet fortsetter å oppfordre ansatte til å reise mindre.
Klimavennlig forsikring
Bærekraftdirektør i Gjensidige, Bente Sverdrup, synes det er svært positivt at pandemien kan føre til noe godt i form av mer miljøvennlige reisevaner. Hun opplyser i tillegg om at Gjensidige har lansert klimavennlige ung-forsikringer.
– Det er mange nordmenn, spesielt unge, som ønsker å reise mer klimavennlig. Derfor har vi integrert klimakompensereing for klimaeffekt av materialforbruk i skadene.
Ung-forsikringene klimakompenserer ved å støtte Golden Standards prosjekter.
– Forsikringene dekker også skader og tyveri av innleid utstyr istedenfor kjøpt, som for eksempel tur- og sportsutstyr som kano, telt og surfebrett. I tillegg muliggjør ung-forsikringene klimagevinst gjennom reparasjon og videresalg av gjenstander forsikringsselskapet mottar i skadeoppgjør, sier Sverdrup, før hun avslutter:
– Det viktigste for oss var å lage en troverdig og forståelig løsning, som faktisk bidrar til et mer bærekraftig samfunn og som kundene ønsket å støtte.
Sist oppdatert: