Kan revolusjonere landbruket
Norske bønder produserer og rapporterer store mengder data. Det kan brukes til å gjøre gårdsdriften mer effektiv, lønnsom og miljøvennlig.
Det var en enstemmig jury som ga landbrukets innovasjonspris for 2019 til Mimiro. Begrunnelsen var at selskapet kan revolusjonere norsk landbruk.
– Store ord. Like fullt beskriver de målsettingen vår på en god måte. «Med data skaper vi morgendagens matproduksjon» er Mimiros visjon, kommenterer selskapets administrerende direktør, Christian Schøyen. Han utdyper:
– Vår oppgave er å være en digital rådgiver. Vi skal samle relevante data, sette disse smart sammen og lage digitale tjenester som skaper verdi for bonden. Målet er å legge til rette for gode beslutninger, som igjen fører til en enklere og mer effektiv, lønnsom, klimavennlig og bærekraftig produksjon, sier Schøyen. Han viser til bakteppet: I fremtiden må det produseres mer mat med mindre ressurser.
Landbruket er digitalt
Norsk landbruk ligger i verdenstoppen når det gjelder innsamling og deling av data, fremhever Schøyen. Han konstaterer at mange norske gårdsbruk er nærmest for høyteknologibedrifter å regne. Store mengder data blir lastet inn fra blant annet melkeroboter, fjøs- og fôringssystemer, aktivitetsmålere og sensorer for både dyr og maskiner.
– Ved hjelp av ny teknologi kobler vi sammen relevante data på tvers av produksjonen. På den måten kan vi lage digitale tjenester som hjelper bønder å ta bedre beslutninger i sanntid, sier direktøren.
Riktig fôr i riktig mengde
Mimiros tjenester blir lansert under fellesnavnet Eana. De fleste norske melkebønder benytter allerede Eana Ku. Løsningen er en videreutvikling av tidligere Kukontrollen, som Mimiro nå eier, opplyser Schøyen.
– Eana Ku inneholder store mengder data på individnivå. Dette gir bonden detaljert oversikt over besetningen. I første omgang kan dette bidra til å optimalisere produksjonen av melk. Tjenesten gir også grunnlag for å koble sammen data tilknyttet fôring og egen grovfôrproduksjon, sier han.
Ved hjelp av Eana Ku og senere Eana Fôr kan bonden tilpasse både sammensetningen av fôret og mengden til det enkelte dyret. Dette vil ha en stor positiv effekt på produksjonen og kvaliteten på melken, ifølge Schøyen.
Han peker på forholdet mellom egenprodusert grovfôr og innkjøpt kraftfôr som en av faktorene som påvirker kvalitet og kostnadsnivå innen kjøtt- og melkeproduksjon.
– Gjennom bedre kontroll på produksjonen, vil en bonde kunne øke fôreffektiviteten, noe som gir direkte effekt på lønnsomheten. Selv en forbedring på 50 øre per produksjonsenhet utgjør en betydelig sum i løpet av et år, slår Schøyen fast.
Maskinene lærer
Tingenes internett og maskinlæring står sentralt i Mimiro. Maskinlæring innebærer at datamaskiner «læres opp» til å gjenkjenne komplekse mønstre i store datamengder og ta intelligente beslutninger basert på disse.
Schøyen trekker frem tjenesten Eana Skifte, som ble lansert i mars 2020. Appen har en rekke funksjoner som enkelt sagt legger til rette for at bonden kan optimalisere arbeidet og uttaket på jordene.
– Gjennom et samarbeid med tyske Bosch har vi laget en løsning som gjenkjenner motorlyden på ulike traktorer og diverse utstyr. Dermed slipper bonden manuelt å registrere informasjon om aktiviteten hun eller han utfører på jordet. Det blir registrert automatisk ved hjelp av mikrofonen på mobilen, forklarer han.
Schøyen poengterer at dette er noe av essensen i Mimiros virksomhet: Mer omfattende og bedre tjenester, men mindre manuelt «byråkrati» for bonden. Hun eller han skal kunne rapportere på ett sted, og i tillegg kommer stadig mer av datafangsten til å skje automatisk.
– Målet er at gårdbrukere skal bruke mer tid på å produsere mat av høy kvalitet og mindre tid på rapportering, sier Schøyen.
Bonden eier sine data
I Mimiros kontorer på Ås og i Oslo skal arbeidet med å utvikle nye tjenester skje på bondens premisser, understreker direktøren. Han viser til at utviklerne i selskapet må jobbe som avløsere i en periode for å få førstehåndskunnskap om bondens hverdag.
I tillegg bidrar flere hundre bønder ved at de tester og gir tilbakemelding på brukergrensesnitt, prototyper og så videre.
– Vi legger dessuten stor vekt på datasikkerhet. Alle data blir kryptert og forvaltet i henhold til gjeldende personvern og regelverket for øvrig. Sporbarhet og metatagging av data er sentralt. I bunnen ligger det at bonden eier sine egne personlige data, sier Schøyen.
Eies av bøndene
Mimiro eies av norske bønder gjennom Tine og Felleskjøpet Agri, som etablerte selskapet i august 2018. Våren 2020 gikk Gjensidige inn som deleier. Forsikringsselskapet eier 5,7 prosent, mens Tine og Felleskjøpet Agris andeler utgjør henholdsvis 57,15 og 37,15 prosent.
– Dagens digitale løsninger for landbruket er ikke i stor nok grad bygget på bondens behov. Sammen med Tine og Felleskjøpet Agri vil vi bidra til løsninger som legger til rette for en mer effektiv og miljøvennlig norsk matproduksjon, sier Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør for næringsliv i Gjensidige.