Snart kan grantrær og sjøplanter bli dyrefôr

I 2019 ble jordbruket en av de første næringene som inngikk en klimaavtale med regjeringen. Målet for næringen er å redusere klimagassutslippene med fire til seks millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

I planen for hvordan næringen skal holde avtalen, som ble lagt frem i april 2020, er forbedring av dyrefôret blant de mest sentrale tiltakene.

På Senteret for forskningsbasert innovasjon, Foods of Norway, ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), er forskningen på fremtidens fôrløsninger i full gang.

– Vi ser spesielt på mulighetene for å utvikle fôr som kan redusere klimautslipp og som ikke krever store landarealer, forteller Margareth Øverland, professor og leder ved senteret. 

Hun forklarer at de jobber med å finne fôrprodukter som både er mer bærekraftige og som kan produseres lokalt.

–  Vi jobber spesielt med biomasse fra trær. Trebiomasse er spennende siden vi har et potensial for storstilt produksjon av det i Norge. Dette fordi vi kan utnytte kapasiteten til trevirkeindustrien, og kanskje på sikt ta i bruk restressursene fra en allerede stor og etablert industri, sier Øverland.

Havet som koldtbord for kuer

Søk støtte fra bærekraftfondet

Ifølge Foods of Norway er det også et stort uutnyttet potensial langs Norskekysten.

– Tare fra havet er en mulig ressurs til bruk i dyrefôr. Taren er spennende fordi vi har utrolig gode vekstforhold langs en langstrakt kystlinje. Vi forsker også på om tare faktisk kan binde metan i magen på produksjonsdyr, og begynner i disse dager forsøk med melkekuer, forteller Øverland.

Til tross for at forskningen drives framover av blant annet begrenset dyrkingsareal, større behov for selvforsyning og utslippsreduksjon, er Foods of Norway-sjefen klokkeklar på hva som fungerer best.

– Til syvende og sist vet vi at det viktigste er sunne og friske dyr. Disse produserer bedre og utnytter fôret de får mer effektivt. Derfor er en av hovedmotivasjonene bak forskningen at fôret vi gir dyrene skal bidra til nettopp det, forfekter Øverland.

Norge har sentral rolle globalt

Ifølge lederen i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, er Norge en viktig brikke i utviklingen av fremtidens landbruk.

– Norske bønder er omstillingsdyktige og innovative. De er sjeldent redde for å prøve noe nytt. Derfor er det viktig at vi sammen tar på oss en del av ansvaret for å nå klimamålene, for vi har et godt utgangspunkt. Og det gjør vi blant annet ved å ta i bruk de nye tiltakene som forskes frem, både på fôr og andre felt. Men, det er selvfølgelig også viktig at disse er bærekraftige rent økonomisk, ellers blir det vanskelig for en bonde å ta dem i bruk, mener Hedstein.

Kan få støtte fra bærekraftfond

Landbruksansvarlig Anne Thorine Brotke i Gjensidige følger spent med på forskningen, og har et lite apropos.

– Utviklingen som skjer på feltet er spenndende og jeg heier på forskningssatsinger som Foods of Norway. Samtidig er det viktig å påpeke at det finnes en rekke tiltak norske bønder kan iverksette allerede i dag for å følge opp klimaavtalen. For å lære mer om hvilke muligheter som er relevante på akkurat din gård kan klimarådgivning være gull verdt, sier Brotke, før hun avslutter:

– Det er nå mulig å søke om tilskudd fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond for å få gjennomført bærekraftstiltak, som klimarådgivning.