Tre enkle glattkjøringstips
Som ung bilfører er du spesielt utsatt for å havne i grøfta. Hvorfor er det sånn?
– Det handler om manglende erfaring og ofte litt for god selvtillit, slår Morten Fransrud fast.
Som leder av NAFs øvingsbaner i region nord har han tilbragt mye tid på glatta sammen med unge bilførere.
– Det tar rett og slett tid å bli en sikker sjåfør. Du trenger mange mil på veien før du blir god til å vurdere avstand, svingradius, veigrep og andre viktige elementer. Hos noen, og dette gjelder særlig unge menn, står ikke ferdighetene i forhold til selvbildet. God selvtillit og lite erfaring er en farlig cocktail, slår Fransrud fast.
Naturkreftene er sterkere enn deg
All verdens sikkerhetssystemer opphever ikke naturkreftene. En titt på statistikken viser for eksempel at det er flere utforkjøringsulykker med firehjulsdrevne biler enn med biler med tohjulstrekk, fremhever Fransrud.
– Grunnen kan være at det er vanskeligere å oppfatte hvor glatt det er med firehjulstrekk, blant annet fordi hjulene spinner mindre når du begynner å kjøre. I tillegg er det vanskeligere å reagere riktig hvis bilen skrenser i en sving, påpeker Fransrud og legger til at elbiler oftere er innblandet i uhell og ulykker enn andre biler.
Tre råd til deg som skal ut på glatta:
1. Begge hendene på rattet
Du synes kanskje det er avslappende og litt stilig å sitte tilbakelent med én hånd på rattet? OK, men det fører til vesentlig lengre reaksjonstid i en krevende situasjon. I tillegg vil bilbeltet og kollisjonsputer beskytte deg dårligere hvis du sitter veldig tilbakelent og skjevt i setet.
– Ha en god forankring i setet, ha begge hendene på rattet i posisjonen «kvart på tre – ti på halv fire» – og pass på at bilbeltet sitter stramt og tett inntil kroppen. Da vil du kunne gjøre ditt beste i en farlig situasjon, der hvert hundredels sekund teller, sier Fransrud.
2. Ut og kjøre? Gjør det ordentlig!
Hvis du ikke mestrer en situasjon, har moderne biler utstyr som vil hjelpe og beskytte deg. Er det krise, bremser du ned med én gang.
– Lavere fart øker sjansene for at du og bilen får kontroll på situasjonen. Skulle det likevel gå galt, vil litt lavere fart i kollisjonsøyeblikket bety mye for skadeomfanget, understreker Fransrud.
Hvis bilens førerstøttesystemer, som blokkeringsfrie bremser (ABS), elektronisk stabilitetsprogram (ESP) og antispinn til stadighet slår inn (se på varsellampene i dashbordet), er det et klart tegn på at du må endre kjørestil.
3. Senk farten
Fart og spenning er bra, men ikke i trafikken. Å avpasse farten til forholdene er det viktigste du gjør for å unngå å sette deg selv og andre i fare. Les bare:
- I en møteulykke mellom to biler går grensen mellom liv og død omtrent ved 70 kilometer i timen.
- Dødsrisikoen for en fotgjenger som blir påkjørt i 50 kilometer i timen er hele 80 prosent. I 30 kilometer i timen er risikoen bare 10 prosent.
- I 70 kilometer i timen på tørr asfalt er stopplengden – som vil si reaksjonstid pluss bremselengde – cirka 45 meter. På våt asfalt bruker du cirka 60 meter. På is og snø er stopplengden minst 120 meter.
– For å velge riktig fart, må du hele tiden vite hvilket veigrep bilen har. I tillegg må du kjenne bilens kjøreegenskaper, påpeker Fransrud. Han ber deg tenke tilbake på sikkerhetskurset på øvingsbanen, der en forskjell på et par kilometer i timen kunne utgjøre hele forskjellen.
– Hvis du føler for å slippe gassen når du er inne i svingen, er det et tegn på at du har kjørt for fort inn i den, slår NAF-eksperten fast.