Våg å snakke om følelser
Mange generasjonsskifter ender med konflikt i familien. – Begynn prosessen tidlig, bruk innestemme og hold svigerdøtre og -sønner utenfor, sier eksperter på feltet.
Svein Løken vet at dagen nærmer seg. Snart er tiden inne for å slippe nye krefter til på slektsgården i Øyer i Oppland. For nesten 30 år siden var det han og kona som overtok melkebruket. Om få år står ett av de fire barna deres for tur, håper 57-åringen. Forberedelsene er allerede i gang.
– Første bud er å prate sammen. Det er viktig at de som er involvert er forberedt på det som skal skje, slik at forventninger og roller er avklart så godt det lar seg gjøre, sier Løken. Han mener det er smart å begynne med dette i god tid, gjerne flere år før gården skifter eier.
Legger lokk på følelsene
I tillegg til å drive egen gård, har Løken om lag 35 års erfaring som regnskapsfører og rådgiver i landbruket. I disse rollene har han kommet tett på en rekke familieoverdragelser. De fleste ble gjennomført i fred og fordragelighet, men noen endte med konflikt.
– Dessverre preges en del juleselskaper av dårlig stemning. Det er trist når det skjærer seg mellom foreldre og barn. I tillegg kan ufreden smitte over på svigerbarn, søskenbarn og barnebarn, sier Løken. Han mener mange konflikter skyldes ulike forventninger og dårlig kommunikasjon.
– Et eierskifte har mange praktiske aspekter. Disse kan også ha en følelsesmessig side som kan bli oversett eller lagt lokk på, konstaterer han.
Hvem er sjefen?
For eksempel: Er den eldre generasjonen virkelig klar til å gi fra seg kontrollen? Og er den som overtar egentlig motivert for oppgaven, eller er det pliktfølelse og press som veier tyngst? Hvordan påvirker beslutningen ektefelle eller samboer? Og hvilke forventninger har den nye gårdbrukerens søsken?
– I et generasjonsskifte vil det gjerne være et poeng at kjøpesummen ikke blir for høy. Men hvordan blir en økonomisk «gavepakke» oppfattet av kjøperens søsken? I tillegg: Det kan være praktisk og hyggelig at flere generasjoner bor på samme tun. Hvilke kjøreregler må på plass for å forebygge gnisninger, for eksempel mellom svigermor og -datter? Dette er konkrete problemstillinger som må frem i lyset, mener Løken.
Han peker på at konflikter også kan oppstå etter at gården er overdratt, selv om intensjonene i utgangspunktet var gode.
– Det hender nok at senior – bevisst eller ubevisst – ikke slipper tømmene, men blander seg inn i beslutninger og drift. Samtidig er det eksempler på at junior ikke var helt klar over hva livet som gårdbruker og selvstendig næringsdrivende innebærer. En sak har alltid to sider, men resultatet kan uansett bli frustrasjon og anger i begge leirer.
Oppdrag: fredsmegler
Ketil Koppang har jobbet med landbruk- og næringsmegling i 20 år. Han blir ikke lenger overrasket når det oppstår splid i forbindelse med generasjonsskifter, og han setter «brutte forventninger» som overskrift på problemene mange opplever.
Åpenhet er oppskriften på en vellykket overdragelse, mener han.
– Dette er lett å si, men ikke alltid så enkelt å gjennomføre i praksis. I mange familier er det ikke klima for å snakke om følelser. Dessuten kan diskusjoner som omhandler økonomi lett bli betente, særlig hvis de har et element av arv og fordeling i seg. Og når svigerbarn og resten av storfamilien blandes inn, kan det hele bli eksplosivt, sier han.
Koppang får mange oppdrag som megler ved salg, men av og til blir han fredsmegler også. Da prøver han å legge til rette for dialog mellom familiemedlemmene.
Svigerbarn med agenda
– Det er når man klarer å sette seg inn i andres situasjon at løsningene kommer. Prinsipprytteri og stahet fører ingensteds hen, sier Koppang. Når han setter seg ned med familier, følger samtalen alltid tre grunnregler:
1) Søsken av den som skal overta bør delta. Svigerbarn av dagens eiere er ikke invitert.
2) Innendørs er det bare tillatt med innestemme
3) Ingen skal bli avbrutt midt i en tankerekke
Svigersønner og -døtre skal bli hørt, slår megleren fast. Partnernes beslutning om å overta gården angår i høyeste grad også dem.
– Når jeg likevel vil holde dem borte fra «forhandlingsbordet», er det fordi mange inngiftede eller samboere ikke alltid kjenner dynamikken i forholdet mellom partneren, foreldrene og eventuelle søsken. I tillegg kan svigersønner og -døtre ha ambisjoner på partnerens vegne som ikke er forenlige med det overordnede målet, som er å sikre familiefreden, sier Koppang.
Fyller verktøykassen på kurs
Både landbruksorganisasjoner, regnskapsførere og andre med tilknytning til landbruket kan bistå som rådgivere i et generasjonsskifte.
I tillegg finnes det tilbud om seminarer og kurs flere steder i landet. I Trøndelag er Norsk Landbruksrådgivings (NLR) eierskiftekurs populære, opplyser rådgiver Per Helge Haugdal.
– Det er et stort behov for informasjon og råd om generasjonsskifter. Spesielt er alt det som handler om følelser vanskelig, synes mange. Vi ser at en del gårdbrukere utsetter eierskiftet av frykt for at prosessen skal ødelegge familiefreden, sier han.
På NLRs kurs settes det av mye tid til det som man ofte legger lokk på: ulike forventninger til økonomi, boløsninger, eierskap til drift og beslutninger, samt forholdet til søsken og «svigers» – i tillegg til juridiske problemstillinger.
– Dette er forhold som gjerne fører til gode diskusjoner hos deltakerne. Det å kunne utveksle erfaringer og synspunkter med likesinnede kan være svært lærerikt, enten man skal overdra eller overta. Flere forteller at de tar mange nyttige verktøy med seg hjem til gards etter kurset, sier Haugdal.