Vet du hvor mye plass brannbilen trenger?
Selv om det er trangt om parkeringsplassen, må du alltid gi rom til brannbilen.
– Når vi rykker ut, kan det stå om liv og helse. Det er rett og slett livsviktig at vi kommer frem og har plass til å utføre arbeidet vårt, sier branninspektør Tom Arild Løvskogen i Oslo brann- og redningsetat (Obre).
Han forteller at feilparkerte biler er en utfordring for både brannvesenet og andre nødetater.
– For eksempel kan biler være parkert langt fra fortauskanten eller for nær et gatekryss. Parkerte varebiler, som er bredere enn personbiler, er et tilbakevendende problem, sier Løvskogen.
Brannbilene trenger 3,5 meter
Kommunene bestemmer selv hvor mye plass brannbilene trenger. Mange steder er kravet 3 meter. I Oslo, Asker og Bærum og flere andre kommuner er det 3,5 meter.
– Dette gjelder på rette strekninger. I en sving eller kurve trenger brannbilen mer plass, sier Løvskogen. Han understreker at kravet til passasje ikke bare gjelder i bygatene, men også på skogsveier, småveier og ved badeplasser og lignende.
På større steder er sirener og blålys dagligdags. Likevel er det få som opplever en brann akkurat der de bor. Heldigvis, konstaterer Løvskogen. Samtidig tror han at akkurat dét forklarer hvorfor så mange parkerer uten å tanke på brannbilenes fremkommelighet.
– Tenk over hvor og hvordan du setter fra deg bilen slik at brannvesenet ikke mister verdifull tid under utrykning. Husk at stigebilen er rømningsvei nummer to for veldig mange mennesker i eldre bygårder, sier Løvskogen.
Folk verken ser eller hører utrykningskjøretøy
Løvskogen har 35 års erfaring med utrykning i Oslo. Som sjåfør må han kjøre så fort som mulig – uten å skape farlige situasjoner. Men de siste årene har trafikkbildet blitt stadig mer uoversiktlig.
– Det skyldes blant annet at vi har fått flere grupper av trafikanter. Jeg tenker først og fremst på folk med sparkesykkel. I tillegg kan vi ikke lenger ta for gitt at medtrafikanter ser og hører oss. Vi må for eksempel regne med at myke trafikanter har musikk på ørene uten å kompensere ved å være mer årvåkne. Mange «seiler» ut i gaten uten å se seg for, sier Løvskogen.
Enkelte saboterer bevisst. Spesielt i helgene kan utrykningssjåførene oppleve at folk later som de skal over veien like foran dem.
– De synes åpenbart at dette er gøy. Men det er ikke veldig morsomt å være sjåfør når du må hive deg på bremsen i et kjøretøy som veier rundt 20 tonn, sier Løvskogen.
Mangler kunnskap om trafikksikkerhet
Slik atferd kan delvis forklares med at det er færre som tar lappen, i hvert fall i byene. Dermed er det flere som ikke får opplæring i trafikksikkerhet – og som ikke har erfaring med å lese trafikkbildet fra førersetet i et kjøretøy, fremholder Løvskogen.
– Ikke for det – vi opplever stadig at heller ikke bilførere vet hva de skal gjøre når vi kommer bak dem med lys og sirener. Det hender til og med at vi blir hindret bevisst, sier han.
Løvskogen har også opplevd at folk blir fortørnet når utrykningskjøretøy benytter gågater og gang- og sykkelstier. Han har sett at søppelkasser og lignende har blitt plassert i veien for å redusere fremkommeligheten.
– Men veitrafikklovens paragraf 11 slår fast at utrykningskjøretøy kan fravike de generelle trafikkreglene. Unntaket er paragraf 3, som er grunnregelen i trafikken. Enkelt forklart sier den at alle skal vise hensyn og opptre aktsomt i trafikken. Dette gjelder også for oss som kjører utrykning, sier Løvskogen.
Når utrykningskjøretøy så sjelden er involvert i uhell og ulykker, mener han at det vitner om dyktige og årvåkne sjåfører.
Forsikringen følger vanlige regler
Hvis et utrykningskjøretøy kolliderer med en privatbil, vil forsikringsselskapet behandle saken som en ordinær skadesak, opplyser produktsjef Espen Johansen i Gjensidige.
– Skyldspørsmålet blir vurdert som vanlig. Hvis sjåføren i utrykningskjøretøyet er skyld i uhellet, vil forsikringen dekke motpartens utgifter – og motsatt hvis sjåføren av privatbilen kan lastes, sier han.
– Hvis vi kolliderer eller skader kjøretøy på andre måter, tar vi kontakt med eieren og skriver skademelding på vanlig måte, sier Tom Arild Løvskogen.