Dette må du vite om arveloven
Det er barna som arver mest når mor eller far går bort. Ektefellen har krav på arv, mens samboeren ikke behøver å arve noe. Et testament kan gjøre arven større, men også mindre.
Arveloven slår fast hvem som har rett på arv, i hvilken rekkefølge arven skal fordeles og hvor stor andel av et dødsbo hver enkelt arving har rett på. I tillegg gjør den rede for hvordan du kan opprette et gyldig testament.
– I 2021 ble arveloven endret. Den viktigste endringen var at folk fikk større rett til å bestemme over det de etterlater seg. Samtidig fikk barn rett på en større andel av arven etter foreldrene sine, sier advokat og partner Torgeir Haslestad i Advokatfirmaet Nidaros DA.
Hvem har rett til å arve bestemte eiendeler – som eksempel familiehytta? Dette har vært en vanlig kilde til konflikt, men nå er det lettere å unngå slike tvister, ifølge advokaten. I den nye arveloven kan en person gi en eiendel eller en eiendom til én mottaker gjennom et testament.
– Et generelt råd til ektefeller og samboere er at de kartlegger situasjonen og hvilke ønsker de har mens begge lever, sier Haslestad.
Her forklarer han de viktigste reglene i arveloven.
Dødsboet er som regel halvparten av felles verdier
Ola og Kari har sønnen Espen. I tillegg har begge særkullsbarn: Ola har sønnen Per, mens Kari har sønnen Pål. Så dør Ola.
– Hvis Ola ikke har satt opp testament, skal arven deles i henhold til loven. Først skal det lages en oversikt over alt Ola etterlater seg. Dette kalles Olas dødsbo. Dødsboet er ofte halvparten av alt ektefeller eide sammen, sier Haslestad.
Kari beholder den ene halvparten av dette, mens Olas dødsbo eier den andre.
Hvis Ola eller Kari tok med seg store verdier inn i ekteskapet, eller arvet mens de var gift, kan disse verdiene holdes utenom.
– Dette kalles skjevdeling. Det samme gjelder ved særeie som er opprettet gjennom ektepakt, forklarer advokaten.
Karis og sønnenes arv
Hvis Ola og Kari var gift, skal Kari arve en fjerdedel av Olas dødsbo, eventuelt minstearven som alle ektefeller har krav på. Minstearven går foran barnas arv, og utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) fordi Ola hadde barn. Hvis Ola var barnløs, ville minstearven vært 6G.
Kari skal altså ha 1⁄4 av Olas dødsbo, men minimum 4G. Olas barn Per og Espen deler resten. Pål arver ingenting, for han er ikke Olas barn.
Hvis Ola og Kari var samboere, arver Kari kun minstearven på 4G. Og hvis de som samboere ikke hadde felles barn, ville hun ikke fått noe.
– Folk som har vært samboere i minst fem år, kan gjennom testament gi hverandre arverett på inntil 4G – selv om de er barnløse, legger Haslestad til.
Uskiftet bo
Kari kan i visse situasjoner velge å sitte i uskiftet bo. Dette betyr at barna ikke får sin del av arven før også Kari går bort.
– Hvis Ola og Kari var gift og kun hadde felles barn, kan Kari overta hele boet i uskifte. Det betyr at hun disponerer alle verdiene hun og Ola eide sammen – med mindre de hadde særeie eller en ektepakt som sier noe annet, sier Haslestad.
Kari kan imidlertid ikke gi bort fast eiendom eller verdifulle gaver uten samtykke fra barna. Hun kan heller ikke sløse bort boet med helt uansvarlig pengebruk.
Særkullsbarn kan kreve arv
Ola har særkullsbarnet Per. Det kan føre til at Kari likevel ikke kan sitte i uskiftet bo. Som særkullsbarn må Per skriftlig godta at stemor Kari kan sitte i uskifte. Hvis han ikke vil gjøre det, må arven etter Ola deles.
– Hvis Ola og Kari var samboere og hadde – eller ventet – felles barn, kan Kari sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo. I tillegg kan hun sitte i uskifte med bil og fritidsbolig hvis hun og Ola brukte disse sammen. Andre eiendeler, for eksempel bankinnskudd, må deles. Rett til uskifte er altså noe snevrere for samboere enn for ektepar, konstaterer Haslestad.
Samboere som ikke har felles barn, kan ikke velge uskiftet bo.
Testament: ektefeller
– Gjennom et testament kan Ola uten videre gi Kari 1/3 av arven. Han kan også, hvis han er en holden mann, innskrenke arven som de to sønnene – Espen og Per – skal få til 15 G (kr. 1 675 155 i mai 2022). Resten kan Kari få. Hvis Ola var barnløs, kunne han testamentert alt til Kari, sier Haslestad.
Ola kan også redusere Karis arv. Han kan i testamentet bestemme at Kari ikke skal arve noe utover minstearven på 4G.
– Et testament som innskrenker Karis rett til arv er ikke gyldig med mindre hun har fått kjennskap til det før Ola dør, understreker Haslestad.
Testament: samboere
Hvis Ola og Kari var samboere, kunne Ola utvidet Karis arv på samme måten som over. Men han kunne også ha bestemt at Kari ikke skal få minstearven på 4 G.
– Det er bare samboere – ikke ektepar – som kan innskrenke rett til minstearven gjennom et testament. Forutsetningen er at Kari får kjennskap til dette før Ola dør, sier advokaten.
Som nevnt innledningsvis gir den nye arveloven mulighet til å testamentere bort bestemte eiendeler, for eksempel familiehytta.
– Hvis hytta har en verdi som er høyere enn formuesverdien man har arverett til, kan man likevel overta hytta ved å betale mellomværendet til boet, det vil si andre arvinger, sier Haslestad.
Arveavgift og skatt
Arveavgiften ble fjernet i 2014. Den som arver i dag, slipper å betale avgift. Men det betyr ikke at det alltid er gratis å arve. Salg av en arvet bolig, fritidsbolig eller tomt kan utløse skatt. Haslestad bruker arven etter Ola som eksempel:
Ola etterlater seg bolig, fritidsbolig og en tomt. I dette tilfellet forutsetter vi at Kari er enearving gjennom et testament. Hun overtar altså boligen, hytta og tomten. Dette vil hun selge.
Boligen: Reglene sier at Kari arver Olas skatteposisjon. Hvis Ola hadde eid boligen i minimum 12 måneder før han døde, og brukte den som egen bolig i minimum 12 av de siste 24 månedene før dødsfallet, kan Kari selge boligen uten å måtte betale skatt av en eventuell gevinst.
Men hvis Ola ikke oppfylte kravet om eiertid eller botid, blir salget skattepliktig. Kari må i så fall betale skatt av gevinst ved salg. Skatten utgjør 22 prosent av gevinsten.
Fritidsboligen: Hvis Ola hadde eid fritidsboligen i minimum fem år da han døde, og brukte den som vanlig hytte i minimum fem av de siste åtte årene før dødsfallet, kan Kari selge fritidsboligen uten å måtte betale skatt.
Men hvis Ola ikke oppfylte kravet om eiertid eller botid, må Kari betale skatt av gevinst ved salg. Skatten er også her 22 prosent av gevinsten.
Tomten: Salg av arvet tomt er alltid skattepliktig. Her er det ikke mulig å slippe unna skatt på gevinst ved salg, uansett hvor lenge Ola eide tomten.
Sist oppdatert: