Dame sjekker varmtvannsbereder

Når sjekket du varmtvannsberederen sist?

Lenge siden? Eller har du aldri gjort det? Da kan det være på tide. En rask sjekk kan forebygge både vann- og brannskader. Slik gjør du det.

Et elektrisk apparat som inneholder masse vann? Akkurat det høres ut som en dårlig kombinasjon. Det viser statistikken over brannskader og vannskader.

I 2020 var det over 1 800 boligbranner i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Cirka 40 prosent av brannene oppstod i det elektriske anlegget eller i apparater som går på strøm. Når det gjelder vannskader, ble det registrert over 44 000 i årene fra 2016 til 2020, ifølge Finans Norge. Det gir et snitt på 8 800 skader per år.

Finner feil på nye og gamle beredere

Jon-Steinar Hanstad i Nelfo
Jon-Steinar Hanstad

– Produsentene av varmtvannsberedere følger regelverket og gjør det de kan for å lage trygge produkter. Likevel avdekker el-kontroller mange feil på både nye og gamle beredere, sier teknisk direktør Jon-Steinar Hanstad i Nelfo.

En varmtvannsbereder trekker mye strøm over tid. Det gir stor belastning på ledninger, stikkontakter, støpsler og koblingspunkter. Til slutt kan det føre til varmgang og i verste fall branntilløp.

– Komponenter eldes og går til slutt i stykker. Det gjelder uansett om de håndterer strøm eller vann, konstaterer el-eksperten.

Jon-Steinar Hanstad i Nelfo
Jon-Steinar Hanstad

Liten lekkasje kan bli en stor skade

Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge
Are Skaar Nielsen

Når en bereder lekker vann, er det sjelden snakk om et totalhavari hvor alt innholdet fosser ut, opplyser fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.

– De fleste skadene skyldes små drypp som ikke blir oppdaget før de har trengt inn i og fått godgjøre seg en stund i gulvet eller veggen. Da kan en liten lekkasje bli til en stor skade. I verste fall kan problemet spre seg til naboen under, konstaterer han og peker på rørkoblingene, varmeelementet og sikkerhetsventilen som de mest utsatte delene.

Hvis sameiet eller borettslaget har varmtvannsberedere på «fellesen», skal disse stå i et teknisk rom med sluk i gulvet. Det minimerer risikoen for skade. Berederen skal dessuten sjekkes i den årlige internkontrollen som styret skal gjennomføre.

Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge
Are Skaar Nielsen

Vanskelig å sjekke berederen under kjøkkenbenken

Regelverket sier ikke noe om kontroll av varmtvannsberedere i de enkelte boenhetene. Det gir grunn til bekymring, spesielt hvis berederne er plassert under kjøkkenbenken, mener Nielsen.

– Når berederen står på badet, vil lekkasjevannet renne ned i sluket. Men på kjøkkenet kan vannet trenge inn i gulv og vegger og forårsake stor skade, sier han.

Ekspertene er enige om at manglende ettersyn av privateide beredere er et problem i mange borettslag og sameier.

– Som det heter: Ute av øye, ute av sinn. Det er fort gjort å glemme at det befinner seg en bereder under benken. Og selv om du husker at den bør sjekkes, kan det være vanskelig å komme til bak søppelspann, vaskemidler og alt det andre folk har under vasken, mener Nielsen.

Han advarer spesielt om beredere som har tank av jern. Det er vanlig på eldre produkter.

– Vi vet hva som skjer når jern er i kontakt med vann over tid. Det ruster.

Slik forebygger du brann i berederen

  • Legg hånden på støpselet og stikkontakten. Er de unormalt varme?
  • Se etter skader. Trekk støpselet ut av kontakten og se om det er misfarget eller har svimerker. Det er tegn på brannfare.
  • Kontroller tilkoblingene på selve berederen. Er de brent eller misfarget? (Husk at strømmen på berederen må kobles fra før man fjerner dekselet over koblingene.)
  • Få utført en el-kontroll med termografering. Det gir en grundig kartlegging av tilstanden på hele det elektriske anlegget.

– Hvis du vil sikre berederen, bør du få en elektriker til å koble den direkte til det elektriske anlegget med en bryter. Når støpselet og stikkontakten er fjernet, er risikoen for dårlig kontakt og varmgang betraktelig mindre, sier Jon-Steinar Hanstad.

Han forteller at direkte kobling er vanlig i de fleste nyere boliger. Men ifølge forskriften NEK 400 er dette ikke et krav hvis berederen har en effekt på under 1 500 watt.

– Likevel er det smart å få dette gjort uansett, understreker Hanstad.

Slik forebygger du lekkasje fra berederen

Se og kjenn etter:

  • Er det tegn på lekkasje ved koblingene på berederen?
  • Er det fukt på gulvet under berederen?

– Da må du tilkalle rørlegger og få undersøkt om lekkasjen har ført til større skader, sier Are Skaar Nielsen.

Lekkasjestopper skrur av vannet i tide

Det beste tiltaket for å sikre seg mot vannskader, er en automatisk lekkasjestopper, også kalt vannstopper. Dette er enkelt sagt en liten dings som forebygger store skader.

– Lekkasjestopperen oppdager en lekkasje og stenger av vannet i boenheten før det rekker å gjøre skade. Boliger som er bygget etter 2010 skal ha lekkasjestopper i rom som har vanninstallasjoner, men som mangler sluk eller vanntett gulv, sier Nielsen.

Han understreker at lekkasjestopperen er et godt valg selv om boligen ikke omfattes av kravene. Her kan det være smart hvis flere beboere går sammen eller får styret til å innhente et felles tilbud.

– Hvis det er mange gamle varmtvannsberedere i blokka, bør dere vurdere å skifte dem ut samlet. Når alle går sammen, blir det billigere for den enkelte. I tillegg blir hverdagen tryggere for både deg og naboene, sier Nielsen.

Sist oppdatert: