Hva er det første du må gjøre etter et dødsfall?
Det er mange praktiske oppgaver å ta hånd om når du mister en du er glad i. Men alt må ikke skje på én gang.
Etter et dødsfall er det skjemaer som skal fylles ut, folk som må varsles og en begravelse som skal planlegges. I sorgen kan de praktiske oppgavene virke nærmest uoverkommelige. Men ikke bekymre deg for alt på én gang, for det er ikke så mye som haster.
Det sier Jarle Skjennum, assisterende daglig leder i Jølstad begravelsesbyrå. Han har jobbet med å støtte etterlatte i 38 år.
– Mitt råd er å fokusere på begravelsen først, og så fordele resten av oppgavene utover de neste ukene, sier han.
Dette er det første du må gjøre:
1. Legen utsteder dødsattest
Har dødsfallet skjedd hjemme, tar du kontakt med legevakten for å informere om det som er skjedd. Skjer dødsfallet på sykehjem eller sykehus, er det personalet som tar seg av dette. Legen vil utstede dødsattest og melde det inn til Folkeregisteret. Dette skjer nå digitalt, og alle offentlige instanser får automatisk beskjed.
2. Få hjelp av et begravelsesbyrå
I Norge står man fritt til selv å gjennomføre oppgavene i forbindelse med begravelsen – hvis man ønsker det. De aller fleste velger imidlertid å benytte seg av et begravelsesbyrå. De fleste begravelsesbyråer har døgnvakt, så du kan ringe og få hjelp når du trenger det.
Etter at legen har vært der, kan begravelsesbyrået hente den døde. De ordner med alt det praktiske. De sender inn en forhåndsmelding til tingretten om dødsfallet, der de informerer om hvem som er kjente arvinger.
– Tar du raskt kontakt med et begravelsesbyrå, vil de gi deg all informasjonen du trenger. De har som regel svært god lokalkunnskap, og kan være prosjektledere for både stort og smått. Det er mange etterlatte som setter pris på dette, forteller Skjennum.
Prisliste finner du på nettsidene, og etter et første møte, skal byrået levere et kostnadsoverslag. Det er lovpålagt, slik at de etterlatte raskt skal få oversikt over kostnadene og unngå overraskelser.
3. Informere andre
Gi beskjed om dødsfallet til nærmeste familie, slekt, venner og andre, slik at alle får mulighet til å ta del i sorgen. I tillegg er det vanlig med en dødsannonse på en digital minneside og i lokalavisen. Der kan du også informere om begravelsen.
For å unngå unødige kostnader, er det smart å ta kontakt med Posten og eventuelle foreninger avdøde var medlem av. Sørg også for å stoppe abonnementer som telefon, aviser, internett og kabel-TV.
Det er videre greit å rydde opp i avdødes digitale profiler og å slette kontoer på Facebook og andre plattformer. På slettmeg.no finner du informasjon om hvordan du gjør det.
4. Begravelsen
Begravelsesseremonien skjer som regel innen 1–2 uker etter dødsfallet, og gravlegging skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Hvis avdøde er blitt kremert, skal askespredning eller gravlegging av askeurnen skje senest seks måneder etter dødsfallet
– De etterlatte må bli enige om én person som skal være formelt ansvarlig for gravferden og signere på det som trengs. Dette kan være en kime til konflikt, så dere bør bli enige om dette i god tid før begravelsen, råder Skjennum.
5. Tiden etter begravelsen
Når begravelsen er over, er det på tide å få på plass resten av de formelle prosessene. Begravelsesbyrået tar ofte kontakt for å avslutte dialogen og minne om hva som gjenstår, men arvingene har selv ansvar for å følge opp.
Skifte av dødsbo: Innen 60 dager etter dødsfallet skal arvingene sende inn melding til tingretten om skifte av dødsbo. Dødsbo er alt den døde etterlater seg av verdier og gjeld, og skifte av dødsbo er fordelingen av denne arven. Arvingene må ta stilling til skifteformen som skal benyttes ved arveoppgjøret. Deretter må de fylle ut skjemaet for den løsningen de velger.
Dersom den etterlatte partner ikke skal sitte i uskiftet bo, er privat skifte det vanligste. Det betyr at arvingene blir enige om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved privat skifte må minst en av arvingene ta på seg ansvar både for arv og gjeld. Derfor er det viktig å ikke begjære privat skifte før man har fått oversikt over avdødes gjeld. Tingretten eller en arv- og skifterådgiver kan gi råd om hvordan man kan skaffe seg en slik oversikt.
Hvis arvingene ikke blir enige, kan de be om offentlig skifte, der tingretten tar seg av skifte av dødsboet
Skifteattest: 1–2 uker etter at skjema for privat skifte er sendt inn, vil arvingene motta en skifteattest i retur fra tingretten. Den gir en oversikt over hvem som er arvinger og hvem som har overtatt ansvaret for å gjøre opp avdødes gjeld. Skifteattesten fungerer som en fullmakt som gir tilgang til avdødes bankkonto og formue. Slik kan du dekke gjeld og utgifter, avslutte kontoene, selge bolig og verdier, inngå avtaler og utføre andre handlinger på vegne av dødsboet, ifølge arveoppgjør.no.
Skifteattesten kan komme godt med, for når noen dør, blir alle bankkontoer automatisk sperret for bruk, og faste trekk blir stoppet. Noen regninger som står i avdødes navn kan imidlertid betales av banken inntil tre måneder etter et dødsfall, for eksempel for å dekke begravelse, restskatt og husholdningsregninger som strøm, telefon, husleie og offentlige avgifter.
Etter et dødsfall, kan du kontakte Gjensidige for å få informasjon om avdødes kundeforhold hos oss.
Mer informasjon
Sist oppdatert: