Dine opplysninger er lekket i et cyberangrep. Hva nå?
Digitale tjenester gir deg frihet til å delta i det moderne livet, mot at du gir fra deg opplysninger om deg selv. Det kan gjøre deg sårbar for misbruk.
Teknologiske selvbetjeningsløsninger tvinger deg til å bruke apper og digitale plattformer – uansett om du er sykepleier, bonde eller forretningsutvikler. Virksomheter lagrer informasjon om deg i databaser og mengden av data øker for hver dag som går.
Hvis dine data havner på avveie fra steder du antar å være trygge – hva gjør du?
Data som betalingsmiddel
Virksomhetene som eier digitale løsninger sporer brukeraktivitet for å forbedre sine tjenester og skape målrettet markedsføring.
De fleste av oss både forstår og samtykker til at våre opplysninger samles inn og lagres hos virksomheter. De digitale tjenestene gir oss tross alt mer frihet, gjør livet enklere – og billigere. Hvem vil ikke la seg friste av for eksempel å oppgi sin e-postadresse i en kundeklubb mot å få 10 prosent rabatt på et første kjøp?
Dessuten er bytte av våre opplysninger mot gratis bruk av tjenester som Google, Facebook eller Dropbox en lav pris å betale.
Eller – er det?
Cyberangrep øker i omfang
Angrep på virksomheter og bruk av løsepengevirus fortsetter å øke i både omfang og antall, opplyser Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
Et løsepengekrav fremsettes etter hackerangrep på datasystemet. De kriminelle kan true med å publisere eller slette sensitive opplysninger hvis virksomheten ikke betaler.
Gjør hackerne alvor av sine trusler, kan data eksponeres, lekkes og samles inn av andre.
Fem tegn på at dine opplysninger er lekket i et sikkerhetsbrudd eller cyberangrep:
- Du blir varslet av den ansvarlige databehandler om at opplysningene dine er lekket og havnet på avveie.
- Har du registrert dine opplysninger hos en overvåkingstjeneste? Da vil du motta varsel hvis dine data er lekket etter et datainnbrudd.
- Du oppdager uvanlige transaksjoner på kontoutskriften din.
- Du blir varslet om innloggingsforsøk (fra for eksempel e-postleverandør eller Facebook).
- Du mottar trusler (reelle eller tomme) om at sensitive opplysninger om deg eksponeres hvis du ikke betaler penger.
Konsekvensene etter et cyberangrep kan være store og i verste fall bety kroken på døren for en virksomhet, men hva betyr det for deg og meg - som eier de eksponerte e-postadressene, passordene eller telefonnumrene?
For svar, ser vi først på hva som motiverer de kriminelle.
Slik utnytter de kriminelle dine opplysninger
I 2021 ble det oppdaget 42 milliarder poster på det mørke nettet, ifølge en rapport fra Constella Intelligence. Denne eksponerte dataen stammer fra 66 000 sikkerhetsbrudd rundt omkring i verden.
E-postadresser (89%) og passord (63%) er helt på topp av lekkede opplysninger tilknyttet identiteten til personer. Deretter navn (39%), brukernavn (34%), og telefonnumre (34 %).
Det er umulig å fjerne data når det først har havnet på det mørke nettet.
Fem måter de kriminelle kan utnytte dine lekkede opplysninger:
- Den raskeste veien til gevinst er å selge opplysningene dine videre til andre kriminelle. På det mørke nettet finnes det handelsplasser som fungerer etter samme prinsipp som eBay eller finn.no der kriminelle kjøper og selger opplysninger til høystbydende.
- E-postadresse og telefonnummer brukes til å sende deg falske svindelmeldinger.
- Ditt brukernavn og passord gir uvedkommende tilgang til dine brukerkontoer og enda mer informasjon om deg.
- Summen av flere opplysninger brukes for å utføre troverdige og målrettede svindelforsøk eller identitetstyveri.
- Ved å overta dine kontoer i sosiale medier (kontokapring) kan kriminelle sende meldinger til din familie og venner og nå ut til potensielt flere svindelofre.
Les også: Kriminelle kjøper personopplysningene dine på auksjon
Din sikkerhet = ditt ansvar
Er dine data lekket på nett, øker risikoen for misbruk og svindelforsøk.
Forebygging er nøkkelen til et tryggere liv på nettet. Kunnskap om nettsikkerhet bygger en mur av trygghet, forsterker din intuisjon og øker bevisstheten omkring verdien av din digitale identitet.
Fem forebyggende råd:
- Få gode passordvaner. Beskytt hver konto med hvert sitt unike passord. Hvis ett passord er lekket vil dine andre kontoer likevel være beskyttet.
- Bruk totrinnsverifisering for ekstra beskyttelse av kontoene dine.
- Aldri oppgi dine passord eller pinkoder til noen andre.
- Følg med på bankkontoene dine. Ved ukjent aktivitet, ta kontakt med kortutsteder eller sperr kortet ditt hvis du mistenker misbruk.
- Opprett frivillig kredittsperre. Slik unngår du at andre tar opp lån eller handler på kreditt i ditt navn.
Selv om du er verdensmester i nettsikkerhet, finnes det ingen garanti for at du aldri vil krysse veier med en kjeltring. Her kan intuisjonen guide deg: Lytt til dine indre alarmklokker. Skurrer det når det kommer et tilbud ut av det blå? Sjekk det ut først.
Skulle noe skje, ikke vent med å oppsøke hjelp.
Sist oppdatert: