Regel nr. 1: Ikke gi fra deg noe!
Det er ikke farlig å ta telefonen hvis svindlere ringer deg, så lenge du ikke gjør som de sier. Men hvordan vet du at det faktisk er svindel? Her er noen eksperttips.
Svindeltelefoner er et utbredt problem. De fleste som har et telefonabonnement, har fått slike henvendelser mer enn én gang. Metodene er ulike, og mange av dem har fått egne finurlige navn som spoofing, smishing og wangiri. Målet er imidlertid alltid det samme: Svindlerne vil ha noe av deg.
– Ja, de vil ha kontonummer, fødselsnummer, men aller helst bank-ID og passord, forteller Tina Jerstad hos Tenerity, et selskap som har spesialisert seg på ID-sikkerhet. – Dette er informasjon de kriminelle kan utnytte på ulike vis, og jo mer de vet om deg, jo mer verdifullt er det. Slike profiler omsettes på kriminelle markeder, hvor alle opplysninger har en pris.
Hvorfor akkurat deg?
En kjent type svindel lokker folk til å ringe dem opp igjen (se punktliste under). Da brukes datamaskiner til å ringe opp flere tusen numre i minuttet – rett og slett ved å følge norske nummerserier, for eksempel 470 00 001, 470 00 002 osv. Ved svindelforsøkene som innebærer en samtale, gjør svindlerne seg mer flid. For eksempel søkes det i skattelistene for å finne eldre mennesker. Telefonnumre kan også kjøpes på de kriminelle handelsplassene.
Svindlerne behøver din hjelp
Det at svindlerne ringer deg, betyr at de må ha «hjelp» av deg for å få de opplysningene de ønsker. Dermed sitter du også med den beste motgiften: Ikke gi dem noe – bare legg på.
– Ringer de fra et ukjent utenlandsk nummer, kan du bare la være å svare – og selvfølgelig ikke ringe opp igjen, sier Jerstad. – Men i dag kan svindlerne ringe via helt vanlige norske nummer, ja til og med fra nummer du kanskje kjenner igjen som bankens eller politiets. Da gjelder det å kjenne lusa på gangen, advarer hun.
– Reelle institusjoner ringer ikke og ber om ID-en din!
Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, er helt klar:
– En bank spør aldri om passordene eller Bank-IDen din, verken over telefon eller SMS. Aldri. Vi ber deg ikke klikke på lenker heller, legger hun til og påpeker at det er en viktig regel aldri å gi slik informasjon til noen – om du kjenner vedkommende eller ikke. – Med denne regelen i bakhodet, er det også enklere å si nei om noen ber om opplysninger – uansett hva slags historie de forteller.
For svindlerne har gjerne en historie å fortelle. Kanskje er det tatt opp et lån i ditt navn, kanskje er det forsvunnet penger fra kontoen, kanskje er det «oppdaget uheldig aktivitet». Uansett må det løses der og da, og heldigvis for deg, ifølge innringeren, er han eller hun den rette til å gjøre nettopp det.
Pass på følelsene dine!
– Vi vet at svindel forekommer, og hva vi skal gjøre for å unngå det, forklarer Jerstad. – Likevel er det mange nok som går på limpinnen til at svindlerne fortsetter. Grunnen er at de alltid spiller på følelser.
– De stresser oss, gjør oss glade, sinte, redde, alt som kan sørge for at vi ikke tenker klart et lite øyeblikk, forteller Jerstad og kommer med følgende råd. – Hvis du kjenner det knyter seg i magen når du hører hva de har å fortelle, er det bare å legge på.
– Legger du på uten å ha gitt fra deg noe, er du trygg, forsikrer Jerstad. – Men ta gjerne kontakt med dem som du tilsynelatende har blitt ringt opp fra i etterkant. Banker, forsikringsselskap og andre institusjoner som misbrukes på denne måten, loggfører hendelsene og bruker dem i sitt arbeid mot denne typen kriminalitet, forklarer hun.
Banken tar aldri snarveier
Derya Incedursun er helt enig. – Så lenge du har tatt vare på opplysningene dine på en god måte, skal det utrolig mye til for at noe galt skjer. Og om så var, ville vi aldri ringe om det på denne måten. Vi tar ikke snarveier, vi vil aldri «omgå systemet» for å ordne opp i noe, og din personlige økonomi vil aldri være avhengig av en «siste liten»-telefonsamtale.
Rådet fra ekspertene er altså: Pust med magen, lytt til hjernen og ikke til hjertet, og legg på.
Tina Jerstad anbefaler også alle å snakke jevnlig med venner og kjente om telefonsvindel. Spesielt eldre er utsatt for dette. De har gjerne mindre erfaring med digitale løsninger og blir derfor fort usikre. – Da er det godt å ha noen yngre å snakke med.
– Ta den samtalen innimellom, oppfordrer hun. – Når man er forberedt, er det mye lettere å skjønne hva som skjer, og å vite hva man skal gjøre og ikke gjøre.
Hvordan forholder du deg til telefonsvindel? Her er Tina Jerstads råd oppsummert:
- Se an nummeret som ringer. Ikke svar hvis det er fra utlandet.
- Hvis du har tapt anrop fra ukjente nummer, ikke ring opp. Er det noe ekte, kan de legge igjen beskjed eller sende SMS.
- Hvis du tar telefonen, møt innringerne med sunn skepsis – uansett hvor de sier de ringer fra.
- Er det noe som skurrer – legg på.
- Sier de noe som vekker følelser i deg – legg på.
- Ber de deg om personlig informasjon, passord, fødselsnummer, eller Bank-ID – legg på.
- Ring gjerne opp stedet de hevdet å ringe fra, så får du ro i sjelen.
Her er de vanligste svindeltypene:
Wangiri: Svindlerne bruker datamaskiner til å ringe opp flere tusen numre i minuttet, og lar det ringe kun en gang for å gi mottakeren et tapt anrop på telefonen sin, som skaper nysgjerrighet. Ringer offeret tilbake, tjener svindlerne penger fordi nummeret som det ringes til er forskjellige typer teletorgnumre, med skyhøye takster.
Spoofing: Svindlerne bruker en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra, slik at samtalen ser ut som den kommer fra et vanlig norsk nummer. Dette vekker ofte mer tillit enn utenlandske numre, og gir svindleren en «god start» på samtalen.
SMishing: Svindlerne sender sms med skadelige lenker eller vedlegg som – hvis de blir åpnet – kan gi dem tilgang til ofrenes telefon, betalingsinformasjon, passord, kontaktlister og lignende.
Sist oppdatert: