Slik bygger du gjerde i hagen
Sjekk disse reglene og rådene før du går i gang.
Når du planlegger å sette opp et gjerde, bør du begynne med å sette deg inn regelverket. Er det lov å sette opp gjerde – og er det i så fall søknadspliktig? Kanskje er det lagt føringer for hvilke typer gjerder som er tillatt i nabolaget ditt?
– Hovedregelen er at du står fritt til å sette opp gjerde så lenge du oppfyller visse krav. Plan- og bygningsloven sier at du ikke trenger å melde fra eller søke kommunen om å sette opp gjerde mot vei hvis det ikke er høyere enn 1,5 meter, sier senioradvokat Geir Krydsby Kristiansen ved Advokatfirmaet Nicolaisen på Bekkestua i Bærum.
Forutsetningen for fritaket er at det dreier seg om et «vanlig» gjerde med en åpen konstruksjon av planker, flettverk, smijern, netting eller liknende. Hvis du vil sette opp en annen type gjerde og/eller bygge høyere enn 1,5 meter ut mot vei, må det søkes om.
Kommunen kan forby gjerde
Kommunens reguleringsplan kan også ha bestemmelser om gjerder. Det kan både dreie seg om påbud og forbud – uavhengig av bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Advokaten anbefaler at du sjekker reguleringsplanen eller kontakter kommunen direkte hvis du er i tvil om reglene som gjelder.
– For øvrig er du ansvarlig for eventuelle skader på ledninger eller kabler. Det er smart å få påvist slike før spaden stikkes i jorden. Vær også oppmerksom på siktlinjene ved innkjørselen til eiendommen, sier Kristiansen.
Gjerdet mot naboen er en privatsak, men ...
Når det grensen til naboen du vil markere med et gjerde, er hovedregelen at det er en privatsak som myndighetene ikke har noe med. Loven om grannegjerde legger likevel en del føringer.
– Utgangspunktet er at du har rett til å sette opp gjerde i nabogrensen så lenge du betaler det selv. Unntaket er hvis det er gjerdeplikt. Da er regelen at utgiftene deles. I tillegg må gjerdet være laget og bli vedlikeholdt slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboen. Det stilles blant annet krav til den estetiske utformingen av gjerdet, sier Kristiansen.
Han opplyser at gjerdet kan settes i grenselinjen eller maksimalt 0,5 meter inn på naboens eiendom. Det sistnevnte er i praksis aktuelt når det er snakk om en hekk. Da er det sånn at naboen kan protestere hvis hekken vokser lenger inn enn en halv meter på tomten hans eller hennes – og den kan ikke gå lenger inn på vedkommens tomt enn på din. Naboen har ikke plikt til å trimme «sin» side.
– Det mest praktiske og beste for naboskapet vil ofte være at dere blir enige om en hekk som begge tar ansvar for, sier Kristiansen.
Godt arbeid gir godt resultat
Når alt det formelle er på plass, må du bestemme deg for form og farge. Skal gjerdet være enkelt og billig – eller skal det være en pryd for eiendommen? Uansett bør du legge litt flid i den kjedelige grunnjobben, mener tømrer og Gjensidige-rådgiver Simon André Olsen.
– Et nettsøk gir mange fine beskrivelser av hvordan du fundamenterer og bygger et gjerde. Selvsagt er det aller best å grave dypt, isolere mot tele og støpe fast stag av metall som skrus fast med god overlapp i en stolpe av tre. For de fleste vil det imidlertid være snakk om å finne en løsning som er god nok med tanke på pengene og tiden de ønsker å bruke, sier Olsen.
Faktorer som må tas hensyn til – og som kan variere mye fra sted til sted – er grunnforhold (telehiv) og påkjenninger fra vind og nedbør.
– I tillegg er det forskjell på folk. Må alt være i lodd og vater til evig tid, eller godtar man et gjerde som blir litt skjevt etter noen år, sier Olsen.
Han gir disse tipsene som hjelp i planleggingsfasen.
- Er det gjerder i nabolaget som har stått støtt i mange år? Hvis du vil bygge noenlunde likt, kan eieren gi råd om en løsning som fungerer godt der dere bor.
- Høyde, utforming og belastning på gjerdet er avgjørende for hvor godt det bør fundamenteres. Et høyt, tett gjerde med lange strekk mellom hjørner i et vindfullt område trenger mye bedre fundamentering enn et lavt gjerde med kort avstand mellom hjørnene.
- Gode drenerende masser som sprengstein og grus under et topplag av jord gir lav risiko at telen bringer stolpene ut av stilling. Det skjer lettere hvis grunnen består av jord eller leire.
Tømrerens tips til gjerdebyggeren
Basert på disse tre punktene bør du ifølge Olsen kunne danne deg en mening om du bør gå for en veldig solid løsning eller om du kan satse på noe litt enklere. Han har disse rådene på lur til deg som har brettet opp ermene og skal gå i gang:
- Kjøp, lån eller lei et jordbor. Et manuelt jordbor til noen hundrelapper kan spare deg for timer med graving. Husk kabelpåvisning.
- Sett ned én stolpe (eller én seksjon av gjerdet) og vurder stivheten før du dundrer i gang med de 40 neste. Bør stolpene gå litt dypere? Stå litt tettere?
– Gjerdet blir naturligvis stivere når alt er på plass. Det er likevel verdt å ta denne lille avsjekken tidlig i prosjektet, sier Olsen.
- Husk regelen om kraft ganger arm. Et betongfundament som går halvannen meter ned i jorden er til liten nytte hvis selve stolpeskoen dekker fem centimeter av treverket. Det vil føre til at stolpen lett blir bøyd. Sørg for at stolpeskoen gir støtte et godt stykke opp.
- Unngå tung port. Av frykt for at porten skal sige, bruker mange veldig kraftige materialer. Ironisk nok kan dette føre til at porten blir så tung at den siger. Her gjelder «less is more». Pass heller på at konstruksjonen blir riktig, med riktig plassert skråsverte, nøyaktig kapping og lim i tillegg til skruer.
– Selv har jeg en hageport som er cirka 90 centimeter bred. Den er bygget med lekter i dimensjonen 23 x 48 millimeter og ganske små hengsler – billig og stabilt, sier Olsen.
Han anbefaler at porten får «hvile» på låsen eller en kloss på den tilstøtende gjerdestolpen når den er lukket.
– Monter gjerne porten slik at siden med lås står noen millimeter høyere enn den med hengsler. Da vil konstruksjonen sannsynligvis vatre seg selv i løpet av et år eller to, sier Olsen.
Tilpass gjerdet til huset og nabolaget
I tillegg å tenke på byggekvaliteten, anbefaler Olsen at du legger vekt på estetikken. Gjerdet bør stå i stil med eiendommen. I tillegg bør du se på nabolaget som helhet.
– Mange steder er det et poeng å velge stil, materialer og farger som underbygger det arkitektoniske uttrykket i området. Et hvitt stakittgjerde er kanskje ikke tingen i et «funkis»-nabolag, mens et enkelt plankegjerde trolig vil trekke ned helhetsinntrykket i en hvitmalt trehusbebyggelse, sier Olsen. Han mener likevel at det er rom for nytenking.
– For eksempel kan et gjerde av glass og stål stå godt til en klassisk trevilla. Poenget er å ta bevisste valg og gjennomføre med stil, understreker tømreren.
Sist oppdatert: