Slik får katten et godt liv
Så lenge katten får mat og kos, er det meste greit. Men hvis kjæledyret ditt endrer adferd, bør du være på vakt.
– Det er lett å tenke at katter er selvstendige dyr som klarer seg selv. Og det stemmer ofte. En pus som får mat og stell, er som regel en glad og frisk pus, sier veterinær Trude Mostue i FirstVet. Hun opplyser at gjennomsnittskatten lever i 13–15 år, men at mange har glede av kjæledyret sitt i mer enn 20 år.
Kattelivet er imidlertid ikke uten risiko. Trafikken er en evig trussel. Slåsskamper kan føre til alvorlige skader. I tillegg er katter utsatt for en rekke sykdommer og plager som ofte er knyttet til alder.
– Urinveis- og nyresykdom, høyt stoffskifte eller høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og leddproblemer er vanlige helseutfordringer. Listen omfatter også inkontinens, dårlige tenner og redusert energiopptak. I tillegg vil syn, hørsel og andre sanser svekkes med tiden. Katter kan dessuten bli rammet av kognitiv svikt og demens, sier Mostue.
Årlig sjekk hos veterinær
Katten bør få en årlig helseundersøkelse fra den er ti år gammel, anbefaler veterinæren. Seniorsjekken kan avdekke sykdom og plager på et tidlig stadium – ofte før katten har synlige symptomer.
– I tillegg er det viktig å følge vaksinasjonsprogrammet. Katter trenger jevnlige «booster-doser» av vaksine mot virus i luftveiene, kjent som katteinfluensa. Gi også en kur mot innvollsorm med jevne mellomrom, spesielt hvis pus spiser mus og fugl, sier Mostue.
Hun anbefaler at du kjøper en god dyreforsikring. Den gir økonomisk trygghet hvis katten trenger omfattende behandling.
– Det er ekstra trist å måtte avlive et kjæledyr som kunne blitt friskt med behandling, sier veterinæren.
Hold et øye med katten
Det ikke alltid lett å avdekke at noe er galt. Pus sover ofte store deler av dagen, noe som kan kamuflere sykdom og skade. Samtidig er katter vanedyr. De har faste rutiner som du blir godt kjent med. Derfor bør du være oppmerksom på endringer i adferd. Mostue gir disse eksemplene på kontrollspørsmål:
Spiser og drikker katten som normalt? Har den gått merkbart opp eller ned i vekt – og har avføringen endret seg? Vil pus være mer eller mindre ute enn den pleier? Er den mindre leken eller mer kosete? Hopper den like lett opp på fanget som den alltid har gjort? Ser eller hører den dårligere enn før?
– Adferdsendring er ikke alltid et sykdomstegn. Det er naturlig at katten blir mindre aktiv og eventyrlysten med tiden. Hvis du er i tvil om hvordan du skal tolke signalene, kan du be en veterinær om å vurdere katten din. Her er det praktisk og lettvint å bruke en videotjeneste, sier Mostue.
Helsesjekken du kan ta hjemme
Du kan også utføre en enkel helsesjekk på egen hånd, for eksempel når katten ligger på fanget. Gå gjennom pelsen. Finner du skader som kan stamme fra for eksempel slåssing? Er det steder katten ikke vil bli berørt? Kjenn etter klumper under huden. Det kan i verste fall være en svulst. Klipp bort hårballer og tørre klumper av avføring. De er ubehagelige for katten og kan føre til irritasjon og hudskader.
– Er ørene skadet eller veldig røde? Ser du verk eller puss – eller mye mørk ørevoks? Sistnevnte kan være et tegn på ørebetennelse eller øremidd, opplyser Mostue.
Hvis øynene renner eller har mye puss, kan det være et symptom på øyebetennelse.
Tannpleie gjennom kosthold
Kattetenner er utsatt for tannstein, karies og slitasje. Men tannpuss på katt er en øvelse få gir seg i kast med, konstaterer Mostue. I stedet kan du satse på tannpleie gjennom kostholdet.
– Mange katter elsker våtfôr, men for mye av dette kan føre til tannstein og tannkjøttbetennelse. Sørg for at katten din også spiser en viss mengde tørrfor. Det gir motstand for tennene og forebygger tannstein, sier hun.
Fôret må være tilpasset kattens alder og helsetilstand. Energibehovet endrer seg over tid, og det kan være nødvendig med fôr som forebygger eller er tilpasset forskjellige medisinske tilstander. For eksempel trenger eldre kastrerte og steriliserte dyr mat som forebygger overvekt og nyresvikt.
Når pus blir dement
Den mentale kattehelsen blir også dårligere med tiden. En gammel katt kan få kognitiv svikt og bli dement, påpeker kjæledyrekspert Maren Matsson i Gjensidige.
– Allerede fra de er små utvikler kattene vaner og mønstre som de følger slavisk. Disse blir enda viktigere når de blir eldre. Hvis du ser at kjæledyret ditt bryter sine egne mønstre, uten at veterinæren konkluderer med fysisk sykdom, kan det være alderen som innhenter pus, sier hun.
– Det kan dreie seg om endringer både i adferd og lynne. Katten kan for eksempel få kortere lunte, ville gå ut oftere, være mer kontaktsøkende, ikke være like nøye med hygiene eller rett og slett bomme på kattetoalettet, sier Matsson.
Uønsket adferd som er helt naturlig
Katter er opptatt av territorium. De markerer revir på måter og steder som ikke alltid faller i smak hos eieren – spesielt ikke hvis den plutselig begynner å skvette innendørs.
En vanlig situasjon er at familier skaffet seg katten mens barna var små, forklarer Matsson.
– Når barna blir eldre, forlater de hjemmet i kortere eller lengre perioder – eller de flytter ut for godt. Det innebærer en stor forandring for den aldrende katten. Kanskje savner den vennen som plutselig ikke er der lenger. I et forsøk på å få kontakt, går den inn på rommet og markerer på en genser eller i sengen. Kattens eiere synes dette er ekkelt og en uting. Men adferden er altså et uttrykk for savn, sier hun.
Hvis katten i tillegg har utviklet demens, kan slike situasjoner oppstå uavhengig av hvor lenge familiemedlemmet er borte.
– Det er viktig at vi som katteeiere aksepterer utfordringene som følger med når katten blir eldre, akkurat som vi aksepterte dem da katten var kattunge. Det er vi som har valgt å ta katten inn i hjemmet vårt, og da fortjener den å bli forstått gjennom hele livet, sier Matsson.
Sist oppdatert: